Arrangementer med blant annet Robert Johannson

For en arrangementsuke!

I Lillehammer-regionen er vi bortskjemt med store arrangementer, men ikke siden ungdoms-OL i 2016 har vi vel opplevd en like intens uke som den vi akkurat har gått inn. Og det etter en helg med både Inga-Låmi, Ungdomsbirken og Barnebirken.

Med all respekt for blant annet Trygve Skaug (onsdag) og Else Kåss Furuseth (lørdag) i Maihaugsalen, og en lang rekke kulturelle arrangementer for øvrig, det er idrettsarrangementene som peker seg ut for meg denne uken.

Les også: Kulturnæringsutvikler Øivind Pedersen har tidligere blogg om arrangementene som kommer på en snor i vår region

Arrangementsuken starter med kvalifisering Raw Air

Ukens arrangementer starter allerede i kveld med kvalifisering i Raw Air i Lysgårdsbakkene. Med Lillehammers egne Robert Johansson og Maren Lundby henholdsvis i ledelsen og 0,2 poeng unna ledelse, er det ekstra stor spenning knyttet til hvordan det går på Lillehammer. Og kvalifiseringen teller med i sammendraget, så den er ikke noe mindre viktig enn det som skjer tirsdagen. Gutta hopper fra 1730, mens jentene starter 2030.

Spennende kvartfinale i ishockey

Klokken 19 i kveld braker Lillehammer og Frisk/Asker sammen til ny kvartfinale i Eidsiva Arena. Kanskje har du vært og sett guttas kvalifisering i Lysgårdsbakkene før du går over Lysgårdsjordet og ned til det som med stor grad av sannsynlighet blir en jevn batalje. Begge kampene så langt har blitt avgjort i sudden death, og den siste kampen ble ikke avgjort før i 6. periode. Lillehammer har vist seg sterke, og trenger all den støtte de kan få av publikum denne kvelden.

Kan Robert og Maren vinne på hjemmebane?

Tirsdag er det hovedrenn for både menn og kvinner i Raw Air. Det blir blant annet lekeområde for barn og konsert med Black Ice, i tillegg til selvfølgelig verdens beste kvinnelige og mannlige hoppere. Med Lillehammers egne hoppere i spissen. Arrangementet starter kl 17.00, og holder på til et godt stykke ut på kvelden. Så her er det bare å ta med seg norske flagg, godt humør og masse engasjement og møte opp. Har du bart eller musefletter, kommer du til og med inn gratis.

Den store Birken-helgen er full av arrangementer

Til helgen er det stor Birken-helg. Allerede fredag starter det med Turbirken, Skøytebirken og Stafettbirken. Nesten 200 lag er påmeldt Stafettbirken, og i forkant av stafetten arrangerer vi, sammen med NHO Innlandet og Birken, et næringslivsseminar. Det blir korte innlegg fra reiselivsjef Ove Gjesdal, filmkommisjonær Linda Steinhoff og Birken-sjef Eirik Thorbjørnsen, det blir enkel servering og gode samtaler med næringslivskollegaer. Seminaret begynner 10 på Birkebeineren Skistadion, og etter seminaret ser vi på innkomsten av Skøytebirken og Stafettbirken - om du ikke har tenkt å gå Stafettbirken selv. Seminaret er gratis, men krever påmelding.

Lørdag 16. mars er selveste Birken-dagen. Det er da den historiske skituren til birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka i 1206, der kongssønnen Håkon Håkonssøn ble reddet fra baglere, blir gjenskapt. Riktignok i feil retning av hvordan turen gikk i 1206, og med helt annet utstyr og med verdens beste skispor til skiene. Les mer om Birken-historien. Birken samler også i år mange tusen deltakere i sine arrangementer, og om vi baserer oss på værmeldingen blir det en fantastisk tur over fjellet.

Vi er inne i en begivenhetsrik uke for dem som er glad i idrett. Er du ikke det, sjekk ut programmet i Maihaugsalen, i Litteraturhus Lillehammer eller besøk et av regionens museer. Uansett hva du velger å gjøre, ha en fantastisk uke!

 

Med forventningsfull hilsen,

Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen


Satsing på Cybersikkerhet gir resultater

Et av de viktige satsingsområdene innen næringsutvikling i Lillehammer-regionen er IKT og Cybersikkerhet. Noen vil påpeke at cybersikkerhet er et håpløst ord som blander engelsk og norsk, og noen fagfolk vil mene at begrepet er misvisende. Når vi har valgt å bruke ordet er det fordi regjeringen bruker det i sine offisielle dokumenter, og det også henger sammen med ordbruken til de sentrale aktørene i regionen, nemlig Cyberforsvaret og NTNU.

Tidligere blogger om digitalisering, koding og E-sport.

Hva er cybersikkerhet?

I dagligtalen til folk flest brukes cybersikkerhet rimelig synonymt med IKT-sikkerhet og informasjonssikkerhet. Uansett definisjon er realiteten at vi i et stadig mer digitalt samfunn, utsetter oss for stadig flere digitale trusler. Truslene må håndteres, både ved at hver enkelt er bevisst hva de kan gjøre og ikke minst at vi bygger samfunsstrukturer som kan håndtere trusler på makronivå.

