Mer enn bare bær
Fra bringebærbusker til lokale frokostbord. Det er drømmen til Moe Gard i Øyer. Lokalt samarbeid og kompetanse muliggjør spennende matmangfold og tomme utsalgshyller.
På Moe Gard har det vært en travel sesong. På tross av mye regn har fire og et halvt tonn bær blitt godt utnyttet, mye takket være spennende produkter som fikk livets rett gjennom samarbeid og støtteordninger. Takket være midler ‘Mat fra Øyerfjellet’ fikk tildelt fra Innovasjon Norge, samt bistand fra Bjørn Hettervik ved Lysaker Gjestegård og Lina Dybdal ved Kulturstua i Ro, kunne Moe Gard begynne en ny og spennende reise.
-Jeg kan vel si at vinteren 2016 ble avgjørende for oss. Samarbeidet vi fikk etablert med tilgang på midler og kompetanse har utgjort hele forskjellen. Viktige brikker falt på plass og vi endte opp med 20 nye produktideer. Seks av disse er nå å finne i vårt sortiment. Responsen har vært god og vi er utsolgt for flere av produktene. Vi jobber med produkter som er differensiert fra det tradisjonelle for å tilby lokale beboere og besøkende til regionen noen annerledes. Eksempelvis bringebærsennep, sier Windy Kester Moe ved Moe Gard.
Produksjonsfasiliteter
Til nå har Moe Gard produsert produktene sine ved Lysaker Gjestegård. Drømmen er tilgang på større produksjonslokaler for å kunne øke kapasiteten å tilby mer kortreist mat.
-Jeg drømmer om et lokalt saftpresseri og bærmottak slik at regionen får bedre utnyttet lokale råvarer. Røros er et godt eksempel. De har etablert et bærmottak hvor man kan levere inn bær til safting og sylting. Bærene blir brukt til blant annet produksjon av is, øl og av lokale restauranter. Dette gir ekte og nære smaksopplevelser som folk står i kø for, sier Kester Moe.
Hun får støtte av Henning Holmbakken, næringsutvikler i Lillehammer-regionen Vekst.
-Historien til Windy viser at dersom man ønsker å etablere seg innen lokalmat så er det mulig. Det finnes tilgang på kompetanse, samarbeidsmuligheter og finansieringsordninger som muliggjør en satsing. Det man trenger er en sterk skapervilje og gjennomføringsevne. Og det viktigste av alt; markedet er her!
På LokalmatInspirator i HubLHMR den 18. oktober kan du høre brukerne på Moe sin historie frem til der de er i dag. Du får også høre Jenny Mosveen fra Vaffelstekeriet om sin reise og sine fremtidige ideer. Eldrid Rudland i Lillehammer Gudbrandsdalen Kunnskapspark forteller om erfaringene fra prosjektet «Gardsgründer» i Nord-Gudbrandsdal
Matauk: høst og høstetid
Høsten er over oss, og med den er mye av det naturen og landbruket gir oss klart for innhøsting. Vi får mange gode og ferske råvarer fra flinke bønder, og vi koker fårikål og spiser soppstuing. Men hvordan ta vare på disse gode råvarene gjennom hele året? Våre bestemødre syltet, saltet, tørket og hermetiserte kjøttet, frukten og grønnsakene, melka ble ystet og kjernet slik at vi hadde nok mat gjennom året. I dag har næringsmiddelindustrien tatt over denne rollen og gir oss konserverte og ferske produkter gjennom hele året. Fersk biff i februar? Ikke noe problem.
Den 7-9. oktober er det Mataukfestival på Lillehammer. Her får vi møte mange flinke matprodusenter. Etter hvert har vi fått mange lokalmatprodusenter som også videreforedler og konserverer sine råvarer, og vi får den beste sylte fra Gausdal Mat, ferske pølser fra Annis Pølsemakeri, gode oster fra Avdem Gardsysteri og bringebærsyltetøy fra Moe. Det spennende er at vi kunne hatt mye mer av det, fordi markedet roper etter disse varene hele året. Dagene og tidspunktene vi vil unne oss det ekstra gode måltidet blir flere og flere, og dekker snart hele uka og hele året. Kanskje med unntak av en periode i januar da lommeboka er tom og magen full.
