Digitalisering på dagsorden
Torsdag 12. april setter vi hverdagsdigitalisering på dagsorden i Næringskonferansen på Scandic Lillehammer Hotell. Hvordan kan fornyelse gjennom digitalisering bidra til vekst i helt vanlige bedrifter? Digitalisering er ikke noe nytt, og det finnes ikke en bedrift i dag som ikke er påvirket av digitaliseringen. Likevel opplever vi at mange ser på digitalisering som noe skummelt i stedet for å se mulighetene, og en undersøkelse BDO har gjort viser at det er få styrer i Innlandet der digitalisering diskuteres jevnlig.
Med konferansen ønsker vi å motivere bedriftsledere, styreledere og andre til å se mulighetene i digitalisering, og tørre å gå gjennom prosessen med å transformere bedriften til nye produksjonsmåter, nye forretningsmodeller og nye produkter. Digitalisering kan være et stort løft, men det trenger ikke være det. I dag er det så mye teknologi som er standard, og heller ikke så kostbart, at mye dreier seg om å ville og å prioritere. Konferansen gir noen perspektiver fra folk utenfra regionen, men vel så viktig er de praktiske eksemplene fra regionens bedrifter. Vi får blant annet møte Swix, Fjellshop og Gausdal Landhandleri.
Digitalisering i samfunnet
Hvordan kan vi så forvente at digitaliseringen vil påvirke samfunnet? Det som er helt sikkert er at digitaliseringen fortsatt vil bidra til at nye jobber kommer til og andre forsvinner. Slik har det vært i lang tid allerede, og slik vil det fortsette å være. Mange mener at utviklingen skjer og vil skje betydelig raskere enn den har gjort, med den konsekvens at både den enkelte arbeidstager og den samlede kompetansen i arbeidslivet må omstilles raskere. Robotisering og automatisering vil ikke nødvendigvis gjøre at det blir færre jobber, men en større del av jobbene vil flyttes over til dem som utvikler og vedlikeholder robotene og den automatiserte produksjonslinjen. En slik endring vil påvirke kompetansebehovene, og et viktig spørsmål vi som region og lokalsamfunn er om vi er godt posisjonert til å være med på utviklingen.
Viktigheten av skole
Skoletilbudet fra første klasse til høyere utdanning er av stor betydning for svaret på dette spørsmålet. Her skjer det mye som er positivt. Eksempelvis kan jeg nevne:
- utstrakt bruk av iPad i grunnskolen øker den digitale kompetansen
- flere av skolene i regionen er aktive brukere av tjenestene til Ungt Entreprenørskap og øker gjennom det entreprenørskapskompetansen
- Lillehammer videregående skole til byr fra høsten 2018 valgfaget programmering og modellering
- på høgskolen er det et stadig økende antall studentbedrifter som gir studentene praktisk erfaring med å drive egen bedrift
Samtidig har vi en del mulige forbedringspunkter, og jeg vil trekke fram noen:
- programmering tilbys så langt jeg har brakt på det rene, ikke som fag på grunnskolenivå i Lillehammer-regionen. Et ekspertutvalg nedsatt av Utdanningsdirektoratet anbefalte i 2016 å gjøre programmering til obligatorisk fag i grunnskolen, og som del av et nasjonalt pilotprosjekt tilbyr 146 ungdomsskoler i Norge programmering som valgfag. Dessverre var det ingen av kommunene i Lillehammer-regionen som søkte om å få delta. I hele Gudbrandsdalen er det bare Dovre ungdomsskole som deltar. Programmering regnes av mange som en helt nødvendig basisferdighet i de kommende årene
- med noen gode unntak, er bruken av tilbudet til Ungt Entreprenørskap svært mangelfullt i regionen. Her er det mange skolebarn og –ungdommer som går glipp av en fantastisk mulighet til å tilegne seg entreprenørskapskompetans
- Lillehammer videregående skole tilbyr ikke faget studentbedrift i det hele tatt. Det gjør at mange elever ikke får denne muligheten til praktisk læring om det å drive egen bedrift
- På høgskolen er det svært få fag som har digitalisering som fag. Min påstand er at det knapt finnes en studieretning i dag der ikke digitaliseringens betydning for fagområdet bør være et viktig tema i utdanningen. Her er det et stort forbedringspotensial
Hva kan bedriftene gjøre?