Cybersforsvaret er grunnlaget for cybersikkerhetssatsingen

I Lillehammer-regionen er basisen for satsing på cybersikkerhet Cyberforsvaret (CYFOR) på Jørstadmoen. CYFOR er en forsvarsgren i Norge på linje med marinen og hæren, og det er all mulig grunn til å tro at at CYFOR blir viktigere de kommende årene, i takt med at det forventes økning i digital krigføring. Allerede i dag er hovedkvarteret til CYFOR på Lillehammer, men det er fortsatt stor spenning knyttet til hvor mange arbeidsplasser det til slutt vil være her. Regjeringen har vedtatt at en større del av personalet skal samles her, men det gjenstår både klare politiske signaler om iverksettelse og investeringsmidler til nye bygninger for at det skal kunne realiseres.

Samarbeid med Gjøvikregionen og Oppland Fylkeskommune

Vår satsing på cybersikkerhet gjøres i tett samarbeid med Gjøvikregionen og Oppland Fylkeskommune. Gjøvik har et stort cybersikkerhetsmiljø på NTNU, herunder Center for Cyber and Information Security. Et internasjonalt miljø, som samarbeider med sentrale aktører både innenlands og utenlands. Norsis befinner seg også på Gjøvik. Norsis er en forkortelse for Norsk Senter for Informasjonssikring, og gir informasjon om trusler, råd om forebygging og hjelp for dem som blir utsatt for kriminalitet og krenkelse på nettet.

Langsiktighet er viktig

Satsingen på cybersikkerhet er langsiktig. Styrkingen av CYFOR skjer gradvis, men krever at regionens politikere er på hele tiden for at de riktige signalene skal komme fra regjeringen. Samtidig må vi som administrasjon være tett på CYFOR her lokalt, for å gjøre det vi kan for å tilrettelegge slik at det blir enkelt for ansatte i CYFOR å flytte til Lillehammer.

Den langsiktige satsingen på cybersikkerhet handler om mer enn bare Cyberforsvaret. Målsetningen er at vi over tid også skal få en betydelig økning i arbeidsplasser også utenfor Forsvaret. Helt konkret vil jeg under komme inn på to konkrete prosjekter som er ferd med å materialisere seg, nemlig Sikkerhetsfestivalen og Kommune-CSIRT.

Sikkerhetsfestivalen 2019

26.-28. august 2019 arrangeres Sikkerhetsfestivalen 2019 på Lillehammer. Målsetningen er at dette blir starten på en årlig tradisjon, der cybersikkerhetsmiljøet i Norge samles på Lillehammer. Utgangspunktet for festivalen er Norsk Informasjonssikkerhetsforum sin årlige høstkonferanse. De ønsket å gjøre noe annerledes siden konferansen er 25 år, og valgte seg Lillehammer for å arrangere en sikkerhetsfestival. Bakgrunnen for valget er kombinasjon av en kompakt by med god overnattingskapasitet, og det fakttum at vi er en region som satser på cybersikkerhet. En slik festival er strategisk svært viktig for oss som region.

Jeg var nylig på programkomitemøte for festivalen, og ble imponert over at det var levert 140 innspill til konkrete programposter. Mange hundre mennesker samles på Lillehammer for å lære om og diskutere cybersikkerhet i august. Sjekk ut festivalen på www.sikkerhetsfestivalen.no og les om den i Computerworld.

Kommune-CSIRT - cybersikkerhet i kommune-Norge

Nylig bevilget Oppland Fylkeskommune 8 millioner kroner til etableringen av Kommune-CSIRT. For de fleste et intetsigende begrep, så jeg skal prøve å forklare. CSIRT står for Computer Secutiry Incident Response Team og handler i dette tilfellet om å ivareta digital sikkerhet i kommune-Norge. Alle norske kommuner behandler store mengder sensitiv informasjon om sine innbyggere, og i tillegg vil flere deler av tjenestetilbudet til en kommune kunne bli slått ut av dataangrep. Alle kommuner må derfor tenke på cybersikkerhet, og håndtere mulige og faktiske trusler. En normal norsk kommune er for liten til å gjøre dette, og det er også for enkelt å legge ansvaret på teknologileverandørene. Derfor har Lillehammer og Gjøvik kommuner, med god støtte av Fylkesmannen i Oppland underveis, over tre år jobbet for å få etablert en Kommune-CSIRT. Nå ser det ut som vi har kommet til det punktet der vi kan realisere.

Antall arbeidsplasser et slikt senter vil gi til Lillehammer- og Gjøvikregionen er for tidlig å si noe om. I første omgang vil selskapet ha 3-4 ansatte, men dette vil forhåpentligvis øke relativt raskt. Like viktige er det likevel at en Kommune-CSIRT blir en ny bærebjelke i regionens satsing på cybersikkerhet.

