Til næringslivet i en krevende tid!

Det er vanskelige tider for Norge når koronaviruset sprer seg. Så også for store deler av næringslivet. Jeg har ikke hatt kontakt med noen næringer som ikke er berørt av koronaviruset, selv om det selvfølgelig gir ulike utslag. Mens dagligvarebutikkene har fullt kjør og er en del av den svært viktige matvareforsyningen i Norge, har store deler av varehandelen for øvrig opplevd full stopp i salget. Reiselivet var blant de aller første som fikk merke at etterspørselen falt bort, og siden har man i mange bransjer opplevd at etterspørselssiden har falt bort.

Statlige støtteordninger gir håp

Med tilnærmet null etterspørsel, sier det seg selv at inntekten også blir tilnærmet null, og de fleste bedrifter vil slite økonomisk svært raskt. Heldigvis har Stortinget, etter tett dialog med partene i næringslivet, kommet opp med solide tiltak som vil avhjelpe noe på økonomien. Staten tar en større del av permisjonsregningen, de ansatte får en større utbetaling i permisjonsperioden og det skal gis statlige lånegarantier, for å nevne noe. Vi har en samleside der vi forsøker å holde næringslivet oppdatert på hvilke ordninger som kommer på plass, inkludert relevante linker til eksterne nettsider som gir mer utfyllende informasjon.

Selv med alle de statlige ordningene, er det ikke alle bedriftene som kommer gjennom krisen. Det må vi være forberedt på. Husleie, strøm og forsikring er blant kostnadene som ikke faller bort, selv om vi eksempelvis ser prisverdige initiativer fra gårdeiere som reduserer husleia og utsetter innbetalingstidspunktet. Når det er sagt skal vi huske på at også gårdeiere har behov for inntekter for å dekke sine kostnader.

Som forbruker kan du bidra til å holde hjulene i gang

Hva kan så den enkelte forbruker gjøre i den vanskelige situasjonen? Min klare oppfordring til de av dere som føler de har økonomi til det i disse usikre tider, er å fortsette å bruke penger. Og gjøre det lokalt. Lillehammer Sentrum Drift og vi i Lillehammer-regionen Vekst har et felles initiativ der vi ønsker å synliggjøre de butikkene og restaurantene i regionen som tilbyr sikker hjemkjøring. Vi håper dette vil være et godt tilbud for de som sitter hjemme i karantene eller isolasjon, eller ganske enkelt ikke ønsker å gå ut i disse tider, og at det også kan bidra til å dra hjulene litt i gang igjen. Sjekk ut Facebooksiden "Få varene kjørt hjem i Lillehammer-regionen" og Lillehammer Sentrum Drift sin oversikt over medlemmer som tilbyr hjemkjøring.

Dette kan også være en mulighet for å tenke nytt om markedsføring. Tur.Digital har skrevet ned sine fem tips til markedsføring i disse koronatider. Jeg vil særlig nevne punkt 2 som handler om muligheten for å dekke nye behov.

Jeg skal være ærlig å si at vi famler litt i disse dager. En kommune sitter ikke på en pengebinge som vi kan øse utover når brede deler av næringslivet sliter – selv om det akkurat nå hadde vært fantastisk. Vi er helt prisgitt hva som kommer av ordninger fra statlig hold når det gjelder økonomisk bistand til enkeltbedrifter. For oss er det i en slik situasjon helt avgjørende å være oppdatert på de statlige ordningene som finnes, slik at vi kan være gode sparringspartnere for næringslivet.

For mange er det tiden for å se framover

Samtidig ønsker vi å bidra til at næringslivet ser framover, og tenker på hvordan omsetningen igjen kan komme i gang. Fremover vil vi blant annet sette i gang en Webinar-rekke, der vi gir regionens næringsliv litt faglig input, samtidig som vi legger opp til dialog rundt muligheter aktører ser framover. Kanskje kan i hvert fall noen bedrifter få noe positivt ut av situasjonen på sikt. Det ville gledet oss. Fossekall har i et innlegg oppfordret sine kunder og andre til å holde fokus fremover også i disse tider, og skriver blant annet: "En dag er coronakrisen over og du må ha en plan for hva du da skal gjøre". Det kan virke vanskelig akkurat nå for mange, og for noen er det umulig, men å bruke rolige dager til å tenke framover vil for de fleste være en god idé.

Vi i Lillehammer-regionen Vekst er tilgjengelig for spørsmål og også ideer til hva vi bør gjøre som kommunale næringsutviklere. For de av dere som har tanker om utviklingsarbeid også etter at koronaviruset ikke lenger stopper samfunnet helt (for vi kommer dit en dag, det er viktig å huske på), så er vi også veldig interessert i å diskutere det.

Hilsen,

Eirik Haagensen, næringssjef i Lillehammer-regionen

 


En attraktiv kulturregion

Folk vil bo i Lillehammer-region

Til tross for at kommentarfeltene på sosiale medier flommer over av negativitet, viser befolkningstallene som kom fra SSB 20. november at folk vil bo i regionen. Total befolkningsvekst siste 12 måneder for regionen samlet er på 242 personer, noe som tilsvarer 0,59 %. Omtrent på landsgjennomsnittet på 0,62 %.

Lillehammer kommune leder an i veksten

For Lillehammer kommune isolert sett var veksten site 12 måneder på tett oppunder 0,96 %, tilsvarende en oppgang på 270 personer. Langt over landsgjennomsnittet, og også en stor økning sett i et historisk perspektiv. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst (12-månedersvekst) de siste 20 årene har vært på 0,66 %.

