Næringssjefens hjørne // Film; en viktig næring!

Nylig kom jeg tilbake fra to dager på Berlinalen, en stor filmfestival som ble arrangert for 68. gang. Som navnet tilsier i den tyske hovedstaden. Bakgrunnen for at jeg var tilstede, blant annet sammen med Lillehammers ordfører Espen Granberg Johnsen og ansvarlig for kulturnæringsutvikling i Lillehammer-regionen Øivind Pedersen, var at Lillehammer-filmen Los Bando var blant filmene på konkurranseprogrammet. I disse OL-tider kan det å gå komme med i denne konkurransen sammenlignes med å vinne medalje i Pyeongchang. Over 2000 filmer ble sendt inn til konkurransen, kun 65 blir vist.

Filmbin

Bak Los Bando står selskapet Filmbin, som tidligere blant annet har stått bak filmene «De tøffeste gutta» (2013) og «Bestevenner» (2009). Den sistnevnte filmen kom også med i konkurranseprogrammet under Berlinalen.  Filmbin lager film for barn og unge, noe få selskaper gjør i Norge. En av grunnene er at det er vanskelig å nå fram med søknader om støtte til barn- og ungdomsfilm i konkurranse med filmer mot et voksent publikum. Blant annet fordi det kommersielle potensialet i barn- og ungdomsfilm som utgangspunkt er mindre.

Lillehammer i front

Under festivalen arrangerte Lillehammer kommune og Oppland Fylkeskommune en lunsj på den svært norskinspirerte kafeen Munch’s hus (Sic!). Kulturminister Trine Skei Grande var til stede, og det bidro til et stort presseoppbud fra nasjonale medier. I sin hilsen la kulturministeren vekt på viktigheten av å lage godt innhold også til barn og unge, og ikke bare «crap» som hun kalte det. Hun la også vekt på at kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med en kulturmelding for barn og unge. Og gikk langt i å love at meldingen skulle følges opp med en skikkelig satsing. Dette er en satsing både jeg som pappa til to små jenter og som næringssjef i Lillehammer-regionen setter stor pris på. Enten det er Filmbin sine filmer, det er Pegasus-programmet sine litterære aktiviteter mot barn og unge eller det er Maihaugens kulturhistorieformidling til den samme målgruppen; Lillehammerregionen er sterke på kultur for barn og unge, og ønsker en slik satsing svært velkommen. Vi er klare til å være med i front!

Under oppholdet sitt i Berlin fikk kulturministeren også se Los Bando, og skrøt i etterkant av filmen på sosiale medier. Selv fikk jeg oppleve filmen sammen med 1000 tyske barn og unge, i en enorm kinosal i Haus der Kulturen der Welt [https://hkw.de/de/index.php]. Dette var intet mindre enn en opplevelse for livet. Jeg ble rørt da jeg så filmen på Lillehammer kino for et par uker siden, men opplevelsen av trampeklapp fra de 1000 barn og unge flere ganger under filmen og ekstatisk applaus etter at rulleteksten var ferdig; den opplevelsen vil sitte i lenge. Se innslag på Kveldsnytt fra den internasjonale premieren. Det skal legges til at tyskerne opplevde filmen med monoton tysk dubbing, og likevel ga den så fantastisk respons.

Et sterkt filmmiljø

Filmbin er en sentral del av filmmiljøet på Lillehammer, men filmmiljøet er så mye mer enn det. The LIPP (Lillehammer Post Production) leverer fullskala tjenester innen etterbehandlingen av filmer. I Lillehammer kino. Mest kjent er kanskje lydmiksekinoen, som er Norges eneste sal for å mikse i Dolby Atmos. Denne unike muligheten har blitt svært populær, og ble blant annet brukt av Karpe Diem for miksing av deres film «Adjø Montebello» og filmen «Norske Byggeklosser» med Lillehammers egen Atle Antonsen i de 11 hovedrollene. I tillegg har Lillehammer flere kjente manusforfattere, produsenter, regissører og filmkomponister, mange av dem lokalisert i Filmbanken på Stortorget.

Film er en viktig næring for Lillehammer, og utviklingen er svært positiv. Vi i Lillehammer-regionen Vekst skal også i fremtiden være med å bidra til utviklingen.

Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen


Næringssjefens hjørne: prioriteringer i 2018!

De siste årene har vært gode for næringslivet i Lillehammer-regionen. Ser vi på årene 2013-2016 har sysselsettingen i privat sektor økt med 2,3 % i Lillehammer-regionen. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men ser vi på landet totalt sett har sysselsettingen i privat sektor i samme periode gått ned med 3,1 %. Så utviklingen i vår region har altså være 5,4 %-poeng bedre enn landet totalt sett. Det er bra. Selv om tallene for 2017 ikke har kommet ennå, er vår klare oppfatning at den positive utviklingen fortsatte gjennom 2017.

Vi som jobber som næringsutviklere i Lillehammer-regionen Vekst har som overordnet mål å bidra til økt sysselsetting og økt tilflytting. I 2018 har vi noen særlige satsingsområder som jeg sier litt om her.