Espen Andersen fra BI, som er blant foredragsholderne på konferansen, skriver i denne kronikken at norske toppledere er på bunn i digitalisering. Han setter opp følgende ligning: «Digitale ferdigheter = Forretnings- og teknologiforståelse x Vilje og evne til transformasjon.» Han skriver videre: «Men den jevne norske bedrift - og særlig den jevne norske bedriftsleder - trenger å våkne og forstå at teknologi er et topplederansvar, at man ikke kan analysere seg til digital konkurransekraft, og at man i alle fall ikke kan overlate teknologi til teknologene.».
Undersøkelsen fra BDO Innlandet jeg refererte til innledningsvis, som viser at styrene i bedriften i Innlandet i liten grad har digitalisering på dagsorden, viser at vi har en vei å gå i regionen vår. Mye av ansvaret ligger på styrelederne og topplederne. Det er herfra styringssignalene må komme, og det er viktig at styrene og topplederne har nok teknologiforståelse til at de kan gi de nødvendige signalene for at bedriftene skal lykkes med digitalisering. Denne forståelsen ønsker vi å bidra til gjennom konferansen 12. april. Våre tre stikkord for dagen er:
Digitalisering. Motivasjon. Transformasjon
Velkommen skal du være.
Mvh,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen
Næringssjefens hjørne // Film; en viktig næring!
Nylig kom jeg tilbake fra to dager på Berlinalen, en stor filmfestival som ble arrangert for 68. gang. Som navnet tilsier i den tyske hovedstaden. Bakgrunnen for at jeg var tilstede, blant annet sammen med Lillehammers ordfører Espen Granberg Johnsen og ansvarlig for kulturnæringsutvikling i Lillehammer-regionen Øivind Pedersen, var at Lillehammer-filmen Los Bando var blant filmene på konkurranseprogrammet. I disse OL-tider kan det å gå komme med i denne konkurransen sammenlignes med å vinne medalje i Pyeongchang. Over 2000 filmer ble sendt inn til konkurransen, kun 65 blir vist.
Filmbin
Bak Los Bando står selskapet Filmbin, som tidligere blant annet har stått bak filmene «De tøffeste gutta» (2013) og «Bestevenner» (2009). Den sistnevnte filmen kom også med i konkurranseprogrammet under Berlinalen. Filmbin lager film for barn og unge, noe få selskaper gjør i Norge. En av grunnene er at det er vanskelig å nå fram med søknader om støtte til barn- og ungdomsfilm i konkurranse med filmer mot et voksent publikum. Blant annet fordi det kommersielle potensialet i barn- og ungdomsfilm som utgangspunkt er mindre.
Lillehammer i front
Under festivalen arrangerte Lillehammer kommune og Oppland Fylkeskommune en lunsj på den svært norskinspirerte kafeen Munch’s hus (Sic!). Kulturminister Trine Skei Grande var til stede, og det bidro til et stort presseoppbud fra nasjonale medier. I sin hilsen la kulturministeren vekt på viktigheten av å lage godt innhold også til barn og unge, og ikke bare «crap» som hun kalte det. Hun la også vekt på at kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med en kulturmelding for barn og unge. Og gikk langt i å love at meldingen skulle følges opp med en skikkelig satsing. Dette er en satsing både jeg som pappa til to små jenter og som næringssjef i Lillehammer-regionen setter stor pris på. Enten det er Filmbin sine filmer, det er Pegasus-programmet sine litterære aktiviteter mot barn og unge eller det er Maihaugens kulturhistorieformidling til den samme målgruppen; Lillehammerregionen er sterke på kultur for barn og unge, og ønsker en slik satsing svært velkommen. Vi er klare til å være med i front!