Hva kan vi så gjøre for å få flere videreforedlede produkter ut til markedet? Tilgang på råvarer er ikke noe problem. Norsk landbruk er tross mye svartmaling fullt oppegående og kan levere kjøtt og melk. Butikkene vil gjerne ha produktene i sine hyller, bare tilgangen er stabil og forutsigbar. Det samme med kokkene. Distribusjon finnes, med Gudbrandsdalsmat sitt system og Tine sine biler. Det store hullet heter videreforedling. Det leddet der råvarene omgjøres til pølser, spekemat, ost, karbonade, syltetøy og andre godsaker. Der hvor edle råvarer kombineres med krydder og urter, kvernes, kokes, røykes og spekes og forvandles til delikatesser. Til produkter med en historie, ekthet og renhet. En magisk portal der vi får gullpris for varene i stedet for råoljepris. Et sted der lykkelig kunder finner noe som gjør lørdagsmiddagen til noe mer enn et matinntak.
Vi kan ikke bygge slike anlegg på hver en gard og i hver ei grend. Du skal tross alt opp i et stort volum før du kan dra nytte av et eget produksjonskjøkken. Her må det samhandling til! Hvis flere går sammen og etablerer et anlegg for deling av kapasitet. Med god fryse- og kjølekapasitet. Med mulighet for å lage pølser, koke, steke, røyke og modne. Det ønsker jeg meg til jul!
I mellomtiden; få med deg Matauk!
/Henning :)
Fremtidens entreprenører
I mars inngikk Lillehammer kommune en avtale med Ungt Entreprenørskap som sikrer kommunens skoler tilgang til en rekke programmer som gir elevene mulighet til å utvikle kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Programmene gir også barn og unge en forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet.
Vi som jobber med næringsutvikling i Lillehammer-regionene har tro på at et godt samspill mellom skole, nærings- og arbeidsliv, samt andre deler av lokalsamfunnet, kan bidra til en mer virkelighetsnær utdanning. Vi tror ikke minst at et slikt samarbeid kan gi elever innsyn i ulike arbeidsprosesser, kunnskap om arbeidslivet og en bredere forståelse for hvor mye entreprenørskap har å si for lokalsamfunnet. Fremtidens entreprenører både bør og kan formes tidlig!
Fredag 22. september hadde elevene i fjerde klasse på Buvollen skole en skoledag litt utenom det vanlige. De hadde nemlig programmet "Vårt lokalsamfunn" fra Ungt Entreprenørskap på timeplanen. Skoledagen ble åpnet av ordfører Espen Granberg Johnsen, som fortalte om hvordan en ordførers hverdag er, samt hvilket ansvar en kommune har.
Resten av skoledagen hadde Henning Holmbakken, næringsutvikler i Lillehammer-regionen Vekst, ansvaret for. Han guidet engasjerte elever gjennom arbeid relatert til samfunnsutvikling og entreprenørskap. Kunnskap om og forståelse for forentreprenørskap er viktig i dagens samfunn, og forventes å bli enda viktigere i fremtiden. Kanskje har også noen av elevene på Buvollen skole både evne og vilje til å skape fremtidige arbeidsplasser. Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap er viktig i denne sammenhengen.
Hva kan man gjøre i høstferien?
Har du ikke landet planene for høstferien enda? Da kommer kanskje denne bloggposten godt med. Det er faktisk ganske mye du kan bruke høstferien på - i alle fall hvis du legger årets høstferie til Lillehammer-regionen. Familieparker, actionfylte opplevelser, gode kulturopplevelser og fjellturer i terreng tilrettelagt for hele familien er bare noe av det du finner her.
Visit Lillehammer har laget en komplett oversikt over alle aktiviteter voksne og barn kan kose seg med i ferien. Du kan også laste ned programoversikten 'Barnas beste høstferie' her.
Det finnes også mange gode kafeer og restauranter du bør besøke. En varm kopp kakao etter fjellturen hører med! Oversikten over spisesteder i Lillehammer finner du her.
Nå bør planleggingen gå smertefritt :)
God høstferie!
Debatt: Lokalmat på bordet
Reiselivet i Innlandet melder om rekordsommer når det gjelder besøkende, både når det gjelder norske og utenlandske gjester. Handelsstanden melder om rekordomsetning. Vi har fått en vanvittig profilering på NRK. Men hva møter våre gjester på matbordet og i matbutikken?
I Lom er det kø utenfor Baker ’n. I Ringebu må Anni åpne kafe fordi kundene vil ha det. På Hamar er fiskeriministeren imponert over Knutstad & Holen. På Bakken Øvre i Løten har bonden bygd «hotell» over grisehuset sitt som en gimmick for å markedsføre alle sine flotte produkter. På Lesja har Avdem åpnet butikk midt i turistvegen. Hva har vi å tilby i Lillehammer-regionen?