Fortsatt sterk satsing på gründerskap. Her tar vi med oss de gode elementene fra 2017 og skal gjøre dette enda bedre. Gründerfelleskapet Hub LHMR og den kreative møteplassen Hub.Pub videreføres og utvikles. Begge deler bidrar sterkt til at kreative mennesker møtes, prater sammen og utvikler ideer og muligheter i fellesskap. Gründerdagene Lillehammer ble arrangert i 2016 og 2017, med godt besøkte arrangementer begge år. Hensikten er å sette søkelyset på gründerskap, fortelle suksesshistorier og gi inspirasjon og faglig input. Arrangementet vil videreutvikles i 2018. I tillegg vil vi forsterke og profesjonalisere arbeidet med etablererveiledning, i samarbeid med gode samarbeidspartnere i Skåppå Kunnskapspark og Innovasjon Norge Innlandet.

IKT og digitalisering. Lillehammer-regionen har en utrolig sterk IKT-sektor. I følge Konjunkturbarometeret til Sparebank 1 Østlandet omsetter sektoren for 820 millioner i 2016. For å ha noe å sammenligne med er dette kun 15 % mindre enn i Hamarregionen, som er en region med dobbelt så mange innbyggere som Lillehammer-regionen.

Innen IKT er særlig et fellesprosjekt med Oppland Fylkeskommune og Gjøvik om cybersikkerhet viktig. Med svært sterke offentlige aktører som Cyberforsvaret og NTNU som kjerne, skal det jobbes for økt verdiskaping innen dette feltet.

Utover dette ønsker vi å satse på E-sport. Vi er klar over at noen synes dette er en merkelig satsing, men for oss handler dette om flere forhold: E-sport-utøvere har en kompetanse utover selve spillingen som er verdifull for bedrifter i regionen og samfunnet ellers, vi ønsker å underbygge satsingen på Gausdal videregående og E-sport er verdens raskeste voksende sport – og vi mener at en komplett sportsregion som Lillehammer må være med på dette toget. I tillegg til E-sport kjører vi også et prosjekt som handler om digitale forretningsmodeller i arrangementer.

Som et siste punkt innen dette området ønsker vi å bidra til at helt vanlige bedrifter får mer forståelse for digitaliseringens muligheter. Mens mange er langt framme, er det vårt inntrykk at flertallet av bedriftene oppfatter digitalisering som noe skummelt. Vi ønsker å ufarliggjøre og bidra å redusere barrierene mot å dra nytte av digitaliseringen. Dette gjør vi blant annet med et næringsseminar 12. april.

Næringsareal. Når det gjelder næringsareal, så vil jeg først vektlegge betydningen av at vi er regionalt organisert. Det innebærer at vi kan tenke muligheter i tre kommuner når det gjelder lokalisering av bedrifter. For Jeg skal ikke legge skjul på at Lillehammer per nå har en utfordrende situasjon med næringsareal. Mye areal er, midlertidig og permanent, båndlagt av statlige samferdselsetater. Bane Nor har varslet et noe mindre arealbehov for sin hovedbanegård, og det nærmer seg en avklaring på E6-trasé. Begge deler viktige avklaringer for viktige næringsarealer i Lillehammer.

I forbindelse med ny arealplan jobbes det også med å tilgjengeliggjøre nye områder for næringsvirksomhet. Særlig viktig er arbeidet med forlengelse av Industrigata og en mulig utvidelse av næringsarealet inn i dagens Hovemoen Leir. Dette vil tilgjengeliggjøre betydelig nye arealer, som vil øke Lillehammers konkurransekraft i arbeidet med å trekke nye bedrifter til regionen.

Trekke nye bedrifter til regionen. Lillehammer-regionen Vekst jobber kontinuerlig med å trekke nye bedrifter til regionen. Det skal vi fortsette med i 2018, og vi skal sette mer trykk bak arbeidet. Først og fremst dreier dette seg om bred kommunikasjon av regionens fortrinn, og strategisk påvirkningsarbeid mot utvalgte bransjer og bedrifter. I 2017 har vi jobbet svært bra med kommunikasjon mot potensielle tilflyttere, i 2018 skal vi jobbe minst like godt mot bedrifter som potensielt kunne tenke seg hit.

Vi som jobber med næringsutvikling i Lillehammer-regionen Vekst har et fantastisk utgangspunkt for arbeidet vi gjør. Næringslivet i regionen går svært bra, og opplever god vekst både på topp- og bunnlinje og i sysselsettingen. Vi skal gjøre vårt i 2018 for å bidra til at denne veksten fortsetter.

Hilsen,
Eirik Haagensen


Tilflytting og hjemlengsel

En viktig del av jobben vår i Lillehammer-regionen Vekst er å jobbe med tilflytting. Vi ønsker å fortelle utflyttere, naturinteresserte, idrettsinteresserte, kulturinteresserte og alle andre hvorfor Lillehammer-regionen er et fantastisk sted å bo.

