Regionen som vinner nye hjerter
Det er alltid gledelig å se at flere ønsker å bosette seg i den fine, gode og spennende bo- og arbeidsregionen vår. Når jeg leser tallene som viser befolkningsveksten i Lillehammerområdet i 2019, gjør jeg det med et smil, og ønsker alle nye innbyggere varmt velkommen!
Total befolkningsvekst siste 12 måneder for regionen samlet er på 297 personer, noe som tilsvarer 0,76 %. Noe over landsgjennomsnittet på 0,74 %. Totalt sett nærmere vi oss 40 000 innbyggere i regionen, nærmere bestemt er vi nå 39 551 som har valgt å bo i Øyer, Gausdal eller Lillehammer.
Lillehammer kommune leder an i veksten
For Lillehammer kommune isolert sett var veksten siste 12 måneder 1,15 %, tilsvarende en oppgang på 322 personer. Langt over landsgjennomsnittet, og også en stor økning sett i et historisk perspektiv. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst (12-månedersvekst) de siste 22 årene har vært på 0,73 %.
Vi vet at Lillehammer er en sterk merkevare, både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet også at Lillehammer har kvaliteter som mange setter pris på. Snøen og skiløypene i umiddelbar nærhet, en flott gågate i spissen for et attraktivt sentrum og en by med en rekke aktiviteter innen kultur og idrett. En region som passer for alle, i alle aldre, sommer som vinter. Dette er kvaliteter som i sum gjør Lillehammer unik i norsk sammenheng. La meg også legge til alle de spennende virksomhetene vi har, med kompetente og engasjerte ansatte. Og for øvrig alle stolte innbyggere som er blant våre beste ambassadører.
Gode ambassadører og framsnakking
Vi får gjort lite med det som har skjedd, men kan selv skape framtiden. Så hva skal til for at Lillehammer-regionen fortsatt skal være et attraktivt sted å flytte til og bli boende i? Hadde svaret på dette spørsmålet vært enkelt, så hadde jobben min vært overflødig, men jeg drister meg likevel til å peke på tre sentrale elementer:
- Vi må bli flinkere til å fortelle de positive historiene og få fram alt det positive som skjer. Negativitet får mye mer plass i GD og i kommentarfeltene i sosiale medier enn situasjonen egentlig skulle tilsi. La oss bli enige om å fremsnakke hverandre og regionen langt mer!
- Vi må finne de gode løsningene med ny E6 gjennom kommunene. Dette betyr at E6 må legges slik at Gausdal Landhandleri får utviklingsmuligheter og blir værende, den svært verdifulle grusressursen må utnyttes parallelt med og etter byggeperioden, Statnett må finne annen plassering for sin trafostasjon enn det mest attaktive næringsarealet på Hovemoen og vi må lykkes med å tiltrekke oss de rette aktørene som kan ta i bruk disse næringsarealene
- Vi må fortsette å være en kultur- og idrettsregion med bredde og kvalitet. Lillehammer har stabilt ligget på toppen blant norske kulturkommuner, og få regioner i Norge slår Lillehammer når det gjelder idrettsarrangementer. Både kultur og idrett bidrar sterkt til denne regionens attraktivitet som bosted, og slik må det fortsette å være.
- Du som bor i Lillehammer-regionen kan følge oss på Facebook og Instagram. Du som er nyinnflyttet kan også melde deg på vårt nyhetbrev for å bli bedre kjent med regionen.
- Er du nysgjerrig på å flytte hit kan du melde deg på vårt nyhetsbrev om bolyst,samt følge Facebooksiden vår hvor vi deler informasjon om jobbmuligheter og annet innhold knyttet til tilflytting.
Hilsen Eirik Haagensen,
Næringssjef i Lillehammer-regionen
En mangfoldig kulturregion
Lillehammer kommune ble nylig kåret til den tredje beste kulturbyen i Norge. Lillehammer-regionen ble kåret til nummer 2 blant Norges regioner. Det er Telemarksforskning som hvert år rangerer landets kommuner etter kulturaktivitet og kulturtilbud, og de tar en svært bred tilnærming. Kåringen handler slik sett ikke bare om det kommunale tjenestetilbudet, men vel så mye om det komplette tilbudet som skapes av frivillige aktører, profesjonelle kulturutøvere, museer med flere.