Vi vet at Lillehammer er en sterk merkevare, både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet også at Lillehammer har kvaliteter som mange setter pris på. Verdens beste skiløypenett i disse dager, en flott gågate i spissen for et attraktivt sentrum og en by med stor aktivitet innen kultur og idrett. Kvaliteter som i sum gjør Lillehammer unik i norsk sammenheng.

Befolkningsvekst Mjøsa rundt

Det er alltid fristende å gjøre en sammenlikning med de andre storkommunene rundt Mjøsa. Både fordi de er relativt like som Lillehammer i størrelse og demografi, men selvfølgelig også fordi det alltid trigger nysgjerrigheten litt ekstra så se hvordan vi ligger an i forhold til naboene. For de fire kommunene ser tallene slik ut for siste 12 måneder:

  • Ringsaker 1,02 %
  • Lillehammer 0,96 %
  • Hamar 0,46 %
  • Gjøvik -0,19 %

Ringsaker hadde i årene 1998 til 2016 en årlig vekst på 0,38 %, men har de siste 3 årene hatt en gjennomsnittlig vekst på 1 %. Et tydelig trendskifte for Innlandets største kommune, og et klart tegn på at kommunens satsing på vekst og utvikling gir resultater.

Når det gjelder Hamar hadde de en veldig sterk vekst for tre til fire år siden, mens veksten den siste tiden har vært mer moderat. Om den relativt lave veksten er av midlertidig karakter eller om det er mer langsiktig trend er vanskelig å si. Også Lillehammer opplever tidvis en svært lav vekst, og opplevde senest 1. kvartal i år en 12-månedersvekst nede på 0,15 %.

Gjøvik er den eneste av de store kommunene som opplever befolkningsnedgang, og får kanskje kjenne litt på baksiden av medaljen etter at de i 2017 opplevde sterk befolkningsvekst da de ga studenter 3000 kroner for å melde flytting. Når det ble kjent at det var en slik ordning på Gjøvik, fikk jeg forespørsler om ikke vi burde gjøre det samme på Lillehammer. Heldigvis konkluderte vi raskt med at dette er en dårlig løsning, siden du skaper en midlertidig boost, men får smellen senere om ikke tiltaket varer evig.

Hva kreves framover?

Vi får gjort lite med det som har skjedd, men kan selv skape framtiden. Så hva skal til for at Lillehammer-regionen fortsatt skal være et attraktivt sted å flytte til og bli boende i? Hadde svaret på dette spørsmålet vært enkelt, så hadde jobben min vært overflødig, men jeg drister meg likevel til å peke på tre sentrale elementer:

  1. Vi må bli flinkere til å fortelle de positive historiene og få fram alt det positive som skjer. Negativitet får mye mer plass i GD og i kommentarfeltene i sosiale medier enn situasjonen egentlig skulle tilsi
  2. Vi må finne de gode løsningene med ny E6 gjennom kommunene. Dette betyr at E6 må legges slik at Gausdal Landhandleri får utviklingsmuligheter og blir værende, den svært verdifulle grusressursen må utnyttes parallelt med og etter byggeperioden, Statnett må finne annen plassering for sin trafostasjon enn det mest attaktive næringsarealet på Hovemoen og vi må lykkes med å tiltrekke oss de rette aktørene som kan ta i bruk disse næringsarealene
  3. Vi må fortsette å være en kultur- og idrettsregion med bredde og kvalitet. Lillehammer har stabilt ligget på toppen blant norske kulturkommuner, og få regioner i Norge slår Lillehammer når det gjelder idrettsarrangementer. Både kultur og idrett bidrar sterkt til denne regionens attraktivitet som bosted, og slik må det fortsette å være.
Dølajazz er blant mange kulturarrangementer på Lillehammer som bidrar til befolkningsvekst

Les om arrangementsmåneden mars 2019, som blir overgått i 2020

Les om den mangfoldige kulturregionen Lillehammer

Hvorfor 12-månedersvekst?

Befolkningstallene i en studentregion som Lillehammer varierer mye fra kvartal til kvartal. Det er eksempelvis alltid slik at 2. kvartal har befolkningsnedgang, mens 3. kvartal har befolkningsøkning. Dette fordi en god andel av studentene melder flytting til regionen når de begynner på høsten og tilsvarende melder flytting fra regionen når de slutter på våren. Når vi derimot ser på en periode på minst 12 måneder vil slike kvartalsvise forskjeller jevnes ut.

Denne bloggposten er skrevet av næringssjef Eirik Haagensen


Lillehammer kino er nyoppusset og fremstår svært attraktivt for filminteresserte. I tillegg har kinoen Norges mest moderne miksekino

Tilskudd fra filmregionen Lillehammer?

Film har vært en viktig satsing innen næringsutvikling i Lillehammerregionen
i flere år. Satsingen har bidratt til et solid filmmiljø og at regionen har
vært innspillingssted for et stort antall filmer og serier. Den mest kjente
blant disse er Lilyhammer, men mange andre kjente produksjoner har hatt hele
eller deler av innspillingen i regionen.

I tillegg til mange dyktige filmarbeidere, har Lillehammer by Norges mest moderne miksekino. I den ene salen på Lillehammer kino mikses lyden til et stort antall filmer hvert år. Aller mest oppmerksomhet skapte det når Karpe var her for å bidra til lydmiksingen til deres film Adjø Montebello.