Derfor arrangerer vi Homesick 4. juledag, i samarbeid med godt over 20 arbeidsgivere i Lillehammer-regionen. Med arrangementer som Homesick ønsker vi å lokke utflyttede lillehamringer, gausdøler og øyværinger, og selvfølgelig andre som av ulike grunner ønsker seg til regionen, til å faktisk flytte hit. Vi vet at mange trenger et lite ekstra spark bak for å ta dette steget, og i noen tilfeller kan dette lille sparket komme fra oss i Lillehammer-regionen Vekst.

En positiv bieffekt av å lokke utflyttede hjem er at vi bidrar til at regionens bedrifter får tak i arbeidskraft de har vanskeligheter med å få tak i selv. Det er ikke mitt inntrykk at dette er en generell utfordring for regionens bedrifter, men for noen bedrifter er tilgang på den riktige kompetansen et hinder for utvikling. Gjennom arrangementer som Homesick er vi Kirsten Giftekniv for dem som har og dem som trenger kompetanse. Eksemplene på at det gir resultater er flere selv etter bare to gjennomførte arrangementer.

Homesick

Homesick er ikke bare to arrangementer årlig, ett i Oslo og et på Lillehammer. Det er kontinuerlig arbeid over tid, der det meste av arbeidet foregår gjennom digitale kanaler. En prosess med å flytte hjem tar ofte tid. Fra de første tankene begynner å komme, til drømmer om en annerledes og kanskje mindre stressende tilværelse, til å sette opp Finn-søk på bolig og jobb og til flyttingen faktisk skjer. I hele denne prosessen ønsker vi å være tilstede og ha en positivt ladet kommunikasjon med de potensielle tilflytterne. I tett sammenheng med næringsliv og arbeidsgivere i offentlig sektor.

Befolkningsutvikling består grovt sett av tre komponenter: fødselsoverskudd eller -underskudd, netto innenlands tilflytting og netto innvandring. Oslo har hatt en eksplosiv vekst det siste tiåret, men faktum er at Oslo har opplevd netto innenlands utflytting i perioden 2008-2016, nærmere bestemt har 6618 flere personer flyttet fra Oslo til et annet sted i Norge enn motsatt. Veksten har altså kommet gjennom fødselsoverskudd og ikke minst svært høy netto innvandring.

I grafen under har jeg plottet inn samlet %-vis netto innflytting i perioden 2008-2016 og avstand fra en av Norges fem største byer (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand). Hypotesen bak er at veksten er sterkere jo nærmere en av de største byene bykommunen er lokalisert. Bykommuner i alle fylker unntatt Sogn & Fjordane og de tre nordligste fylkene er tatt med i analysen. De fem byene største byene er heller ikke tatt med.

Som den lineære kurven (forventningskurve) viser er det en sammenheng mellom avstand fra en av de fem største byene og netto innenlands tilflytting. Det som er interessant er å se på hvilke bykommuner som er tydelige positive uteliggere fra normalen. Tre av disse bykommunene ligger i Innlandet, to i Østfold og en i Akershus. De fem største bykommunene i landet ikke med i grafen, men alle ville ligget under forventningskurven. Stavanger har hatt en netto innenlands utflytting på 5,9 %, mens Oslo har hatt utflytting på 1,2 % og Bergen 0,9 %. Befolkningsveksten i disse kommunene kommer altså fra fødselsoverskudd og innvandring.

Lillehammer og Hamar er bykommunene i Innlandet med størst netto tilflytting, og begge skiller seg betydelig positivt ut fra forventet tilflytting gitt avstand fra en av de store byene. Ringsaker og Gjøvik ligger begge under forventningskurven, og har i perioden hatt en begrenset netto tilflytning.

Positiv retning

Det at Lillehammer skiller seg så klart ut i positiv retning er for meg et klart bevis for byens og regionens attraktivitet. Vi merker i dialogen vi har med potensielle tilflyttere at regionen har noen unike kvaliteter som mange ønsker seg til. For mange dreier det seg om nærheten til naturen, kombinert med et rikt aktivitetstilbud og en attraktiv småby med en unik gågate. Samtidig er grunnene til å flytte til regionen mange og varierte.

Velkommen til Lillehammer-regionen, og god jul i julebyen.

Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen

 

Graf: SSB/ Google maps


Gjesteblogg: viderefører OL-arven

Fredag 1. desember ble åpningen 5av Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre markert i Håkons Hall.  Senteret som er lokalisert i det nyåpnede Idrettens Hus på Lillehammer, er verdens første i sitt slag og skal bygges opp til å bli et internasjonalt kompetansesenter for vinteridrett.  Målgruppene for senteret er nasjonale og internasjonale unge utøvere, trenere, ledere og arrangører innen olympiske vinteridrettsgrener. 

Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre (LOLSC) skal bidra til å videreføre arven etter OL’94 og Ungdoms-OL 2016, samt ikke minst å dele kompetansen knyttet til disse arrangementene.  Spesielt vil senteret rette seg mot nasjoner som ikke har de samme tradisjoner og ressurser som Norge innen vinteridrett, men en vil også ha aktiviteter rettet mot norske idrettsungdommer.  I senterets første driftsår i 2018 har en utpekt tre hovedområder som senteret skal jobbe innenfor:

  1. Planlegge og gjennomføre treningsleirer for unge utøvere- og trenere i samarbeid med nasjonale og internasjonale særforbund.
  2. Invitere til fagseminarer som er relatert til utøver-, trener-, leder- eller arrangørutvikling. Spesielt vil senteret jobbe med å videreføre tematikken som var en del av læringsprogrammet under Ungdoms-OL 2016.
  3. Støtte Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og særforbundenes arbeid med oppfølging av samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Kina og Norge tilknyttet utvikling av kinesisk vinteridrett fram mot OL i Beijing 2022.

LOLSC er i starten et fireårig prosjekt finansiert av Kulturdepartementet med en bevilgning på 12,4 mill. kroner.  I tillegg har IOC gitt tilsagn om 1 mill. kroner til senteret.

«Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre er et bevis på den langvarige effekten av de Olympiske Vinterlekene i 1994 og fjorårets Vinterungdoms OL. IOC er glad for å støtte LOLSC prosjektet og å støtte unge idrettsutøvere fra hele verden for å gi dem de beste mulighetene» sier Thomas Bach, president i Den internasjonale olympiske komité (IOC).

«For Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske Komite er senteret et viktig bidrag både med tanke på organisasjonens arbeid med økt involvering av unge mennesker i idretten, samt NIFs internasjonale arbeid, og vårt ønske å og ansvar om å spre de olympiske idealer nasjonalt og internasjonalt» uttalte idrettspresident Tom Tvedt i sin gratulasjonstale i forbindelse med åpningsarrangementet.

Lillehammer og Innlandet har greid å ta vare på og videreutvikle både den olympiske infrastrukturen og den tilhørende idrettskompetansen på en svært god måte.  I tillegg har vi også sterke idrettsfaglige kompetansemiljøer rundt om i landet som vi ønsker å etablere et nært samarbeid med i årene som kommer. Dette danner et utmerket grunnlag for arbeidet med å fylle LOLSC med relevant og attraktivt innhold.

 

Hilsen,
Erik Ulateig,
Daglig leder LOLSC

Fotograf: Jostein Vedvik
Dato: 10. feb, 2016


UNESCO Creative City - hva innebærer det?

Lillehammer har blitt UNESCO Creative City i litteratur, men hva innebærer det?

Jo. Dette betyr en stor internasjonal anerkjennelse for våre kvaliteter. Dette er kulturelt viktig for Norge og gir Lillehammer og regionen spennende utviklingsmuligheter i et samarbeid med noen av verdens fremste kreative byer. Lillehammers status som UNESCO-by understreker byens langvarige posisjon i norsk litteratur, og er et uttrykk for byens ambisjoner om å utvikle seg ytterligere som internasjonal litteraturby.

Selv om det er kommunen som har ledet søkeprosessen, så har det vært et bredt og forpliktende samarbeid mellom Norsk litteraturfestival, Nobelprisvinnernes dikterhjem som del av Lillehammer Museum, Høgskolen i Innlandet, Nansenskolen og Nansen fredssenter, Oppland fylkeskommune, - og kommunen med våre kulturinstitusjoner, litteraturhus og at vi er friby for forfulgte forfattere.

Dette kan åpne dører for nye nasjonale og internasjonale prosjekter og medfinansieringskilder, flere arrangementer og vil styrke vår attraksjonskraft. UNESCO-byene tiltrekker seg tradisjonelt mange kulturinteresserte turister og byene forplikter seg til å dele sine kvaliteter og erfaringer.

UNESCO er jo FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon under bla dette mottoet: «Fred må etableres i menneskets moral og intellektuelle solidaritet». Kultur skal stå sentralt for bærekraftig økonomisk utvikling av byer og regioner.

For Lillehammer betyr dette at vi har styrket vår nasjonale og internasjonale status og posisjon. Vi bygger våre internasjonale relasjoner til sentrale kulturbyer og vi kan ta til oss kunnskap, erfaringer og ideer fra disse. Det er en stor inspirasjon og kan gjøre oss mer attraktiv for gründere innen kulturelle og kreative næringer. Men ingenting kommer av seg selv, det er opptil oss og institusjonene her hvordan vi klarer å utnytte dette. Vi vil selvsagt arbeide for å tiltrekke oss relevante konferanser og arrangementer. Vi har også lagt noen ambisjoner inn i søknaden som vi nå skal følge opp. Vi har mange kvaliteter å dele og som kan kobles på satsingen. Eksempler: At vi er en ledende region innen film med bla de nasjonale filmutdanningene og «storytelling», at vi har spesiell satsing på barn og unge gjennom litteraturfestivalens Pegasus-program, Amandus, forfattere, filmprodusenter, Den kulturelle skolesekken, den norske kulturskolemodellen osv.