Attraktivitet og bolyst
Kulturtilbudet i en region er svært viktig for en regions attraktivitet. Derfor er vi som jobber daglig med å vise fram hvor attraktiv Lillehammer-regionen er som bosted, jublende glade når vi kommer på pallen i slike kåringer. Bedre bevis på at vi med rette kan kalle oss en kulturregion får vi ikke.
Vi har de siste årene sett en oppblomstring innen kultur på et område der mange har ment vi har hatt mangler i regionen. Med Lillehammer Live og Gausdalfestivalen har regionen fått to musikkfestivaler som har bred appell og trekker et stort publikum. I 2019 arrangeres begge for andre gang, og det betyr at vi nærmer oss en tradisjon. Med veletablerte og suksessfulle Døla-Jazz som leverer år etter år, har regionen nå et bredt musikkfestivaltilbud som skaper stolthet for de som bor her og lyst til å flytte hit for de som ikke gjør det.
Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen
«Seriøst? Ska’ru fløtte hemmat?!»
«Seriøst? Ska’ru fløtte hemmat?!» Noen sekunders tenkepause. «Nei, så tøft!»
Dette har vært gjengangeren i responsen jeg har fått av både venner og bekjente, fra da jeg for to år siden begynte å dele tanken om at jeg ønsket meg hjemover igjen til Lillehammer-regionen. Det var aller mest for min egen del, for å kjenne hvordan det var å si det høyt. Sjekke ut responsen på dette store, livsendrende valget. For det var slik det føltes, der man satt i en leid leilighet i storbyen med alle slags muligheter rett utenfor døren. Hva slags liv skal man velge for seg og sitt? Det spørsmålet har vært gjentakende, siden jeg også skal ta over gården hjemme. Det er to vidt forskjellige liv med sine fordeler og utfordringer. Det har vært en prosess, både praktisk og i hodet.
Et verdivalg
Valget ble tatt og nå er jeg her, i bygda mi; Gausdal! To måneder etter flytting, føles valget fortsatt veldig rett. Jeg slår av en prat med kjente på butikken, kjenner naboene mine, gått mer fjelltur enn resten av året sammenlagt og har hatt planer hver helg. Jeg har ikke rukket å kjede meg et eneste minutt. Regionen har endret seg den også, mye nytt har dukket opp og det føles på mange måter som å bli kjent på nytt i et kjent område.
Det er klart det vil komme utfordringer også, det er sånn livet fungerer uavhengig av hvor en bor. Noen har allerede meldt sin ankomst, i form av blant annet tak-lekkasje og annet "snacks". Utrolig nok føles det håndterbart. Kanskje fordi det er noe helt eget ved å sitte på verandaen en frisk høstkveld og kjenne lukten av epletre sprekkfullt av modne epler fra egen hage. Det trumfer mye annet «træl». Jeg tar det som en bekreftelse på at jeg tilbake på rett sted, og det føles fryktelig godt.
Hilsen,
Britt-Ida Tøftum
Gründerskap og næringsutvikling
Den 11. oktober arrangeres Gründerdagen i Lillehammer-regionen med temaet «Verden som marked». Dette blir en dag spekket med inspirasjon, kunnskap og muligheten til å utvide eget nettverk.
Gründerskap er viktig for oss som jobber med næringsutvikling i Lillehammerregionen. Fordi gründerne skaper framtidens arbeidsplasser, og også fordi vi tror det er viktig for en regions attraktivitet at det oppfattes som bra å være gründer i regionen. Hva er det så som gjør at det er bra å være gründer i Lillehammerregionen?