 

Med sikker hilsen Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen

 

 


Kulturnæringene bygger Lillehammer-samfunnet

Noen vil sikkert mene at alle typer næringsvirksomhet bygger samfunn, og at overskriften slik sett blir en trivialitet. Likevel vil jeg påstå at kulturnæringer som oftest har en ekstra dimensjon, som gjør at nettopp disse næringene bidrar ekstra til samfunnsutviklingen. Denne dimensjonen handler om at næringene skaper opplevelser for de folkene som bor i samfunnet, det vil si slike som deg og meg.

Kunnskapsverket, et nasjonalt senter for kulturelle næringer, lokalisert på Lillehammer, avgrenser i en rapport fra 2015 kulturnæringer til "bedrifter/entreprenører og verdikjeder innen følgende bransjer: film (inkludert dataspill), musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur." Jeg skal i denne bloggen komme inn på hvor sterke flere av disse bransjene er i Lillehammer, og hvilke muligheter dette gir.

Musikk - Limpi, en internasjonal spydspiss

Lillehammer Institute of Music Production and Industries, forkortet Limpi, hadde oppstart i september 2018. Skolen omtales gjerne som pophøyskolen, og er unik i sitt slag i Norge. Sannsynligvis også i Europa, kanskje også i hele verden. Høyskolen skal i løpet av ett studieår utvikle talentfulle artister, låtskrivere og produsenter til å bli fremtidens stjerner.

Da vi nylig var på besøk hos Limpi i de nyoppussede lokalene i Kirkegata, midt i Lillehammer sentrum, fikk vi ikke bare se kule lokaler. Primus motor og gründer, Magnus Beite, kunne også fortelle om en suksessfull oppstart som har blitt lagt merke til i Norge og verden. Studenter ved skolen har allerede rukket å gjøre seg bemerket ved å ha skrevet den offisielle Idol-låta, og studentene ved skolen har i løpet av få månedere laget 400 låter. I følge de som har kunnskap om slikt, har mange av dem svært god kvalitet.

Bransjenettstedet Music Norway er blant dem som har omtalt stjernelaget som står bak Limpi. Artisten Espen Lind, produsenten Amund Bjørklund og ikke minst Tor Erik Hermansen i Stargate var sentrale i oppstarten, og i følge Magnus Beite er det nå stor interesse fra kjente nasjonale og internasjonale for å bidra som mentorer.

Limpi legger opp til at studentene skal samarbeidet. Konkurrentene er ikke de andre studentene ved høyskolen, men hele verden. Lykkes en av medstudentene er det bra for alle. Kanskje åpner det dører for andre.

Film - en langsiktig satsing

Satsingen på filmbransjen har pågått lenge i Lillehammerregionen. I dag ser vi klare effekter av satsingen gjennom sterke enkeltaktører, stor bredde i miljøet og god samarbeidsånd. Som for studentene på Limpi, er samarbeid også en viktig suksessfaktor for filmmiljøet. Det offentlige har gjennom mange år bidratt med støtte både til samarbeidsarenaer og til enkeltprosjekter, og filmmiljøet gjør seg bemerket nasjonalt og internasjonalt.

I Filmbanken, beliggende på motsatt side av Stortorget for allerede omtalte Limpi, er mange av aktørene samlet. Ved Stortorget ligger også Lillehammer kino, som i tillegg til ordinære filmvisninger, og huser en av verdens råeste miksekinoer. I sal 3 på Lillehammer kino mikses nå lyden til mange av de mest suksessfulle norske filmene, og også internasjonale produksjoner har fått opp øynene for fasilitetene som The Lipp kan tilby.

I 2018 gjorde Filmbin stor suksess med filmen Los Bando. Jeg fikk selv gleden av å være til stede på premierevisningen under Berlinalen i februar, og det ble en opplevelse for livet. 1000 barn fylte en sal i Das Haus der Kulturen der Welt, og så filmen med live dubbing. Live dubbing var for meg en ny opplevelse, og jeg oppfattet det hele som svært monotont. Tidvis følte jeg nesten med de tyske barna som måtte se filmen på denne måten, men jeg skjønte raskt at filmen gjorde stort inntrykk på barna. Høylytt latter, applaus og andre positivt ladde uttrykksformer var gjengangeren, og etter filmen var det lang kø for å få stille regissør og skuespillere spørsmål. Turen til Berlin motiverte meg til denne bloggposten. Etter dette har Los Bando gått sin seiersgang rundt i Europa, med en imponerende rekke priser.

Lillehammer som lokasjon for innspillinger er også et satsingområde som gir resultateter. Lilyhammer er mest kjent, og også mest suksessfull, men faktum er at Lillehammer er populært sted for en rekke innspillinger. Denne uken kommer et tysk produksjonsteam til Lillehammer, for å se på fasilitetene der de senere skal spille inn en TV-serie for tysk ZDF. Og med en filmkommisjonær på plass, og en profilerings- og kompetanseplattform i Lillywood, ligger alt til rette for mange produksjoner på Lillehammer. De fleste drar veksler på lokal kompetanse.