Det skal etter hvert etableres en stillingsressurs, hjemmeside og presentasjoner av byen og våre kvaliteter. Tanken er å samlokalisere mest mulig av disse ressursene i tilknytning til Litteraturhuset. Som kultursjef er det nå Olav Brostrup Müller som har overtatt hovedansvaret for etablering og drift av Lillehammer som UNESCO litteraturby.

Det har vært en spennende utfordring å lede arbeidet med å utarbeide søknaden. Vi har hatt ei dyktig prosjektgruppe bestående av Marit Borkenhagen fra Litteraturfestivalen, Hans Tarjei Skaare fra Nansenskolen, Gudmund Moren fra høgskolen, Ingunn Trosholmen fra fylkeskommunen og Kjell Marius Mathisen fra dikterhjemmene. Olav Brostrup Müller hadde en sentral rolle i å føre de viktigste kapitlene i søknaden i pennen, mens andre regionale og nasjonale bidragsytere har gitt viktig hjelp.

Lykke til videre. Dette blir spennende!

Skrevet av: Øivind Pedersen
Lillehammer-regionen Vekst


22 gasellebedrifter fra Lillehammer-regionen

For et par uker siden ble årets gasellebedrifter i Oppland og Hedmark kåret. I kortversjon kan gasellebedrifter beskrives som bedrifter som har opplevd svært god vekst over en fireårsperiode og samtidig tjent penger. Årets gasellebedrifter er kåret basert på regnskapstallene til og med 2016.

Totalt var det i år 22 gasellebedrifter fra Lillehammer-regionen, fordelt på 16 fra Lillehammer, fem fra Øyer og en fra Gausdal. Aller øverst kom Øyer-bedrifter Leve Hytter, etter at de i fjor snuste på topplasseringen. Omsetningsveksten fra 2013 til 2016 har vært på formidable 747 %. Dagens Næringsliv har skrevet en flott artikkel om gasellevinneren, der daglig leder Arve Noreng blant annet forteller at han solgte bilen for å skaffe startkapital. En annen hyttebygger, Saltdalshytta Øst, gjør det også skarpt og er nummer 22 blant de 104 gasellene i Oppland.

Fjorårets Oppland-vinner Aqua Pharma er ikke på gasellelisten i år, men det er derimot søsterselskapet Aco Kjemi. ACO Kjemi er i følge nettsiden en ledende leverandør av kjemiske produkter som benyttes innenfor næringsmiddelindustri, mekanisk industri og transportsektoren. Omsetningen i 2016 var på hele 120 millioner kroner.

Blant andre gasellebedrifter fra regionen kan nevnes:

  • GK Rør. Landsdekkende rørleggerbedrift som ble gaselle for andre, og i 2016 nådde en omsetning hele 794,2 millioner
  • Askus. Regnskapsbyrå som er gaselle for femte gang
  • Alltid Bemanning. Er et bemanningsbyrå ledet av Andreas Zervas og som i perioden 2013 til 2016 hadde en omsetningsvekst på fantastiske 1364 %
  • Styggpent. Selskapet bak merkevaren Ment, som på kort tid har blitt en internasjonal merkevare med utgangspunkt i Fåberg. Les omtalen i Dagens Næringsliv

Du kan se alle gasellebedriftene i regionen nederst i artikkelen.

«Regionen trenger gasellebedrifter. Disse bedriftene tør å satse. Noen er fortsatt inne i en krevende vekstperiode, mens andre har kommet over i en fase der bedriften er mer moden og stabil. Felles for dem alle er at de bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser», sier næringssjef Eirik Haagensen. «Jeg håper årets gaseller fortsetter å satse på vekst, og at de også gir inspirasjon til andre oppstartsbedrifter som ser at det er mulig».

Med ordførerne i Øyer og Lillehammer i spissen, arrangerte Lillehammer-regionen Vekst sammen med PwC og Clarion Collection Hotel Hammer også en regional markering for gasellebedriftene i Lillehammer-regionen. 29. november er det nasjonal finale i Oslo. Kanskje stikker Leve Hytter av med seieren også der?