Møteplasser
Først og fremst handler det å tilrettelegge for gründere om å lage møteplasser som bringer folk sammen. Gründere som jobber alene lykkes svært sjelden, så en suksessfaktor er å knytte til seg gode samarbeidspartnere. Derfor er Hub LHMR, Fabrikken, Hub.Pub, Switch LHMR og Gründerdagen viktig arenaer og møteplasser.
Videre handler det å skape gode gründermiljøer om å heie fram gode initiativer. For det er all grunn til å heie, både på flinke gründere, men også på næringslivet som helhet. Mer om det å være en heiagjeng for næringslivet kan du lese her.
I en kronikk i forbindelse med Gründerdagene for to år siden skrev jeg: «Mye positivt kan sies om gründerkulturen i Lillehammer, og mange jobber i riktig retning for å styrke denne kulturen ytterligere. Men regionen er ikke Berlin, København eller Oslo når det kommer til kreativitet og skaperkraft, og vi må fortsette å jobbe sammen for å legge grunnlaget for mer gründerskap og flere vekstbedrifter. La oss begynne med Gründerdagene Lillehammer 2016.» Nå skal vi fortsatt ikke sammenligne oss med disse storbyene, men jeg mener bestemt det har skjedd mye på disse to årene. Vi ser en økning i antall nystartede bedrifter, og vi ser flere fremvoksende vekstbedrifter. Uten at vi skal slappe av av den grunn. Utviklingen av en gründerkultur er langsiktig arbeid.
Ikke bare for gründere
Gründerdagen er langt ifra å være en arena kun for gründere, men egner seg for alle som ønsker input til nye måter å tenke «business» på. Gründere trenger gode råd og samarbeidspartnere, og næringslivet trenger innovasjon og flere gode ideer. Samhandling på tvers er noe alle er godt tjent med, og Gründerdagen er en viktig arena i så måte. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til Gründerdagen, og håper å se en bred representasjon av både gründere, studenter og næringsaktører i Kulturhuset Banken den 11. oktober. Klikk for påmelding og mer informasjon om Gründerdagen i Lillehammer-regionen.
Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen
Arrangementer som perler på en snor
Arrangementer betyr mye for Lillehammer-regionen. Vi har vært en arena for store idrettskonkurranser i mange tiår. Birkebeinerarrangementene samler titusener, World Cup-arrangementer på ski når ut til millioner gjennom TV. Arrangementene og festivalene bidrar til mange titalls millioner i regional verdiskaping. Norsk litteraturfestival samler alene ca. 25.000 publikummere. Festivaler har lenge preget regionen. Denne sommeren startet Gausdalsfestivalen som kan bli en ny tradisjon på Skei. Og vi har vist at Stortorget kan samle publikum til fest og konserter i Lillehammer.
Nylig trakk Lillehammer Live flere tusen på en ny arena, Strandpromenaden. I september samlet «Mat fra Øyerfjellet» mange interesserte. Teaterdagene er nettopp gjennomført med kurs, forestillinger og NM i teatersport, - bare for å nevne noen eksempler.
Opplevelser i kø for fastboende og besøkende
Nå står Mataukfestival og Oktoberfest for døra og i hver høstferie er det store utstillinger i fjellet med mønstringen på Ilsetra som den største. Den 11. oktober arrangeres Gründerdagen i Lillehammer-regionen; en inspirasjonsarena for gründere, studenter, næringsaktører og andre som er opptatt av næringsutvikling i regionen. I midten av oktober braker det løs med DølaJazz – Lillehammers eldste kulturfestival som setter farge på byen og markerer 40 års jubileum med allsidig program 18.-21. oktober. Den 24 og 25 november kan man oppleve e-sport, elektronisk konkurransesport på kloss hold i Maihaugsalen. Da kommer Telenorligaen tilbake til Lillehammer, og publikum kan nok en gang oppleve en helt ny form for arrangement. Videre går det slag i slag med World Cup, Snøfest og Julebyen, adventskonserter og julerevy, for ikke å snakke om alle konserter og forestillinger som foregår gjennom hele året i Kulturhuset Banken, Maihaugsalen, Litteraturhuset, i kirker og på andre arenaer.