Med film som sentralt element i regionen, hører selvfølgelig en filmfestival med i tilbudet. Og med tanke på at vi har den nasjonale filmskolen i regionen, er vel ingenting mer naturlig at det er snakk om en studentfilmfestival. Amandus-festivalen arrangeres neste gang i april 2020.

Amandus-festivalen arrangerer fra 1.-4. april 2020. Film er en viktig satsing i Lillehammerregionen

Les mer om filmsatsingen spesielt og kulturnæringer generelt.

En del av satsingen dreier seg om strategisk rettede tilskudd til film. I samarbeid med Filminvest har Lillehammerregionen i disse dager utlyst to tilskudd som har til hensikt å styrke regional filmnæring og -produksjon.

PRODUKSJONSTILSKUDD FILM

Det ene tilskuddet på inntil kr 150 000,- er et tilskudd som skal gå til produksjon.  Tilskuddet er ment å styrke søkerens mulighet til å drive næringsvirksomhet innenfor sitt felt. For å kvalifisere for tilskudd må søker vise i søknaden at tilskuddet vil ha stor betydning for realiseringen av prosjektet det søkes støtte til. Ved vurdering av søknader, vil Lillehammerregionen vektlegge prosjektets verdiskapningseffekt, kommersielle potensial og potensial for utvikling av filmbransjen i Lillehammerregionen (Lillehammer, Øyer, Gausdal). Prosjekter for barn og unge og samarbeidsprosjekter mellom flere regionale filmaktører er særlig ønskelig.

TILSKUDD TIL PROSJEKTUTVIKLING FILM

Det andre tilskuddet er et utviklingstilskudd for prosjekter i tidlig fase/idéstadiet. Tilskuddsordningen har som formål å stimulere næringsvekst i Lillehammer. Prosjektidéen som grunnlag i søknaden må være formulert på 1 side og inneholde: Forfatter, grunnide/premiss, halv sides pitch, samt hvilken tilknytning til Lillehammer prosjektet har. Det siste er en forutsetning, enten gjennom at de som utvikler prosjektet har sitt daglige virke her, eller bruker byen som location.

Midlene skal
stimulere til ide- og prosjektutvikling, og prosjektene som støttes skal ikke
ha hentet støttet fra noen andre. Idéen/prosjektet skal være definert som
helaftens fiksjon-/dokumentarfilm for kino eller fiksjon-/dokumentarserie for
tv.

Søkeren må være
bosatt og virke i Lillehammerregionen. Søkeren må være profesjonell, dvs. bør
ha/eller hatt minimum en helaftens spillefilm eller serie i produksjon, eller
dokumentert kompetanse/yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen.

Søknadssummen er kr
40 000,-. Tilskuddsordningen har inntil har 2 tildelinger høsten 2019.
Tildelingen er såkalt ”soft money”. Det vil si at det ikke stilles krav til
tilbakebetaling, men det skal skrives en kort rapport om status og
prosjektmidlenes bruk. Lillehammer kommune skal også krediteres ved
distribusjon.

For å få vite mer mer om begge ordningene, les mer på Filminvest sin hjemmeside.


Folkehav på hagefest under Sikkerhetsfestivalen

IKT-hovedstaden Lillehammer

For et par uker siden var Lillehammer fylt av informasjonssikkerhetseksperter. Over 2000 mennesker deltok på Sikkerhetsfestivalen og Cybermaktkonferansen, og GD benyttet anledningen til å utrope Lillehammer til Norges IKT-hovedstad – i noen dager.

850 deltakere fra IKT-næringen på Sikkerhetsfestivalen var samlet til hagefest på Scandic Lillehammer
850 personer samlet til hagefest på Scandic Lillehammer under Sikkerhetsfestivalen

Lillehammer er per i dag ikke en by som er kjent, verken nasjonalt eller internasjonalt, for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Et godt utgangspunkt er å stikke fingeren i jorda og erkjenne dette. Samtidig mener vi i Lillehammer-regionen Vekst, sammen med IKT-næringen selv, at det er liten grunn til at vi ikke skal ha en tydeligere posisjon. For mange fakta er med oss.

Sterk vekst i IKT-næringen

I perioden 2015-2018 økte antall sysselsatte i privat IKT-næring i Lillehammer ifølge SSB med 34,2%. Det tilsvarer en økning på 152 personer til 597. For å sette det litt i perspektiv, så utgjør sysselsettingen innen IKT-næringen 6 % av privat sysselsetting i Lillehammer, sammenlignet med tilsvarende tall på landsbasis 3,4 %. Også veksten er formidabel sammenlignet med landsgjennomsnittet på 11 %.

I tett samarbeid med næringen selv, har vi opprettet Lillehammer IT. Under denne paraplyen samler IKT-næringen på Lillehammer seg om felles profilering, rekruttering og prosjekter. Målsetningene er at næringen skal ha en tydelig posisjon nasjonalt, øke rekrutteringsgrunnlag for bedriftene og øke verdiskapingen gjennom felles prosjekter.

Sikkerhetsfestivalen 2019

Første gang Lillehammer IT sto samlet var under Sikkerhetsfestivalen. Sikkerhetsfestivalen er noe mer enn en konferanse, derav navnet. Under Sikkerhetsfestivalen ble hele Lillehammer Sentrum tatt i bruk, og det var arrangementer på 9 ulike steder i sentrum. I tillegg var Stortorget fullt av aktivitet. En fantastisk måte å bruke byen på, ikke helt ulikt slik det gjøres under Litteraturfestivalen.