Oversikt over alle gasellebedrifter

Kommune Firmnavn og bransje Omsetning Vekst
Lillehammer Aco Kjemi AS Varehandel, reparasjon av motorvogner 120,0 m 102 %
Lillehammer Alltid Bemanning AS Forretningsmessig tjenesteyting 16,1 m 1364 %
Lillehammer Aquatic Consult AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 9,3 m 389 %
Lillehammer Askus AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 10,6 m 126 %
Lillehammer Eminent Eiendomsmegling Lillehammer AS Omsetning og drift av fast eiendom 22,3 m 135 %
Lillehammer Gjerdalen Entreprenør AS Bygge- og anleggsvirksomhet 46,7 m 107 %
Lillehammer Gk Rør AS Bygge- og anleggsvirksomhet 792,4 m 235 %
Lillehammer Lars Jeistad Graving og Transport AS Bygge- og anleggsvirksomhet 17,0 m 102 %
Lillehammer Lillehammer Mur & Flis AS Bygge- og anleggsvirksomhet 9,2 m 119 %
Lillehammer Lyshaug Mudo AS Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 2,9 m 107 %
Lillehammer Nordby Elektriske AS Bygge- og anleggsvirksomhet 8,4 m 250 %
Lillehammer Rud Rørlegger AS Bygge- og anleggsvirksomhet 5,0 m 108 %
Lillehammer Saltdalshytta Øst AS Bygge- og anleggsvirksomhet 93,2 m 314 %
Lillehammer Sentrum Parkering-Lillehammer AS Transport og lagring 3,8 m 111 %
Lillehammer Spinnvilt AS Varehandel, reparasjon av motorvogner 3,1 m 138 %
Lillehammer Styggpent AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 5,8 m 480 %
Øyer Dalan Grus AS Bergverksdrift og utvinning 4,7 m 236 %
Øyer Hafjell Bygg AS Bygge- og anleggsvirksomhet 8,6 m 274 %
Øyer Leve Hytter AS Bygge- og anleggsvirksomhet 127,0 m 747 %
Øyer Mosetertoppen AS Forretningsmessig tjenesteyting 2,8 m 100 %
Øyer Tin Milovanovic Skogservice AS Jordbruk, skogbruk og fiske 24,5 m 106 %
Gausdal Gausdal Bilselskap AS Transport og lagring 6,1 m 259 %

 


Inngår avtale med Skåppå Kunnskapspark

Nå blir det ytterligere fart på gründersatsingen i Lillehammer-regionen. Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer har gjennom en periode bidratt med årlig finansiering av Inkubatoren i regi Skåppå Kunnskapspark.

Inkubatoren skal gjennom tett oppfølging og som aktiv sparringspartner, hjelpe frem gründerideer med særlig vekstpotensial. Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok i høst å inngå en treårig partnerskapsavtale med Skåppå kunnskapspark om drifting av Inkubatoren. Avtalene er nå signert og Lillehammer-regionen setter dermed ytterligere fart på gründersatsingen.

- Dette er et viktig element i vår totale satsing på entreprenørskap i Lillehammer-regionen, utaler næringssjef Eirik Haagensen. Ved å få på plass partnerskapsavtalene med kunnskapsparken, kan vi i større grad reise mer konkrete prestasjonsforventinger fra vår side. Samtidig har Skåppå større sikkerhet for finansiering av Inkubatoren for en lengre periode enn fra år til år. – Å være gründer kan være relativt krevende, men er viktig for etableringen av fremtidige bedrifter og arbeidsplasser. Da er det viktig at vi legger best mulig til rette for at flere skal lykkes.

Kunne du tenke deg å bli gründer eller starte for deg selv? Kontakt næringsrådgiver Henning Holmbakken på hh@vekst.lillehammer.no eller 917 07 016. Har prosjektet ditt et særlig potensial, kobler vi det på Inkubatoren. Uansett små eller store ambisjoner, lover vi å følge deg opp videre.


Vil du starte meieriproduksjon?

Lillehammer-regionen er et av senterpunktene for meierisektoren i Norge. Alle de tre store har utviklings- og produksjonsanlegg i regionen. Tine har lange tradisjoner på Tretten i Øyer, Q-meieriene har en lengre historie i Gausdal og Synnøve Finden etablerte seg i Lillehammer tidligere i år. Nå ønsker vi oss flere små meierier.

Meieriene i Lillehammer-regionen kjennetegnes ved sine innovasjoner. Eksempelvis har Tine Tretten gjennom produktutvikling maktet å selge 30 millioner begre grøt i 2016. For bare få år siden produktet betraktet som nokså trauste greier. Samtidig har Q-meieriet med anlegg i Gausdal, gjort konseptet forbrukerdrevet innovasjon til selve motoren i sitt utviklingsarbeid.

Sentral del av industrisektoren

Så lenge det har eksistert meierier har disse vært en sentral del av industrisektoren i regionen. Helt siden Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten – Norges sannsynligvis mest kjente meieriprodukt – i 1863 på en seter ved Gålå i Gudbrandsdalen gjennom å eksperimentere med koking av myse og fløteblandinger, har det løpende gjennom tiden blitt utviklet nye meieriprodukter. Dette har igjen dannet grunnlaget for meieriindustrien i vår region.

Hvorfor ønsker vi oss så flere nye meierier dersom meieriene allerede ruller bra? På meierisektorens store årlige bransjearena i Europa, International Food Contest i Herning, ble det meldt inn 1119 produkter fra ulike europeiske industrimeierier til bedømming. Elvehundre og nitten! Trenger vi da enda flere meierier?

Matmangfold

Mat er i vår tid, ikke bare for å bli mett, men i høyeste grad også grunnlaget for og rammen rundt hygge, opplevelser og sosiale settinger for mennesker i trivelige lag. Produkter fra gårdsmeierier og andre små meierier, er en viktig del av bredden av meieriprodukter og markedet synes for tiden å være nesten utømmelig. Med sin store og fremdeles sterkt voksende fritidsboligbefolkning i Lillehammer-regionen og Gudbrandsdalen, vil det være et godt grunnlag for flere meierispesialiteter lagd med flid og håndverksmessig stolthet.