En levende og attraktivt region
Totalen av alle disse arrangementene, både de godt kjent og de nye tilskuddene, gjør regionen vår levende og attraktiv. Både for de som bor her og de som kommer på besøk, eller de som vurdere å flytte hit. I tillegg er reiselivet er en stor næring for vår region, og opplevelsene er viktige for at vi skal være et attraktivt reisemål.
Vi er et nasjonalt tyngdepunkt innen arrangementskompetanse og høgskolens studier innen bla kulturprosjektledelse, reiseliv og TV-fag er både en ressurs og gir studentene praktisk erfaring og læring. En regional arrangementsstrategi utarbeides nå, og forslag vil bli presentert i løpet av oktober.
Med alt dette kan vi ønske alle innbyggere og tilreisende en opplevelsesrik høst!
Hilsen,
Øivind Pedersen
Kulturnæringsutvikler, Lillehammer-regionen Vekst
Et tilbakeblikk til fine dager med Lillehammer Live!
Coworking – hva er det?
Coworking er en trend som er i ferd med å forandre kontormarkedet over hele verden. Coworking-miljøer gir mulighet til å jobbe i et miljø med andre mennesker og impulser, og på tvers av bransjer og virksomheter. I et slikt miljø kan man utveksle ideer, man kan dele kunnskap, dele ressurser, låne hverandres kompetanse og i noen tilfeller springer også nye forretningsideer og samarbeid utfra slike miljøer. Ikke minst kan slike miljøer være en god arena for nettverksbygging, gjennom sosiale arrangementer eller seminarer som tiltrekker seg et bredt antall mennesker/ målgrupper.
I Lillehammer har vi i dag to slike coworking-miljøer. Det er Hub LHMR og Fabrikken. I disse miljøene sitter alt i fra gründere, vekstbedrifter, etablerte virksomheter og pendlere. Begge miljøene er også gode møteplasser, med kontinuerlige arrangementer som retter seg mot gründere, etablert næringsliv, studenter og andre nysgjerrige.
Fabrikkenseminaret
Den 21. september arrangeres Fabrikkenseminaret 2018 hvor du får anledning til å lære mer om nettopp coworking, samt om hvordan samskaping og innovasjon oppstår i slike miljøer. På programmet står flere internasjonale bidrag, innlegg fra ulike norske coworking-miljøer og en spennende paneldebatt knyttet til tematikken. Dette er bare noe av det du kan få med deg på seminaret. Dersom du er opptatt av kreative og nyskapende næringer, stedsutvikling, samarbeid, innovasjon eller coworking (eller bare er nysgjerrig), bør du se det komplette programmet og melde deg på innen 15. september!
Er du nysgjerrige på om en plass i et coworking-miljø kan være noe for deg? Da er du hjertelig velkommen innom både Hub LHMR (Jernbanegata 13) og Fabrikken (Løkkegata 9) på en kopp kaffe og en omvisning.
Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef, Lillehammer-regionen
Mjøsas idépris 2018
Velkommen til felles pris for å kåre gode ideer i Lillehammer-, Gjøvik- og Hamarregionen. Vi vil sammen løfte næringsutvikling i regionene og har sammen etablerte Mjøsas idepris. Hensikten er å stimulere til ideer som løftes frem og som på sikt skaper nye arbeidsplasser og vekst.
Vi ønsker innspill på kandidater. En jury vil kåre beste ide i både Lillehammer-, Gjøvik- og Hamarregionen. Vinner blir lansert på DNB NXT den 18. september. Hver regionvinner får 10.000,- fra sitt regionkontor.
Kom med forslag innen 10.09 .
Hva gjør du:
Gå inn på denne linken og registrer idéen. Der kan du også laste opp en film der du presenterer idéen. Presenter ideen på inntil 4 minutter, max 100Mb. Her beskriver du ideen og sier litt om hva gjør ideen unik, ambisjonene du har, hva slags kundeutfordring den skal den løse, og hvem er løsningen til for.