Bak Sikkerhetsfestivalen står Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF), sammen med en lang rekke aktører. Lillehammer kommune og Oppland Fylkeskommune er blant de sentrale samarbeidspartnerne. Sammen med Gjøvikregionen har Lillehammer og fylkeskommunen et langsiktig samarbeid om klyngeutvikling innen cybersikkerhet spesielt og IKT generelt. Les mer om Cybersikkerhetssatsingen i en tidligere blogg

Norsk Hydro snakker om cyberangrep under SIkkerhetsfestivalen 2019 i IKT-hovedstaden Lillehammer
Stor og lydhør forsamling under foredraget til hackingrammede Norsk Hydro

En klynge i utvikling

En innfallsvinkel for å bygge klyngen er å styrke viktige nasjonale aktører som NTNU på Gjøvik og Cyberforsvaret på Jørstadmoen. Begge bidrar med mange arbeidsplasser og høy kompetanse. Like viktig er det at vi klarer å bygge et innovasjonsøkosystem rundt den sterke IKT-næringen, for å skape grobunn for nye idéer og selskaper. Vi skal ikke la den sterke veksten i privat sektor bli en hvilepute, men heller se det som starten på en lang vekstperiode.

Vi sees kanskje på Lillehammer under Sikkerhetsfestivalen 2020? Om vi lykkes med Lillehammer IT vil mange flere av de tilreisende neste år forbinde Lillehammer med IKT enn det vi opplevde i år. Er du interessert i mer innsikt i IKT-næringen i Lillehammer, så er det muligheter for å lære mer på frokostmøte 18. september.

Eirik Haagensen,
næringssjef Lillehammer-regionen


Steve Aoki til Lillehammer

Om ikke overskriften trigger deg i særlig grad, er du ikke alene. Selv måtte jeg ty til Google første gangen jeg hørte at verdensstjernen Steve Aoki skulle komme til Lillehammer. Jeg hadde aldri hørt navnet.

Sektlederen

Bildene som kom opp etter google-søket gjorde meg ikke særlig klokere. Min første assosiasjon når bildene av Aoki kom opp var en mystisk sektleder. Om du lurer på hvorfor, så ber jeg deg google selv. Det er få sektledere som blir verdensstjerner, så jeg ønsket å finne ut mer av bakgrunnen for verdensstjernebegrepet. Det jeg fant overrasket meg.

EDM

Steve Aoki er en EDM-artist. Bak den for mange kryptiske forkortelsen skjuler seg ikke fullet så kryptiske Electronic Dance Music. De mest kjente norske EDM-artistene er også verdensstjerner, og bærer artistnavnene Kygo og Alan Walker. Blant store EDM-navn som er kjent for mange befinner også nå avdøde Avicii og David Guetta seg.

Større enn Kygo

Et søk på nettet gir mange rangeringer av EDM-artister. Den første jeg får opp ble lagt ut 12. juli 2018 på noe som heter festicket.com. Nå er ikke dette en kilde jeg kjenner og kan gå god for, men jeg tar likevel sjansen til å henvise til den. Som et lite skudd for norsk selvtillit, kan jeg starte med at verken Kygo eller Alan Walker er på listen. På sjuende plass dukker derimot Steve Aoki opp. Superenkel forskning tilsier derfor at det er større å få Steve Aoki til byen enn Kygo. Og det hadde vært ganske stort.

Steve Aoki på Lillehamemr 11.mai
Steve Aoki med flere på Birkebeineren Skistadion 11. mai

Pass deg for bløtkaker!

Som verdensstjerne har selvfølgelig Steve Aoki lagt til seg noen stjernenykker. Av en eller annen grunn synes han det er relevant å bruke konsertene sine til å kaste bløtkaker på publikum. Det fremstår noe uklart hvorfor han mener dette er en god idé, men som god kunstner beskriver han det selv som «a tool of expression».

11. mai kommer Aoki til Lillehammer

11. mai kommer altså verdensstjernen til Lillehammer, og skal spille på Birkebeineren Skistadion. Som en del av konsertopplevelsen kan du også få med deg Deorro, El Papi, Djs From Mars, OKEY og Charlie Roennez. Kjenner du til Steve Aoki, er dette kanskje navn du også kjenner til.

Om du selv ikke er i målgruppen, har du kanskje en sønn eller datter, et barnebarn eller onkelbarn som digger Steve Aoki?

Billetter får du på Ticketmaster.

God konsertopplevelse!

Besøket fra den amerikanske verdensstjernen er et nytt tilskudd til kulturbyen Lillehammer, som allerede er rangert på 3. plass blant Norges kulturbyer. Lillehammer-regionen er nummer to blant Norges regioner. Dette har vi blogget om tidligere

Skrevet av: Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer


Arrangementer med blant annet Robert Johannson

For en arrangementsuke!

I Lillehammer-regionen er vi bortskjemt med store arrangementer, men ikke siden ungdoms-OL i 2016 har vi vel opplevd en like intens uke som den vi akkurat har gått inn. Og det etter en helg med både Inga-Låmi, Ungdomsbirken og Barnebirken.