Lillehammer - Unesco City of Literature

Når vi snakker om kulturnæringer og Lillehammerregionen kan vi ikke glemme litteratur. I 2017 ble Lillehammer Unesco City of Literature, som både anerkjenner at Lillehammer by og regionen rundt er sterke på litteratur. I tillegg viser det at Lillehammer har varslet ambisjoner om hva vi skal få til i fremtiden. Øivind Pedersen har tidligere blogget om hva det vil si å være Unesco Creative City.

Kjernen i litteraturbyen Lillehammer er selvfølgelig Norsk Litteraturfestival. Festivalen som hadde 20-årsjubileum i 2015, er Nordens største litteraturfestival og et møtepunkt for alle som er opptatt av litteratur i Norge. Litteraturfestivalen het opprinnelig Sigrid Undset-dagene, selvfølgelig oppkalt etter byens egen nobelprisvinner. Med Bjørnsons Aulestad noen kilometer unna i Gausdal, er det klart at både historisk og i samtiden er litteraturen sentral i vår region.

Fabrikken - en smeltedigel for kulturnæringer

Fabrikken er en co-working arena for kreative og kulturbaserte næringer. I forbindelse med det årlige Fabrikken-seminaret i september, blogget jeg om co-working og Fabrikken. I bloggen sto blant annet følgende: "Coworking-miljøer gir mulighet til å jobbe i et miljø med andre mennesker og impulser, og på tvers av bransjer og virksomheter. I et slikt miljø kan man utveksle ideer, man kan dele kunnskap, dele ressurser, låne hverandres kompetanse og i noen tilfeller springer også nye forretningsideer og samarbeid utfra slike miljøer."

Det som gjennom flere år har blitt skapt på Fabrikken får nasjonal oppmerksomhet. Fabrikksjef Torhild Andersen er en nestor innen temaet co-working i Norge. I tillegg til praktisk erfaring fra Fabrikken, er hun forsker ved Østlandsforskning med blant annet co-working som forskningstema. Nylig skrev hun en omfattende kronikk om temaet i Dagsavisen, en kronikk som er verdt å lese.

 

Av

Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen

 

Vi har tidligere blogget om kulturregionen Lillehammer

Les vår blogg om arrangementenes betydning i Lillehammer-regionen

 

 


Velkommen til Birkebeinerrittet

I et tidligere blogginnlegg skrev vi "Lillehammer er en arrangementsregion, og de fleste av de største arrangementene er knyttet til snø." Her må vi nesten moderere oss litt, for realiteten er at vi også sommerstid har store arrangementer i regionen. Fotballturneringene Troll Cup og Faaberg-turneringen på hver sin side av sommerferien, drar store folkemasser til regionen og Birken-løpet i i juni hadde nesten 4 600 påmeldte. For å nevne noen eksempler på arrangementer i sommerhalvåret.

Nå er det Birkebeinerrittet som står for turen. Med færre deltakere enn da det var på toppen, men fortsatt en formidabel folkefest med omtrent 10 000 deltakere og mange ganger flere tilskuere. Det er gjort mange analyser av Birkens økonomiske betydning for regionen, men jeg nøyer meg her med å trekke fram noen momenter:

  • Næringslivet i regionen tjener store summer på storinnrykket under Birken
  • Den sunne økonomien, som muliggjør seriøs satsing, i Lillehammer Skiklub og Lillehammer Cykleklubb, baserer seg på eierskapet i Birken
  • Det forholdet mange har fått til regionen gjennom Birken, bidrar sterkt til merkevaren og omdømmet til regionen

Jeg vil ønske alle deltagere, støtteapparat og tilskuere velkommen til Birken og Lillehammer-regionen

Eirik Haagensen, næringssjef

 

Foto: Stein B Olsen


Næringssjefens hjørne: tidligsnøen er vårt gull!

Vi har knapt kommet i gang med november, men likevel er vintersesongen i gang for alvor i Lillehammer-regionen. Tidligsnøen er svært viktig for regionen.

I en bloggpost i fjor trakk vi fram fem områder der snøen har stor betydning for regionen:

  • Merkevaren
  • Tilflyttere
  • Fritidsboliger
  • Næringsliv
  • Arrangement

I næringssjefens hjørne denne måneden vil jeg vektlegge tidligsnøens betydning for næringslivet i regionen. Reiselivssjef Ove Gjesdal i Visit Lillehammer uttalte nylig til Dagens Næringsliv (DN+) at tidlig skiføre kombinert med en islagt bob- og akebane gir 50 000 gjestedøgn i Lillehammerregionen før jul. Da vi nylig besøkte hotellsjef Jon Lunke på Pellestova kunne han fortelle om mange henvendelser om langrennsforholdene, og stor etterspørsel etter rom når han kunne fortelle kundene at det var milevis med løyper ut fra Pellestova.

En helt unik bob- og akebane

Fra bob- og akebanen i Hunderfossen ble det i begynnelsen av november meldt at de hadde passert 6 000 turer i banen allerede, noe som er ny rekord. I de meste aktive periodene er anlegget i drift fra kl 06.00 til 23.00 – tiden i mellom er nødvendig for å klargjøre banen for ny aktivitet.

På den mer kuriøse siden var TV2 på plass i bob- og akebanen under spadeakekonkurransen som gikk av stabelen forrige sesong.