Hilsen,
Gjøvikregionen Utvikling, Lillehammer-regionen Vekst og Hamarregionen Utvikling
Gjesteblogg: Musikkfestival for første gang
Lillehammer Live er en ny musikkfestival som arrangeres for aller første gang på 7.-8. september på Strandpromenaden i Lillehammer.
Som med mange gode ting, oppsto denne musikkfestivalen litt på grunn et tilfeldig treff. En kamerat av meg introduserte meg for Hans Petter Haaland (HP) i selskapet HES. Dette selskapet arrangerer andre festivaler og gjør PR for noen av Skandinavias største artister. Vi fant fort tonen.
Hans Petter har hytte i området og var tent på å skape en stor, bred musikkfestival i Lillehammer. I starten tok jeg en rolle kun som kontaktskaper. Jeg har et nettverk i byen og kjente litt til kommuneapparatet. Tok derfor kontakt med flere aktører og fikk i stand tillatelser til å gå videre med planene.
Festival ved Mjøsa
Strandpromenaden – den store gressletten sør for Strandtorget og Plantasjen, oppfattet vi som et området som bare har lagt å ventet på en festival. Stort, flatt og flott. Med en strandlinje der lågen møter Mjøsa. Flottere blir det ikke. Vi var solgt.
Etter hvert fikk jeg et sterkere og sterkere eierskap til planene ettersom jeg presenterte dette for mange parter. Og en dag var beskjeden: «Du TK, må bli festivalsjef». For å være helt ærlig har jeg ingen erfaring med å skape slike store arrangementer. Men hemmeligheten er at det trengs mange personer til mange forskjellige roller. Jeg har min rolle oppi det hele, og jeg har oppgaver jeg både liker og behersker.
Lillehammer Live AS er et profesjonelt drevet selskap med blanding lokale eiere og eiere med tung bransjeerfaring. Selv om festival er noe gøy, ja en gedigen fest, er det ingen vei utenom sunn økonomi. Utendørs festival medfører også risiko i forhold til vær. I tillegg er det alltid et spesielt første år, der en ukjent festival som ingen har et forhold til må skape sinn plass i folks bevissthet og blant mange andre arrangementer. Og for å si det enkelt – Lillehammer sin arrangementskalender gjennom året er ikke akkurat slunken.
Vi vurderte mye frem og tilbake for å finne festivaldato. Dette er et viktig punkt for suksess. Og når vi først er i gang med suksesskriterier for en festival: skal tiltrekke mange mennesker for å lage en stor festival i en by som Lillehammer, er «riktige» artister en forutsetning. Artistrekken må ha bredde nok til å trekke flere aldersgrupper, og ha kvalitet nok til å gjøre seg bemerket. For vår del er vi svært fornøyd mer lineup-en vi har for Lillehammer Live 2018. Den er verdig en godt etablert festival, og vi har fått svært mange gode tilbakemeldinger fra publikum.
Mye jobb - veldig gøy!
Men vi tar en tur tilbake til forrige avsnitt, der jeg nevnte økonomi. Festival er ikke det du satser på om du skal bli rik. Men om du gjør hjemmeleksene, rigger deg godt og har kompetansen som trengs, blir det inspirerende og levedyktig. For Lillehammer sin del var modellen enkel: er: 1. Få tillatelser i orden 2. få på plass investorer/eiere og sponsorer. 3 book riktige artister. Deretter er det markedsføring som gjelder. MYE markedsføring. Over lang tid.
Det er mye som skjer i folks liv. Jobb, familie, aktiviteter, reiser, og i Lillehammer-regionen - masse arrangementer. Men nå er det uansett tid for historiens første utgave av Lillehammer Live, Med Dumdum Boys, Morten Abel, Eva Weel Skram, Timbuktu & Damn!, Dagny, Jaa9 & OnklP, Halie og Vazelina Bilopphøggers. I tillegg lager vi et flott festivalområde med supre lokale aktører på mat.