Med all respekt for blant annet Trygve Skaug (onsdag) og Else Kåss Furuseth (lørdag) i Maihaugsalen, og en lang rekke kulturelle arrangementer for øvrig, det er idrettsarrangementene som peker seg ut for meg denne uken.

Les også: Kulturnæringsutvikler Øivind Pedersen har tidligere blogg om arrangementene som kommer på en snor i vår region

Arrangementsuken starter med kvalifisering Raw Air

Ukens arrangementer starter allerede i kveld med kvalifisering i Raw Air i Lysgårdsbakkene. Med Lillehammers egne Robert Johansson og Maren Lundby henholdsvis i ledelsen og 0,2 poeng unna ledelse, er det ekstra stor spenning knyttet til hvordan det går på Lillehammer. Og kvalifiseringen teller med i sammendraget, så den er ikke noe mindre viktig enn det som skjer tirsdagen. Gutta hopper fra 1730, mens jentene starter 2030.

Spennende kvartfinale i ishockey

Klokken 19 i kveld braker Lillehammer og Frisk/Asker sammen til ny kvartfinale i Eidsiva Arena. Kanskje har du vært og sett guttas kvalifisering i Lysgårdsbakkene før du går over Lysgårdsjordet og ned til det som med stor grad av sannsynlighet blir en jevn batalje. Begge kampene så langt har blitt avgjort i sudden death, og den siste kampen ble ikke avgjort før i 6. periode. Lillehammer har vist seg sterke, og trenger all den støtte de kan få av publikum denne kvelden.

Kan Robert og Maren vinne på hjemmebane?

Tirsdag er det hovedrenn for både menn og kvinner i Raw Air. Det blir blant annet lekeområde for barn og konsert med Black Ice, i tillegg til selvfølgelig verdens beste kvinnelige og mannlige hoppere. Med Lillehammers egne hoppere i spissen. Arrangementet starter kl 17.00, og holder på til et godt stykke ut på kvelden. Så her er det bare å ta med seg norske flagg, godt humør og masse engasjement og møte opp. Har du bart eller musefletter, kommer du til og med inn gratis.

Den store Birken-helgen er full av arrangementer

Til helgen er det stor Birken-helg. Allerede fredag starter det med Turbirken, Skøytebirken og Stafettbirken. Nesten 200 lag er påmeldt Stafettbirken, og i forkant av stafetten arrangerer vi, sammen med NHO Innlandet og Birken, et næringslivsseminar. Det blir korte innlegg fra reiselivsjef Ove Gjesdal, filmkommisjonær Linda Steinhoff og Birken-sjef Eirik Thorbjørnsen, det blir enkel servering og gode samtaler med næringslivskollegaer. Seminaret begynner 10 på Birkebeineren Skistadion, og etter seminaret ser vi på innkomsten av Skøytebirken og Stafettbirken - om du ikke har tenkt å gå Stafettbirken selv. Seminaret er gratis, men krever påmelding.

Lørdag 16. mars er selveste Birken-dagen. Det er da den historiske skituren til birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka i 1206, der kongssønnen Håkon Håkonssøn ble reddet fra baglere, blir gjenskapt. Riktignok i feil retning av hvordan turen gikk i 1206, og med helt annet utstyr og med verdens beste skispor til skiene. Les mer om Birken-historien. Birken samler også i år mange tusen deltakere i sine arrangementer, og om vi baserer oss på værmeldingen blir det en fantastisk tur over fjellet.

Vi er inne i en begivenhetsrik uke for dem som er glad i idrett. Er du ikke det, sjekk ut programmet i Maihaugsalen, i Litteraturhus Lillehammer eller besøk et av regionens museer. Uansett hva du velger å gjøre, ha en fantastisk uke!

 

Med forventningsfull hilsen,

Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen


Satsing på Cybersikkerhet gir resultater

Et av de viktige satsingsområdene innen næringsutvikling i Lillehammer-regionen er IKT og Cybersikkerhet. Noen vil påpeke at cybersikkerhet er et håpløst ord som blander engelsk og norsk, og noen fagfolk vil mene at begrepet er misvisende. Når vi har valgt å bruke ordet er det fordi regjeringen bruker det i sine offisielle dokumenter, og det også henger sammen med ordbruken til de sentrale aktørene i regionen, nemlig Cyberforsvaret og NTNU.

Tidligere blogger om digitalisering, koding og E-sport.

Hva er cybersikkerhet?

I dagligtalen til folk flest brukes cybersikkerhet rimelig synonymt med IKT-sikkerhet og informasjonssikkerhet. Uansett definisjon er realiteten at vi i et stadig mer digitalt samfunn, utsetter oss for stadig flere digitale trusler. Truslene må håndteres, både ved at hver enkelt er bevisst hva de kan gjøre og ikke minst at vi bygger samfunsstrukturer som kan håndtere trusler på makronivå.

Cybersforsvaret er grunnlaget for cybersikkerhetssatsingen

I Lillehammer-regionen er basisen for satsing på cybersikkerhet Cyberforsvaret (CYFOR) på Jørstadmoen. CYFOR er en forsvarsgren i Norge på linje med marinen og hæren, og det er all mulig grunn til å tro at at CYFOR blir viktigere de kommende årene, i takt med at det forventes økning i digital krigføring. Allerede i dag er hovedkvarteret til CYFOR på Lillehammer, men det er fortsatt stor spenning knyttet til hvor mange arbeidsplasser det til slutt vil være her. Regjeringen har vedtatt at en større del av personalet skal samles her, men det gjenstår både klare politiske signaler om iverksettelse og investeringsmidler til nye bygninger for at det skal kunne realiseres.