Færre skidager i Oslo - tidligsnøen enda viktigere

Dagbladet kunne nylig fortelle at det de siste 30 årene har vært 39 færre skidager per i år i Nordmarka enn i den foregående 30-årsperioden. Relativt dramatiske tall vil mange si. Nå har ikke jeg tilsvarende tall for fjellområdene i Lillehammer-regionen, og kanskje har vi opplevd noe av den samme utviklingen her. Uansett er det slik at vi har en lang skisesong som gir næringslivet i regionen et konkurransefortrinn. Vi har de siste årene hatt stabilt gode langrennsforhold fra begynnelsen av november til ut i mai. Det er ikke mange andre områder i Norge som kan vise til det samme, om noen i det hele tatt.

Alpint er fortsatt viktig

Skeikampen var sammen med Kvitfjell blant de aller første alpinanleggene til å åpne denne sesongen. Hafjell følger opp kommende helg. Trøkket for å komme seg i alpinbakkene på starten av sesongen er nesten like stort som for langrennsentusiastene, selv om regionen kanskje ikke har like store fortrinn på alpint som vi har når det gjelder langrenn. For dem som ønsker å kombinere alpint og langrenn er det derimot ingen som slår oss!

Vil kunstsnøen overta?

På Natrudstilen har de begynt å produsere snø mens det ennå er plussgrader, og folk går i kø på den første kilometeren som klargjøres. NTNU og Sintef startet nylig opp et forskningsprosjekt som har til hensikt å finne metoder som kan gi mer miljøvennlig snøproduksjon i fremtiden.  Et relevant spørsmål blir derfor om villsnøen vil være viktig også i fremtiden, eller om kunstsnøen kommer til å ta over.

 

Hilsen,

Eirik Haagensen


Norges mest unike idrettsfellesskap

10. oktober ble Idrettens Hus Lillehammer offisielt åpnet av elev ved NTG Lillehammer, Tuva Bakkemo. Under snorklippinga hadde hun god hjelp av ordfører Espen Granberg Johnsen (huseier), fylkesordfører Even Aleksander Hagen (tidligere huseier) og idrettspresident Tom Tvedt, som symbolsk viser at politikere og idrettstopper nå har overlatt bygget til dem det skal være til for, nemlig idrettsungdommen.

Et unikt idrettsfellesskap

Vi våger påstanden at Idrettens hus er en del av Norges mest unike idrettsfellesskap. Sammen med Håkons Hall, Kristins Hall, curlinghallen, fotballanlegget og friidrettsanlegget, deltakerlandsbyen fra ungdoms-OL (som nå er studenthybler) og nærheten til Lysgårdsbakkene, utgjør Idrettens hus en unik samling av kompetanse, anlegg og fasiliteter. Innenfor kort gåavstand.

Hva denne samlingen av kompetansen kan føre til er umulig å forutse. Det vi vet er at der kompetanse møtes, oppstår det gjerne ideer, muligheter utvikles og samarbeidsrelasjoner skapes. Slik sett blir det mye opp til aktørene selv

NTG Lillehammer største leietaker

Det vi derimot allerede vet er at NTG Lillehammer nå har fasiliteter for både sine ungdomsskoleelever og videregående elever som er i toppklasse. Dette gjelder klasserommene, kantineløsningen og ikke minst treningsfasiliteter slik som sykkelrullerommet, løpebanen og styrkerommet i Håkons Hall. Vi vet også at store deler av idretten på Lillehammer er samlet i ett hus. Aktørene inkluderer idrettskrets, særforbund, idrettslag og arrangører. Aktører som allerede samarbeider, men som har sagt at de ser et stort potensiale i forsterket samarbeid.

Lillehammer Olympic Sports Legacy Center

Om under en måned vil også Lillehammer Olympic Legacy Sports Center være på plass i Idrettens hus. Formelt eid av Norges Idrettsforbund, men i tett samarbeid med blant annet Lillehammer kommune og IOC, skal legacy-senteret bidra til at arven etter de to olympiske lekene i byen spres ut i verden. Det handler om arrangementskompetanse, kunnskap om optimal trening, det handler om norsk frivillighetskultur og ikke minst norsk vinteridrettskultur. Et slikt senter gir Lillehammer som vinteridrettsby en fornyet internasjonal dimensjon med stort potensiale.

Hilsen,
Eirik Haagensen, næringssjef i Lillehammer-regionen.

 

Foto: SteinB Olsen


Næringslivet i Lillehammer-regionen vokser mest i Innlandet

Overskriften er ikke noe vi har funnet opp, men er hentet fra det nylig publiserte konjunkturbarometeret som er utarbeidet av Østlandsforskning på oppdrag fra Sparebank 1 Østlandet. I følge rapporten har omsetningen i regionens bedrifter økt med 60 % i femårsperioden fra 2012 og 2016. Dette plasserer regionen på topp i Innlandet.

De store bedriftene drar lasset

Det er naturlig nok særlig de store bedriftene som bidrar til omsetningsøkningen. Bedrifter som Gausdal Landhandleri, Eidsiva Bredbånd og GK Rør står for en stor del av økningen.