Velkommen til tidenes fest på Strandpromenaden i Lillehammer.
Hilsen,
Tor Kristian Mjelde - festivalsjef Lillehammer Live
Lokalmat - ikke som annen mat?
Begrepet «lokalmat» har etablert seg de siste årene, men hva den enkelte legger i begrepet kan være forskjellig. Det har også etablert seg noen myter, som at lokalmat er dyrt. Som alltid er ikke verden svart/hvit, men ganske så nyansert.
Det som mange forbinder med lokalmat er at den
- kommer fra dyr som er sunne og har levd et godt liv
- inneholder lite sprøytemidler og manipulering med naturen
- kan ofte være økologisk
- er kortreist
- er bearbeidet på en håndverksmessig måte, gjerne av bonden selv
- er småskala og i små volum
Følgende definisjon av lokalmat er utarbeidet av Matmerk, dagligvarekjedene og Horeca på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet:
"Mat- og drikkevarer med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller råvarer" (kilde: lokalmat.no).
Historiefortelling
En annen dimensjon som ofte knyttes til lokalmat er historiefortellingen; Om det er bonden selv, emballasjen eller markedsføringen forteller om hvor produktet kommer fra, hvem som har laget det, om dyrene råvarene kommer fra og flere andre elementer som kunden gjerne vil høre eller lese om. Får du i tillegg servert eller kjøpt maten av bonden på garden, da har du virkelig fått en opplevelse.
Det er i dette sammensatte bildet vi får en opplevelse av hva lokalmat er. For det handler i like stor grad om en opplevelse enn bare det å spise noe godt eller bli mette. Det handler om identitet, du er hva du spiser.
Lillehammer-regionen har ikke hittil vært spesielt gode på dette området sammenlignet med andre regioner i landet. Valdres og Nord-Gudbrandsdalen er gode eksempler lokalet, og Trøndersk Matfestival i starten av august viste flere dyktige regioner som samarbeider.
Lokalmat+ Lillehammer Live
2018 kan bli året da dette endrer seg. Flere lokalmatprodusenter etablerte i vår «Laagen Lokalmat – Lokalmat i Lillehammerregionen», en forening som skal styrke etablerte produsenter og rekruttere nye. Det er flere foredlingsanlegg under etablering på gårder i området. Hafjell Mat-anlegget i Øyer har fått nytt liv. Det samme får anlegget til tidligere Lillehammer Stabbursmat i Roterud, der det vil bli mulig å få slaktet lokalt. I vår kom REKO-ring fenomenet til Norge og vårt område, der du på Facebook kan bestille varer og hente dem annenhver torsdag kl 19.00 på Lurhaugen (se REKO-RINGEN LILLEHAMMER). Mat fra Øyerfjellet melder om mye trafikk og omsetning på sitt gardsutsalg på Moe gard i sommer. Mataukfestivalen den 5. og 6. oktober vil ha temaet «selvgjort er velgjort», der fokuset er på det å lage mat fra bunnen med lokale råvarer. Under den kommende Lillehammer Live festivalen på Strandpromenaden den 7.-8. september blir det kun servert lokalmat, tilberedt og servert av produsentene selv.
Hva sier så markedet? Selv om salg av lokalmat i dagligvarehandelen vokste lite i 2017 i forhold til tidligere år, er tilbakemeldingene svært positive i alle andre kanaler. Trøndersk Matfestival hadde 150 utstillere som omsatte for 12 millioner og rundt 200.000 besøkende. Alle produsenter lokalt melder om stor etterspørsel og utsolgte lager. Serveringsbransjen blir stadig flinkere til å bruke lokale råvarer og fortelle historien bak. Optimisme over hele fjøla.
Så til spørsmålet i overskriften. Er det en forskjell i maten du får fra de store industrielle leverandørene i din dagligvarebutikk og den du kjøper direkte fra den lille produsenten? Svaret er ikke ja/nei, men når det gjelder matvaresikkerhet og kvalitet – sjelden. Når det gjelder opplevelsen, merverdien og smaken – ofte. Er kunden så villig til å betale for det? Ja, til en viss grad og i gitte situasjoner.