Vil du starte?

Kjenner du til noen eller driver du selv melkeproduksjon og lurer på om oppstart av et gårdmeieri hadde vært tingen eller som ønsker å starte meieri basert på lokale råvarer, da er du en av våre helter. Vi lover å bli med deg på reisen gjennom å stille vår kompetanse i Lillehammer-regionen Vekst på gründerskap og forretningsutvikling, til disposisjon. Har du et lovende konsept, skal vi anbefale kommunen du holder til i å bidra med midler til etableringen. Du vil bli en del av et voksende nettverk av håndverksmatprodusenter og samtidig få mulighet til å utvikle virksomheten på inspirerende vis ved å øke verdiskapingen i større grad enn om melken sendes av gåre som uforedlet råvare. Vil du starte et gårdsmeieri eller et meieri basert på lokale råvarer, lover vi å bli med deg på reisen!

Av: Dag Høiholt-Vågsnes og Henning Holmbakken


Gründer i Lillehammer-regionen – hva er oddsene?

En gründer (tysk: grunnlegger) er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller et nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten. (kilde; Wikipedia).

Mange spådommer sier at halvparten av dagens bedrifter er borte om 20 år og at vi trenger mange virksomheter for å veie opp for disse og møte morgendagens behov. Dette vet vi også hvis vi studerer historien og bedrifter som eksisterte for 20 år siden.

For å møte denne utfordringen må vi legge til rette for en gründerkultur som stimulerer flere til å starte egen virksomhet. Hva er så en gründerkultur?

Regjeringen brukte i 2016 over 400 millioner kroner på å gjøre Norge til en bedre gründernasjon. Ble vi egentlig det? Penger alene er ikke nok til at vi blir en gründernasjon, her må det andre ting til.

Det å være gründer handler om å våge å ta steget fra en trygg og kjedelig arbeidsplass til å bli selvstendig næringsdrivende. De som lykkes kjennetegnes ved følgende;

  • De er flere som går sammen – et team – som utfyller hverandre. Ingen er gode til alt, derfor er dette viktig.
  • De er utrolig markedsorienterte – de spør og lytter til hva kundene vil ha og hvordan de vil ha det, og retter seg etter det.
  • De er fokuserte – målet er der fremme og dit skal de, kanskje med noen omveger
  • De er gode på nettverk – kunder, mentorer, partnere, alt som kan hjelpe dem på veien
  • De har en utholdenhet utover gjennomsnittet – gründerhverdagen byr på opp- og nedturer som må

Vi i Lillehammer-regionen Vekst jobber for at vi får flere gründere i Lillehammer-regionen. Hvordan man brygger en gründerkultur har vi hverken oppskriften eller fasiten på, men vi tror at fokus på gründere og gode gründerhistorier, gode møteplasser og en synlig førstelinjetjeneste kan bidra. I tillegg er det viktig at vi heier på de som lykkes og løfter opp igjen de som kanskje ikke lykkes like bra – og de er det en del av.

For å bli bedre på dette området har vi gjennomført en studie i regionen for å se på forutsetningene for å etablere egen virksomhet her – er vi gode nok? Av svarene vi fikk, kom det blant annet frem at

  • Vi må bli bedre på forventningsavklaring ovenfor gründerne – hva tror de vi gode hjelpere kan bidra med? Ofte er det penger som står øverst på ønskelista, mens det i stedet er rådgivning som er viktigst.
  • Det er uklart hvem som kan hjelpe med hva. Det er mange som får en gründer på døra – banken, regnskapskontoret, Innovasjon Norge, kommunen. Koordineringen er for dårlig – vi trengeren én dør der gründerne kan henvende seg.
  • Det er korte avstander til etablert næringsliv, kunder, og partnere. Man sparer mye tid på å etablere seg her.
  • Regionen har ypperlige bo- og leveforhold – noe som er viktig selv om mye av tiden går med til å jobbe når man etablerer en ny bedrift.

Dette var noen punkter som har kommet frem i studien. Vil du høre mer fra denne kan du enten komme på Nermo Hotell tirsdag den 10.oktober eller på Clarion Collection Hotel Hammer onsdag den 11. oktober. Dette er bare to av mange programposter under Gründerdagene i Lillehammer-regionen den 10. til 12. oktober.

Skrevet av: Henning Holmbakken

Til orientering: denne teksten stod på trykk i GD 9. oktober, 2017


Næringssjefens hjørne: gründerskap

Gründerdagene Lillehammer arrangeres for tredje gang fra 10.-12.oktober. Gründerdagene er tre dager med arrangementer for, av og med folk som er opptatt av gründerskap og skaperkraft.