Et mylder av mindre bedrifter kommer etter

Samtidig er det et mylder av mindre bedrifter som alle har opplevd svært god vekst i perioden. Blant de litt mindre bedriftene som har opplevd betydelig vekst i perioden, kan nevnes Leve Hytter. Hyttebyggeren i Øyer har gått fra en omsetning på 5 millioner til 127 millioner i perioden 2012 til 2016. I fjor var gasellevinneren i Oppland en Lillehammer-bedrift, og det blir spennende å se hvor langt opp Leve Hytter kommer i årets kåring.

Et annet eksempel er totalentreprenørselskapet Brunbjørn, som har hatt en omsetningsvekst på 883 % siden oppstartsåret i 2013, og i fjor nådde en omsetning på 65 millioner.

 

 


Norges beste sykkelklubb

Gjesteblogg: skrevet av Erling Høyem, styreleder i Lillehammer Cykle Klubb. 

2016 var et svært begivenhetsrikt år for LCK, på så mange måter. Sportslig sett var det en stor suksess for våre junior- og seniorryttere, både på landevei og terreng. Det skal nok mye til å overgå dette sportslig sett, men vi tar med oss 2016 som et år hvor våre eliteutøvere virkelig satte preg på sesongen:

•    NM gull Menn Senior fellesstart – Edvald Boasson Hagen
•    NM gull Menn Senior individuell tempo - Edvald Boasson Hagen
•    NM gull Menn Senior lagtempo – Tobias S Foss, Anders Skaarseth, Rasmus Fossum Tiller
•    NM gull Menn junior gateritt – Ludvik Aspelund Holstad
•    NM bronse gateritt Menn Senior – Anders Skaarseth
•    NM bronse Menn junior lagtempo - Ludvik Aspelund Holstad, Iver Skaarseth, Sebastian Dreyer Heldahl
•    Vinner Norgescup sammenlagt Menn Senior landevei – Tobias S Foss
•    Vinner Norgescup sammenlagt Menn Junior Landvei - Ludvik Aspelund Holstad
•    Vinner Norgescup sammenlagt Menn senior terreng rundbane – Petter Fagerhaug
•    2 plass Norgescup sammenlagt Menn senior terreng rundbane – Erik Nordseter Resell
•    3 plass Norgescup sammenlagt Menn senior terreng rundbane – Erik Hægstad
•    7 topp 12 Norgescup sammenlagt Menn senior terreng rundbane – Petter Fagerhaug, Erik Nordseter Resell, Erik Hægstad, Eirik Pettersen, Sigurs Salberg Pedersen, Audun Øverbye Hanssen, Magnus Faanes
•    Vinner Norgescup sammenlagt Menn senior CX – Erik Nordseter Resell
•    2 plass Norgescup sammenlagt Menn junior CX – Sebastian Dreyer Heldahl
•    NM gull Menn Senior terreng rundbane – Petter Fagerhaug
•    Ungdomsmestertempo landevei – Johannes Staune Mittet
•    Bronse ungdomsmesterskapet landevei fellesstart - Johannes Staune Mittet
•    Klasseseiere og pallplasser i Birken
•    Landslagsrepresentasjon både på landevei og terreng

I tillegg til disse flotte resultatene, har Tobias S Foss og Rasmus Fossum Tiller nå gått til Joker Byggtorget, og utgjør en stor delegasjon av LCK ryttere sammen med Anders Skaarseth og Ole Forfang. I minst så har Truls Engen Korsæth kjørt sine første ritt som proff for Astana. Disse guttene har også representert landslaget gjennom sesongen og virkelig satt LCK på kartet, ikke minst i VM hvor de stadig var å se i TV-ruta.

Vi har også som kjent etablert et kontinentallag i samarbeid med Ringerike Sykkelklubb og Uno X. (Uno-X Hydrogen Development Team). På dette laget har Hans Kristian Rudland, Erik Nordseter Resell og Torjus Sleen fått kontrakt. I tillegg har tidligere LCK-syklist på terreng Sondre Kristiansen konvertert til landevei. Det kan nok komme flere ryttere fra vårt eget elitelag inn på Uno X laget i løpet av neste sesong, og dialogen med Kurt Asle Arvesen (leder for laget) er allerede etablert og vil helt sikkert fungere godt.
Elitelaget på terreng har også vært meget godt representert på landslag og levert fine resultater som oversikten over viser. Internasjonalt har Petter Fagerhaug vært vår beste rytter og rykker stadig oppover på den internasjonale rankingen. Petter er en attraktiv kar for flere lag og sponsorer, men han har selv valgt å bli klubben også for neste år, det er vi utrolig stolte og takknemlig for.

I de yngre aldersklassene er tilveksten god, ikke minst i Kids-gruppa. Dette er primært barn som deltar på terreng treninger og er fra 6-12 år. For denne aldersgruppen har Mjøs-cup og den nystartede GD-cupen vært flotte rekrutteringsritt hvor det har vært god representasjon av LCK-ryttere.