Samarbeid med Gjøvikregionen og Oppland Fylkeskommune

Vår satsing på cybersikkerhet gjøres i tett samarbeid med Gjøvikregionen og Oppland Fylkeskommune. Gjøvik har et stort cybersikkerhetsmiljø på NTNU, herunder Center for Cyber and Information Security. Et internasjonalt miljø, som samarbeider med sentrale aktører både innenlands og utenlands. Norsis befinner seg også på Gjøvik. Norsis er en forkortelse for Norsk Senter for Informasjonssikring, og gir informasjon om trusler, råd om forebygging og hjelp for dem som blir utsatt for kriminalitet og krenkelse på nettet.

Langsiktighet er viktig

Satsingen på cybersikkerhet er langsiktig. Styrkingen av CYFOR skjer gradvis, men krever at regionens politikere er på hele tiden for at de riktige signalene skal komme fra regjeringen. Samtidig må vi som administrasjon være tett på CYFOR her lokalt, for å gjøre det vi kan for å tilrettelegge slik at det blir enkelt for ansatte i CYFOR å flytte til Lillehammer.

Den langsiktige satsingen på cybersikkerhet handler om mer enn bare Cyberforsvaret. Målsetningen er at vi over tid også skal få en betydelig økning i arbeidsplasser også utenfor Forsvaret. Helt konkret vil jeg under komme inn på to konkrete prosjekter som er ferd med å materialisere seg, nemlig Sikkerhetsfestivalen og Kommune-CSIRT.

Sikkerhetsfestivalen 2019

26.-28. august 2019 arrangeres Sikkerhetsfestivalen 2019 på Lillehammer. Målsetningen er at dette blir starten på en årlig tradisjon, der cybersikkerhetsmiljøet i Norge samles på Lillehammer. Utgangspunktet for festivalen er Norsk Informasjonssikkerhetsforum sin årlige høstkonferanse. De ønsket å gjøre noe annerledes siden konferansen er 25 år, og valgte seg Lillehammer for å arrangere en sikkerhetsfestival. Bakgrunnen for valget er kombinasjon av en kompakt by med god overnattingskapasitet, og det fakttum at vi er en region som satser på cybersikkerhet. En slik festival er strategisk svært viktig for oss som region.

Jeg var nylig på programkomitemøte for festivalen, og ble imponert over at det var levert 140 innspill til konkrete programposter. Mange hundre mennesker samles på Lillehammer for å lære om og diskutere cybersikkerhet i august. Sjekk ut festivalen på www.sikkerhetsfestivalen.no og les om den i Computerworld.

Kommune-CSIRT - cybersikkerhet i kommune-Norge

Nylig bevilget Oppland Fylkeskommune 8 millioner kroner til etableringen av Kommune-CSIRT. For de fleste et intetsigende begrep, så jeg skal prøve å forklare. CSIRT står for Computer Secutiry Incident Response Team og handler i dette tilfellet om å ivareta digital sikkerhet i kommune-Norge. Alle norske kommuner behandler store mengder sensitiv informasjon om sine innbyggere, og i tillegg vil flere deler av tjenestetilbudet til en kommune kunne bli slått ut av dataangrep. Alle kommuner må derfor tenke på cybersikkerhet, og håndtere mulige og faktiske trusler. En normal norsk kommune er for liten til å gjøre dette, og det er også for enkelt å legge ansvaret på teknologileverandørene. Derfor har Lillehammer og Gjøvik kommuner, med god støtte av Fylkesmannen i Oppland underveis, over tre år jobbet for å få etablert en Kommune-CSIRT. Nå ser det ut som vi har kommet til det punktet der vi kan realisere.

Antall arbeidsplasser et slikt senter vil gi til Lillehammer- og Gjøvikregionen er for tidlig å si noe om. I første omgang vil selskapet ha 3-4 ansatte, men dette vil forhåpentligvis øke relativt raskt. Like viktige er det likevel at en Kommune-CSIRT blir en ny bærebjelke i regionens satsing på cybersikkerhet.

 

Med sikker hilsen Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen

 

 


Kulturnæringene bygger Lillehammer-samfunnet

Noen vil sikkert mene at alle typer næringsvirksomhet bygger samfunn, og at overskriften slik sett blir en trivialitet. Likevel vil jeg påstå at kulturnæringer som oftest har en ekstra dimensjon, som gjør at nettopp disse næringene bidrar ekstra til samfunnsutviklingen. Denne dimensjonen handler om at næringene skaper opplevelser for de folkene som bor i samfunnet, det vil si slike som deg og meg.

Kunnskapsverket, et nasjonalt senter for kulturelle næringer, lokalisert på Lillehammer, avgrenser i en rapport fra 2015 kulturnæringer til "bedrifter/entreprenører og verdikjeder innen følgende bransjer: film (inkludert dataspill), musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur." Jeg skal i denne bloggen komme inn på hvor sterke flere av disse bransjene er i Lillehammer, og hvilke muligheter dette gir.

Musikk - Limpi, en internasjonal spydspiss

Lillehammer Institute of Music Production and Industries, forkortet Limpi, hadde oppstart i september 2018. Skolen omtales gjerne som pophøyskolen, og er unik i sitt slag i Norge. Sannsynligvis også i Europa, kanskje også i hele verden. Høyskolen skal i løpet av ett studieår utvikle talentfulle artister, låtskrivere og produsenter til å bli fremtidens stjerner.