Omtrent på denne tiden i fjor stilte jeg spørsmålet «Har Lillehammer gründerkultur?» i en kronikk i GD. Svaret på mitt eget spørsmål den gang var at svært mye bra er på gang, at vi har mange knakende flinke gründere og at det fortsatt er mye som kan bli bedre.

På dette året er det min påstand at vi har tatt gode steg i riktig retning. For å underbygge det vil jeg trekke fram fire forhold:

  • Kuben
  • Switch LHMR
  • Hub LHMR
  • Hub.Pub

Kuben
Kuben kom til gjennom et samarbeid mellom Lillehammer Bibliotek og IKT-bedriften IKOMM. Kuben har til hensikt å øke barn og unges digitale ferdighet, gjennom å la barn og unge få prøve seg på programmering og teste ut teknologisk utstyr. I Kuben arrangeres blant annet Lær Kidsa Koding annenhver uke, der ungene møtes og får instruksjon i ulike kodespråk.

Men hvorfor er Kuben viktig? Noen vil mene at barn og unge bruker altfor mye tid med teknologi allerede. Svaret på det er at Kuben er viktig fordi det bidrar til å løfte barn og unges teknologisk kompetanse fra å kunne bruke teknologien til å kunne utvikle den. Mens det for min generasjon fortsatt er vanlig å skrive på CV-en at man har gode ferdigheter i Microsoft Office-pakken, er dette ikke lenger noe konkurransefortrinn for den oppvoksende generasjon. Fremover er det programmeringskompetanse, avansert filmredigeringskompetanse og forståelse for algoritmene bak sosiale medier som betyr noe i arbeidslivet. Se eksempelvis denne fra Senter for IKT i utdanningen.

Kuben er også viktig fordi den per i dag dekker et behov som skolen i liten grad dekker. Fra skoleåret 2016/2017 var 55 kommuner med i et nasjonalt pilotprosjekt der programmering som valgfag ble testet ut på til sammen 155 ungdomsskoler. Fra skoleåret 2017/2018 er det laget en læreplan som gjør at alle ungdomsskoler kan tilby programmering som valgfag. Så langt jeg har kunnskap om, har ingen skoler i Lillehammer-regionen benyttet seg av denne muligheten så langt, men jeg håper og tror at dette snart kommer i gang.

Switch HIL
Switch HIL brukes jeg her som symbol på en svært positiv utvikling på Høgskolen i Innlandet – studiested Lillehammer. Switch HIL er et møtested på Storhove for folk gründere og andre som er opptatt av entreprenørskap. Det er svært gledelig og viktig at høgskolen og studentene har tatt tak i arbeidet med entreprenørskap de senere årene, og at arbeidet har medført et rekordhøyt antall studentbedrifter dette året.

Årene på høgskolen er gode til å bygge opp interesse og forståelse for gründerskap. Det er en periode av livet der de fleste har få bindinger i livet i form av familie og fast jobb, og der mulighetene til å eksperimentere er større enn i andre livsfaser. Samtidig har høgskolen flere verktøy de kan bruke, slik som faget studentbedrift og mange koblingsmuligheter til andre relevante fag. Om vi som region også klarer å koble de entreprenørskapsinteresserte studenter opp mot miljøer slik som Hub LHMR, kan også denne interessen bli et viktig grunnlag for en sterk kobling til regionen og derigjennom en større mulighet for at studenten blir værende i regionen.

Hub LHMR
Hub LHMR har nå eksistert i litt over 2 år, og har blitt den møteplassen og det kreative miljøet som var intensjonen ved oppstarten.  Bedrifter kommer og går, og det er nettopp intensjonen. Positivt er at en vanlig utflyttingsgrunn er behov for mer plass, noe både Rubic og 60 Degrees North har opplevd.

I Hub LHMR tåler folk at det er lyd rundt seg, for kraften i konseptet er nettopp at folk snakker uformelt sammen og drar veksler på hverandres kompetansen. Hub LHMR er ikke bare en møteplass for bedriftene som leier plass der, men tiltrekker seg også daglig mennesker utenfra som deltar på møter og foredrag eller ganske enkelt ønsker å komme innom for en prat og en kaffe. Og ikke sjelden går ut igjen med ny inspirasjon og nye ideer.

Hub.Pub
Hub.Pub hadde nylig markering av ettårsdagen. Den andre torsdagen i måneden arrangeres Mjøsregionens viktigste møteplass for folk som er opptatt av gründere, entreprenørskap og skaperkraft i Hub LHMR. Konseptet er ikke mer komplisert enn at det holdes et kort foredrag om et aktuelt tema og så har folk det hyggelig og inspirerende sammen. Og når folk møtes og utveksler ideer og erfaringer, gjerne over en øl, skjer det mye spennende. Vi vet at mange gode ideer har blitt utviklet etter møter på Hub.Pub.

Gründerdagene i neste uke byr på en serie arrangementer som i år alle er knyttet til digitalisering. Det er arrangementer både i Øyer, Gausdal og Lillehammer, og det er stor bredde i arrangementene. Sjekk ut Facebook-siden for å få oversikt over alle arrangementene.