I ungdomsklassene, ser det ut vil at det har etablert seg en fin stamme som vi håper vil fortsette den fine utviklingen. Det sosiale miljøet i denne gruppen er meget god og vi håper dette også kan bidra til at det kommer flere ungdommer inn i løpet av neste sesong. Treningene er allerede godt i gang med rulletrening i Håkons hall og vi gleder oss til å følge denne gjengen videre.

Vårt veteranmiljø, har i all hovedsak omhandlet satsing på landevei, med Lillehammer – Oslo som sesongens hovedmål. I år stilte vi med 3 lag på startstreken og hvor ekspresslaget tok en flott 2. plass i lagkonkurransen.

Vi ser at vi har litt å gå på for å få til en bedre trenings- og mosjonsmiljø på terreng og ikke minst for damer. Dette er noe som det vil jobbes videre med i 2017, men vi er avhengig av å ha noen ildsjeler som kan ta et ansvar for å trekke litt i trådene her. Dersom det er noen som har lyst til å ta litt ansvar for dette, er det bare å ta kontakt med daglig leder i klubben.

Hva så med 2017?
Når det gjelder denne sesongen, har vi mye spennende på gang. Vi har blant annet inngått leieavtale med Olympiaparken om klubbhus på skistadion. Denne avtalen har vi inngått sammen med Lillehammer skiklubb. Vi håper at klubbhuset skal bli en fin sosial møteplass, både i forbindelse med treninger og klubbkvelder.

På arrangementssiden, vil det i år bli Tour of Norway som blir vårt største ritt, da det som kjent kommer tilbake til Lillehammer fredag 19. mai. I tillegg skal vi arrangere Norgescup i terreng rundbane i den nye løypa som er etablert i området rundt skistadion. Denne løypa har det vært lagt ned et enormt arbeid i og den holder nå UCI-standard, noe vi håper skal bidra til at vi også får en del utenlandske deltakere i rittet som går av stabelen helgen før Birken. Vi har nå også fått tilskudd til å skilte denne løypa på en profesjonell måte, som gjør at det skal bli enklere å finne frem for de som ikke er så godt kjent i området.

Vi fortsetter også med Mjøs-cup og GD-cup, da vi erfarer at dette er flotte rekrutteringsritt for våre yngste som det er viktig å ta vare på. I tillegg skal vi arrangere 6 Uno-X sykkelglede ritt på skistadion. Dette er lavterskelritt på landevei som går på ukedager, hvor alle aldersgrupper kan delta. Så snart snøen har sagt takk for seg, starter vi arbeidet med å legge en ekstra sløyfe med asfalt som knytter dagens rulleskitrasè sammen, slik at vi får en rundbane på ca 1,3 km. Vi søker om spillemidler på denne etableringen og alle avtaler med Olympiaparken er allerede på plass. Lillehammer Skiklub deltar også med et økonomisk bidrag på etableringen.

Styret jobber videre med et mål om å kunne arrangere et 3-dagers klatreritt i 2018, for å se om dette kan være noe som slår an. Det finnes p.t. ikke noe tilsvarende i Norge og vi håper derfor at dette konseptet kan være attraktivt.

Som oversikten og historien tilbake viser, har klubben lykkes godt med å få frem ryttere både i bredde og topp. Likevel er det slik at vi ikke kan lene oss tilbake å forvente at dette kan fortsette uten at det gjøres tiltak som kan bidra til at denne utviklingen fortsetter. Vi må nok også regne med at det i noen årskull er litt mindre bredde, det ser vi også innenfor andre idretter.

Styret har derfor satt rekruttering som et av våre viktigste hovedmål for neste sesong, nettopp for å bidra til at vi holder høyt fokus på de yngre årganger. Vi vet også at det i visse årganger er en større sårbarhet for frafall, noe vi ønsker å ha ekstra fokus på. I den forbindelse har vi styrket trenerkabalen for 13-16 årsklassen og basert på en sesongevaluering kommer vi til å gjennomføre følgende en rekke tiltak i et eget Barne- og ungdomsutvalg, som ledes av Geir Ove Mittet. Hovedansvaret for dette utvalget er å se på forhold som er viktige for å sikre at vi opprettholder og videreutvikler rekrutteringsarbeidet og sørge for god dialog mellom de ulike aldergruppene.

Som tidligere nevnt har klubben i lang tid vært heldige som har hatt et så høyt nivå på våre junior- og seniorryttere, både på terreng og landevei. For neste år vil Elitelaget (senior) av 13 ryttere og det samme antall er også på Junior.

Hilsen,
Erling Høyem, styreleder

 


Teksten er opprinnelig en julehilsen til klubbens medlemmer, og er noe omskrevet og forkortet fra den versjonen.


Stor innflytting til Lillehammer

I løpet av 2016 ble vi 305 flere lillehamringer. I Øyer økte innbyggertallet med 10, mens det gikk ned med 25 i Gausdal.  Totalt bor det nå 27 781 personer i Lillehammer kommune, mens det totalt i regionen bor 39 067.

faksimile-tilflytting
Faksimile GD.no

I GD sin omtale av saken (se faksimile) trekkes Martin Barhaug fram. "Det viktigste er at jobben er på plass. I tillegg er det private grunner til at jeg flytter til Lillehammer, hvor jeg kommer nærmere kjæreste og familie ellers. Lillehammer er en fin by å bo i, nær naturen og med et aktivt kulturliv og mange fritidsmuligheter", uttaler Martin til GD.