Da vi nylig var på besøk hos Limpi i de nyoppussede lokalene i Kirkegata, midt i Lillehammer sentrum, fikk vi ikke bare se kule lokaler. Primus motor og gründer, Magnus Beite, kunne også fortelle om en suksessfull oppstart som har blitt lagt merke til i Norge og verden. Studenter ved skolen har allerede rukket å gjøre seg bemerket ved å ha skrevet den offisielle Idol-låta, og studentene ved skolen har i løpet av få månedere laget 400 låter. I følge de som har kunnskap om slikt, har mange av dem svært god kvalitet.

Bransjenettstedet Music Norway er blant dem som har omtalt stjernelaget som står bak Limpi. Artisten Espen Lind, produsenten Amund Bjørklund og ikke minst Tor Erik Hermansen i Stargate var sentrale i oppstarten, og i følge Magnus Beite er det nå stor interesse fra kjente nasjonale og internasjonale for å bidra som mentorer.

Limpi legger opp til at studentene skal samarbeidet. Konkurrentene er ikke de andre studentene ved høyskolen, men hele verden. Lykkes en av medstudentene er det bra for alle. Kanskje åpner det dører for andre.

Film - en langsiktig satsing

Satsingen på filmbransjen har pågått lenge i Lillehammerregionen. I dag ser vi klare effekter av satsingen gjennom sterke enkeltaktører, stor bredde i miljøet og god samarbeidsånd. Som for studentene på Limpi, er samarbeid også en viktig suksessfaktor for filmmiljøet. Det offentlige har gjennom mange år bidratt med støtte både til samarbeidsarenaer og til enkeltprosjekter, og filmmiljøet gjør seg bemerket nasjonalt og internasjonalt.

I Filmbanken, beliggende på motsatt side av Stortorget for allerede omtalte Limpi, er mange av aktørene samlet. Ved Stortorget ligger også Lillehammer kino, som i tillegg til ordinære filmvisninger, og huser en av verdens råeste miksekinoer. I sal 3 på Lillehammer kino mikses nå lyden til mange av de mest suksessfulle norske filmene, og også internasjonale produksjoner har fått opp øynene for fasilitetene som The Lipp kan tilby.

I 2018 gjorde Filmbin stor suksess med filmen Los Bando. Jeg fikk selv gleden av å være til stede på premierevisningen under Berlinalen i februar, og det ble en opplevelse for livet. 1000 barn fylte en sal i Das Haus der Kulturen der Welt, og så filmen med live dubbing. Live dubbing var for meg en ny opplevelse, og jeg oppfattet det hele som svært monotont. Tidvis følte jeg nesten med de tyske barna som måtte se filmen på denne måten, men jeg skjønte raskt at filmen gjorde stort inntrykk på barna. Høylytt latter, applaus og andre positivt ladde uttrykksformer var gjengangeren, og etter filmen var det lang kø for å få stille regissør og skuespillere spørsmål. Turen til Berlin motiverte meg til denne bloggposten. Etter dette har Los Bando gått sin seiersgang rundt i Europa, med en imponerende rekke priser.

Lillehammer som lokasjon for innspillinger er også et satsingområde som gir resultateter. Lilyhammer er mest kjent, og også mest suksessfull, men faktum er at Lillehammer er populært sted for en rekke innspillinger. Denne uken kommer et tysk produksjonsteam til Lillehammer, for å se på fasilitetene der de senere skal spille inn en TV-serie for tysk ZDF. Og med en filmkommisjonær på plass, og en profilerings- og kompetanseplattform i Lillywood, ligger alt til rette for mange produksjoner på Lillehammer. De fleste drar veksler på lokal kompetanse.

Lillehammer - Unesco City of Literature

Når vi snakker om kulturnæringer og Lillehammerregionen kan vi ikke glemme litteratur. I 2017 ble Lillehammer Unesco City of Literature, som både anerkjenner at Lillehammer by og regionen rundt er sterke på litteratur. I tillegg viser det at Lillehammer har varslet ambisjoner om hva vi skal få til i fremtiden. Øivind Pedersen har tidligere blogget om hva det vil si å være Unesco Creative City.

Kjernen i litteraturbyen Lillehammer er selvfølgelig Norsk Litteraturfestival. Festivalen som hadde 20-årsjubileum i 2015, er Nordens største litteraturfestival og et møtepunkt for alle som er opptatt av litteratur i Norge. Litteraturfestivalen het opprinnelig Sigrid Undset-dagene, selvfølgelig oppkalt etter byens egen nobelprisvinner. Med Bjørnsons Aulestad noen kilometer unna i Gausdal, er det klart at både historisk og i samtiden er litteraturen sentral i vår region.

Fabrikken - en smeltedigel for kulturnæringer

Fabrikken er en co-working arena for kreative og kulturbaserte næringer. I forbindelse med det årlige Fabrikken-seminaret i september, blogget jeg om co-working og Fabrikken. I bloggen sto blant annet følgende: "Coworking-miljøer gir mulighet til å jobbe i et miljø med andre mennesker og impulser, og på tvers av bransjer og virksomheter. I et slikt miljø kan man utveksle ideer, man kan dele kunnskap, dele ressurser, låne hverandres kompetanse og i noen tilfeller springer også nye forretningsideer og samarbeid utfra slike miljøer."