Antallet virksomheter i denne regionen som videreforedler lokale råvarer eller produserer delikatesser under benevnelsen «lokalmat» er forholdsmessig lavt sammenlignet med Nord-Gudbrandsdalen, Valdres og Hedemarken. Vi mangler ikke råvarer eller beiteområder. Vi mangler definitivt ikke et marked. Hotellene og restaurantene vil gjerne servere mer av dette. Butikkene vil gjerne ha mer i hyllene. Kundene etterspør det.
Vi har noen gode eksempler. Gausdal Mat har mange gode produkter. Det produseres honning av flere. Vi har hjorteoppdrett. Mat fra Øyerfjellet, der foreløpig fem gardbrukere i Øyer er med, er i startgropen. Gudbrandsdalsmat har kun fire medlemmer fra denne regionen, hvorav 2 er matprodusenter. Konklusjonen er at potensialet er til stede og det er stort!
Saken er da: Bør vi forsøke å øke denne videreforedlingen av lokale råvarer og i så fall, hva kan vi gjøre? En slik økning kan ikke vedtas i noe offentlig organ, men vi kan bedre noen rammebetingelser for at en slik utvikling kan skje.
- Det er de rette personene med gjennomføringskraft som er nøkkelen
- Videreforedling kan skje med bakgrunn i råvarer fra egen gard eller at man har avtale med lokale produsenter
- Vi kan stimulere enkeltpersoner eller flere til å se mulighetene i dette markedet og slik at de får lyst til å etablere slike virksomheter
- Vi kan tilby kompetanse og bistand slik at veien blir enklere. Altfor mange må lære av for mange egne feil og erfaringer under vegs
- Mulige finansieringsordninger må synliggjøres
- Eksisterende salgs- og markedskanaler må være enkelt tilgjengelig
- Det må være tilgjengelig produksjonskapasitet, enten i form av leieproduksjon eller leie av fasiliteter. Det kan ikke bygges mange produksjonsanlegg som brukes i en begrenset periode
Av: Henning Holmbakken, næringsutvikler i Lillehammer-regionen Vekst
Gründerdrømmer?
Du har kanskje både lest og hørt om HubLHMR? Spørsmålet du sitter igjen med er kanskje hva er egentlig HubLHMR?!
Jo! HubLHMR huser entreprenører og kreative sjeler midt i hjertet av Lillehammer. Hub'en tilbyr arbeid- og møteplasser, og jobber for at Hub’en skal være en katalysator for deg som er entreprenør, ønsker å starte bedrift, jobber freelance, pendler etc. Hub'en har gode og tilrettelagte fasiliteter, kombinert med et godt miljø. Se en kort film ved å klikke på bildet!
Hver måned arrangeres også Hub.Pub for at du som student, gründer, ansatt i etablert næringsliv eller bare generelt ønsker et større nettverk skal kunne mingle og utveksle ideer med andre i en uformell møtesetting. Følg HubLHMR på Facebook for å holde deg oppdatert på kommende arrangementer. Du kan også melde deg inn i Hub.News for å få siste nytt om hva som rører seg!
Er du nysgjerrig på gründertilværelsen? Stikk innom Hub'en å slå av en prat.
Er du på Instagram? Da bør du følge oss der. Del gjerne dine bilder med oss ved å tagge @lillehammer_regionen og #lillehammerregionen (eller #mittlillehammer, #mittøyer #mittgausdal). Vi gleder oss til å se deres blinkskudd. Det er fantastisk fotovær om dagen! Ut å knips :)
Noe for enhver smak
I Gågata i Lillehammer finner du mange koselige steder å spise og drikke. Restauranter, utekafeer eller gastropub. Det finnes noe for enhver gane i Lillehammer sentrum. Se et utvalg av dem her!
Jakten-bonde kokker med Wenche
Sondre Stubrud fra Øyer, er kjent fra Jakten på kjærligheten. Selv driver han med både melkekyr, sau og gressproduksjon. På God Morgen Norge forrige uke disket han opp med biff fra «grassfed» storfe, det vil si at de bare har spist gress. Han er opptatt av norsk kjøtt, og kunne lære Wenche litt av hvert om kjøttets opprinnelse. Han gir også tips til hvordan du kan steke en god biff. Klikk på bildet for å se hele klippet :)
Bilde: TV2
Mat fra Øyerfjellet
Mat fra Øyerfjellet arrangerte i helgen matmarked på Pellestova Hotell Hafjell. Det ble en kjempesuksess med rekordomsetning og bør snarlig gjentas. Det finnes et stort potensial til å få frem flere lokale matprodusenter, og det er allerede mange gode produsenter i gang. Skulle du ønsker tilgangen på kortreist mat var større i regionen? Vet du kanskje om noen ønsker å starte produksjon, men ikke kommer i gang? Tips oss gjerne.