Martin var en av deltakerne på Homesick på Heim Lillehammer 4. juledag, og det var der han møtte selskapet Rubic, der han skal begynne å jobbe i juni. Arrangementet var for utflyttede lillehamringer og andre interesserte som ønsket å bli bedre kjent med jobbmarkedet i Lillehammer-regionen. Homesick-arrangementet var det første i rekken av flere som skal bidra til økt tilbakeflyttingslyst til Lillehammer. Det neste blir på Heim St. Hanshaugen i løpet av våren.

Har du litt lengsel etter å flytte til Lillehammer, anbefaler vi å melde deg på vårt nyhetsbrev. Da får du tips om arrangementer som Homesick, arbeidsmuligheter og relevante nyheter om hva som skjer i regionen.

Hilsen,

Eirik Haagensen
Næringssjef, Lillehammer-regionen
Headerbilde: Esben Haakenstad


Høye forventninger til 2017

GJESTEBLOGG: Bedriftene øker forventningene til 2017, viser DNBs ferske Bedriftstempen. Troen på økt omsetning og økt lønnsomhet øker, og flere planlegger å ansette nye medarbeidere i 2017.

Forventningsindeksen som sammenligner variablene i undersøkelsen, viser en oppgang på hele 10 poeng  for Norge, og 15 poeng for Oppland. Denne er signifikant. Forventningene bedriftene i Oppland har til 2017 er altså betydelig høyere enn forventningene bedriftene hadde til 2016. Undersøkelsen sier ikke noe eksplisitt om bedriftene i Lillehammer-regionen, men vår oppfatning er at bedriftene i Lillehammer-regionen leder an i utviklingen.

Som bank kjenner vi oss godt igjen i resultatene.  Norsk næringsliv har vært veldig omstillingsdyktig de siste årene og for mange bedrifter har dette ført til vekst.

Bedriftene er mer optimistiske
Bedriftene har blitt mer optimistiske i sin fremtidstro. Dette gjelder alle variablene i undersøkelsen, nemlig omsetning, lønnsomhet og antall ansatte.

Størst prosentvis endring fra tidligere vises i at flere tror på økt omsetning. For 2016 forventet 52 prosent av bedriftene økt omsetning, mens for 2017 er det så mange som 62 prosent som ser for seg dette. I Oppland er det hele 64 % som forventer økt omsetning.

54 prosent tror på økt lønnsomhet, dette er en oppgang på fem prosentpoeng. Her ligger Oppland litt etter med 49 %, men også det er et positivt tall. Det er også gledelig å se at flere bedrifter mener de skal ansatte flere, så mange som 35 prosent av bedriftene.  Her er Oppland omtrent på snittet.

Tjenesteytende næringer er optimistiske
Det er særlig overnatting- og serveringsbransjen, tjenesteytende bransjer, samt informasjon- og kommunikasjons-bransjen som ser positivt på 2017.
Overnatting- og serveringsvirksomhet ser positivt på neste år, og den svake kronen er en viktig årsak.  Dette stemmer godt med bildet vi ser lokalt i Lillehammer og Gudbrandsdal.

Oppsummering av Bedriftstempen 2017:

  • Flere bedrifter tror på økt omsetning i 2017 versus 2016. Så mange som 6 av 10 bedrifter ser for seg økt omsetning og dette er en relativt sterk økning siden 2016. 1 av 3 bedrifter mener at 2017 vil gi like stor omsetning som 2016, mens kun 5 % tror de vil ha en nedgang i omsetningen.
  • 1 av 2 bedrifter mener 2017 vil gi økt lønnsomhet, mens 4 av 10 bedrifter ser for seg at neste år gi samme lønnsomhet som året vi er inne i. Kun 5 % forventer en nedgang i lønnsomheten.
  • 1 av 3 bedrifter vil ha flere ansatte om 12 måneder enn det de har i dag. 6 av 10 vil ha like mange ansatte, mens kun 5 % vil ha færre ansatte.
  • Totalindeksen opp 10 poeng. Forventningsindeksen som sammenstiller variablene vi måler i undersøkelsen, viser en oppgang på ti poeng. Dette er en klar oppgang.

 

Skrevet av:
Jahn Petter Dahlum
Leder bedriftsavdelingen DNB Lillehammer


Fakta om undersøkelsen
DNB Bedriftstempen er et forventningsbarometer der vi spør bedriftsledere om hva de tenker om bedriftenes omsetning, lønnsomhet og antall ansatte for neste år.

Det er gjennomført 3200 intervjuer blant DNBs små og mellomstore bedriftskunder. Av disse er 140 bedrifter i Oppland. Undersøkelsen er gjennomført per e-post, i perioden 25. oktober – 7. november 2016. Undersøkelsen er gjennomført av analysebyrået Ipsos Norway.