Benytt muligheten den 7. og 8. september under Lillehammer Live på Lillehammer, der blir det en stor meny med lokale råvarer og produkter fra mange leverandører!
Henning Holmbakken
Lokalmatansvarlig
Lillehammer-regionen Vekst
E-sporthovedstaden Lillehammer
Telenorligaen er et divisjons- og sesongbasert seriespill i regi av gamer.no. Serien fikk sitt navn da Telenor gikk inn som hovedsponsor i 2015. Spillene det konkurreres i er Counter-Strike, League of Legends, Hearthstone og StarCraft. 730 lag og over 4000 spillere deltar i Telenorligaen, og det er mer enn 300 kamper hver uke i de fire spillene. Selve seriespillet er fordelt over fire spilltitler som deltakende klubber og spillere konkurrerer innenfor. En sesong går over fire måneder, og er fordelt på henholdsvis vår-serien og høst-serien.
Nå kommer Telenorligaen til Lillehammer
Lillehammer-regionen Vekst har hatt en uttalt ambisjon om å bli e-sporthovedstaden. Å få til et samarbeid med gamer.no om å flytte sluttspillet i Telenorligaen til Lillehammer er en første satsing på nasjonalt nivå. Den videre satsingen har internasjonale ambisjoner.
E-sport som idrettsgren er i sterk vekst, og det er mange spennende elementer i å dyrke dette videre for regionen. Både for næringsliv, fastboende, turisme og regionsprofilering. Etter at vi gjennomførte det første e-sport eventet i Lillehammer i fjor, besluttet vi raskt at dette var noe vi ønsket å satse videre på.
Gjennom arbeidet med å arrangere sluttspill i Telenorligaen, skal vi opparbeide oss kunnskap, erfaringer og innsikt i hva som kreves for å realisere en større og internasjonal e-sport turnering i Lillehammer. Vi har hatt en svært god og konstruktiv dialog med gamer.no, og er glade for at de har ønsket å samarbeide med oss for å få til dette. Vårt felles mål er å sette e-sport enda tydeligere på kartet som en idrettsgren her i Norge, og å gi både spillere og e-sportentusiaster i regionen og i landet før øvrig en arena og en møteplass.
Hvorfor e-Sport?
e-Sport er fortsatt relativt ukjent for de fleste, men flere og flere får det med seg etter hvert som NRK og TV2 satser på e-Sport i sine sendeflater. Når NRK og TV2 satser, er det primært underholdningsverdien som ligger til grunn, men for oss som region har vi et bredere grunnlag for vår satsing.
VI kan oppsummere dette slik:
- Som Norges kultur- og idrettsby nummer 1, skal Lillehammer være i førersetet når e-Sport vokser så sterkt fram, uavhengig av diskusjonen om e-Sport hører hjemme under kultur eller idrett
- e-Sport bygges opp med basis i nye og innovative forretningsmodeller for arrangementene. Arbeidet med slike forretningsmodeller er en satsing for Lillehammerregionen, og e-Sport gir en unik lærings- og utviklingsarena
- IOC har varslet at de ønsker å ha e-Sport inn på OL-programmet. Lillehammer ønsker seg OL. Vi sier ikke mer.
- Kompetansen til e-Sport-utøverne er viktig for næringslivet, og vi ønsker å løfte denne kompetansen ut av kjellerrommene og inn i møtepunkter med næringslivet
- e-Sport-arrangementer gir et tilbud til en målgruppe som ellers ikke har så mange arrangementer tilrettelagt for seg
Norges e-sporthovedstad
Vi har store ambisjoner innen en satsing på e-sport, og skal i løpet av få år bli Norges e-sporthovedstad. Å få Telenorligaen til Lillehammer er et første steg på veien mot det store målet om en internasjonal turning innen 2020.
Foto: Gamer.no