Det som gjennom flere år har blitt skapt på Fabrikken får nasjonal oppmerksomhet. Fabrikksjef Torhild Andersen er en nestor innen temaet co-working i Norge. I tillegg til praktisk erfaring fra Fabrikken, er hun forsker ved Østlandsforskning med blant annet co-working som forskningstema. Nylig skrev hun en omfattende kronikk om temaet i Dagsavisen, en kronikk som er verdt å lese.

 

Av

Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen

 

Vi har tidligere blogget om kulturregionen Lillehammer

Les vår blogg om arrangementenes betydning i Lillehammer-regionen

 

 


Velkommen til Birkebeinerrittet

I et tidligere blogginnlegg skrev vi "Lillehammer er en arrangementsregion, og de fleste av de største arrangementene er knyttet til snø." Her må vi nesten moderere oss litt, for realiteten er at vi også sommerstid har store arrangementer i regionen. Fotballturneringene Troll Cup og Faaberg-turneringen på hver sin side av sommerferien, drar store folkemasser til regionen og Birken-løpet i i juni hadde nesten 4 600 påmeldte. For å nevne noen eksempler på arrangementer i sommerhalvåret.

Nå er det Birkebeinerrittet som står for turen. Med færre deltakere enn da det var på toppen, men fortsatt en formidabel folkefest med omtrent 10 000 deltakere og mange ganger flere tilskuere. Det er gjort mange analyser av Birkens økonomiske betydning for regionen, men jeg nøyer meg her med å trekke fram noen momenter:

  • Næringslivet i regionen tjener store summer på storinnrykket under Birken
  • Den sunne økonomien, som muliggjør seriøs satsing, i Lillehammer Skiklub og Lillehammer Cykleklubb, baserer seg på eierskapet i Birken
  • Det forholdet mange har fått til regionen gjennom Birken, bidrar sterkt til merkevaren og omdømmet til regionen

Jeg vil ønske alle deltagere, støtteapparat og tilskuere velkommen til Birken og Lillehammer-regionen

Eirik Haagensen, næringssjef

 

Foto: Stein B Olsen


Næringssjefens hjørne: tidligsnøen er vårt gull!

Vi har knapt kommet i gang med november, men likevel er vintersesongen i gang for alvor i Lillehammer-regionen. Tidligsnøen er svært viktig for regionen.

I en bloggpost i fjor trakk vi fram fem områder der snøen har stor betydning for regionen:

  • Merkevaren
  • Tilflyttere
  • Fritidsboliger
  • Næringsliv
  • Arrangement

I næringssjefens hjørne denne måneden vil jeg vektlegge tidligsnøens betydning for næringslivet i regionen. Reiselivssjef Ove Gjesdal i Visit Lillehammer uttalte nylig til Dagens Næringsliv (DN+) at tidlig skiføre kombinert med en islagt bob- og akebane gir 50 000 gjestedøgn i Lillehammerregionen før jul. Da vi nylig besøkte hotellsjef Jon Lunke på Pellestova kunne han fortelle om mange henvendelser om langrennsforholdene, og stor etterspørsel etter rom når han kunne fortelle kundene at det var milevis med løyper ut fra Pellestova.

En helt unik bob- og akebane

Fra bob- og akebanen i Hunderfossen ble det i begynnelsen av november meldt at de hadde passert 6 000 turer i banen allerede, noe som er ny rekord. I de meste aktive periodene er anlegget i drift fra kl 06.00 til 23.00 – tiden i mellom er nødvendig for å klargjøre banen for ny aktivitet.

På den mer kuriøse siden var TV2 på plass i bob- og akebanen under spadeakekonkurransen som gikk av stabelen forrige sesong.

Færre skidager i Oslo - tidligsnøen enda viktigere

Dagbladet kunne nylig fortelle at det de siste 30 årene har vært 39 færre skidager per i år i Nordmarka enn i den foregående 30-årsperioden. Relativt dramatiske tall vil mange si. Nå har ikke jeg tilsvarende tall for fjellområdene i Lillehammer-regionen, og kanskje har vi opplevd noe av den samme utviklingen her. Uansett er det slik at vi har en lang skisesong som gir næringslivet i regionen et konkurransefortrinn. Vi har de siste årene hatt stabilt gode langrennsforhold fra begynnelsen av november til ut i mai. Det er ikke mange andre områder i Norge som kan vise til det samme, om noen i det hele tatt.

Alpint er fortsatt viktig

Skeikampen var sammen med Kvitfjell blant de aller første alpinanleggene til å åpne denne sesongen. Hafjell følger opp kommende helg. Trøkket for å komme seg i alpinbakkene på starten av sesongen er nesten like stort som for langrennsentusiastene, selv om regionen kanskje ikke har like store fortrinn på alpint som vi har når det gjelder langrenn. For dem som ønsker å kombinere alpint og langrenn er det derimot ingen som slår oss!

Vil kunstsnøen overta?

På Natrudstilen har de begynt å produsere snø mens det ennå er plussgrader, og folk går i kø på den første kilometeren som klargjøres. NTNU og Sintef startet nylig opp et forskningsprosjekt som har til hensikt å finne metoder som kan gi mer miljøvennlig snøproduksjon i fremtiden.  Et relevant spørsmål blir derfor om villsnøen vil være viktig også i fremtiden, eller om kunstsnøen kommer til å ta over.

 

Hilsen,

Eirik Haagensen