Under oppholdet sitt i Berlin fikk kulturministeren også se Los Bando, og skrøt i etterkant av filmen på sosiale medier. Selv fikk jeg oppleve filmen sammen med 1000 tyske barn og unge, i en enorm kinosal i Haus der Kulturen der Welt [https://hkw.de/de/index.php]. Dette var intet mindre enn en opplevelse for livet. Jeg ble rørt da jeg så filmen på Lillehammer kino for et par uker siden, men opplevelsen av trampeklapp fra de 1000 barn og unge flere ganger under filmen og ekstatisk applaus etter at rulleteksten var ferdig; den opplevelsen vil sitte i lenge. Se innslag på Kveldsnytt fra den internasjonale premieren. Det skal legges til at tyskerne opplevde filmen med monoton tysk dubbing, og likevel ga den så fantastisk respons.
Et sterkt filmmiljø
Filmbin er en sentral del av filmmiljøet på Lillehammer, men filmmiljøet er så mye mer enn det. The LIPP (Lillehammer Post Production) leverer fullskala tjenester innen etterbehandlingen av filmer. I Lillehammer kino. Mest kjent er kanskje lydmiksekinoen, som er Norges eneste sal for å mikse i Dolby Atmos. Denne unike muligheten har blitt svært populær, og ble blant annet brukt av Karpe Diem for miksing av deres film «Adjø Montebello» og filmen «Norske Byggeklosser» med Lillehammers egen Atle Antonsen i de 11 hovedrollene. I tillegg har Lillehammer flere kjente manusforfattere, produsenter, regissører og filmkomponister, mange av dem lokalisert i Filmbanken på Stortorget.
Film er en viktig næring for Lillehammer, og utviklingen er svært positiv. Vi i Lillehammer-regionen Vekst skal også i fremtiden være med å bidra til utviklingen.
Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen
Næringssjefens hjørne: prioriteringer i 2018!
De siste årene har vært gode for næringslivet i Lillehammer-regionen. Ser vi på årene 2013-2016 har sysselsettingen i privat sektor økt med 2,3 % i Lillehammer-regionen. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men ser vi på landet totalt sett har sysselsettingen i privat sektor i samme periode gått ned med 3,1 %. Så utviklingen i vår region har altså være 5,4 %-poeng bedre enn landet totalt sett. Det er bra. Selv om tallene for 2017 ikke har kommet ennå, er vår klare oppfatning at den positive utviklingen fortsatte gjennom 2017.
Vi som jobber som næringsutviklere i Lillehammer-regionen Vekst har som overordnet mål å bidra til økt sysselsetting og økt tilflytting. I 2018 har vi noen særlige satsingsområder som jeg sier litt om her.
Fortsatt sterk satsing på gründerskap. Her tar vi med oss de gode elementene fra 2017 og skal gjøre dette enda bedre. Gründerfelleskapet Hub LHMR og den kreative møteplassen Hub.Pub videreføres og utvikles. Begge deler bidrar sterkt til at kreative mennesker møtes, prater sammen og utvikler ideer og muligheter i fellesskap. Gründerdagene Lillehammer ble arrangert i 2016 og 2017, med godt besøkte arrangementer begge år. Hensikten er å sette søkelyset på gründerskap, fortelle suksesshistorier og gi inspirasjon og faglig input. Arrangementet vil videreutvikles i 2018. I tillegg vil vi forsterke og profesjonalisere arbeidet med etablererveiledning, i samarbeid med gode samarbeidspartnere i Skåppå Kunnskapspark og Innovasjon Norge Innlandet.
IKT og digitalisering. Lillehammer-regionen har en utrolig sterk IKT-sektor. I følge Konjunkturbarometeret til Sparebank 1 Østlandet omsetter sektoren for 820 millioner i 2016. For å ha noe å sammenligne med er dette kun 15 % mindre enn i Hamarregionen, som er en region med dobbelt så mange innbyggere som Lillehammer-regionen.
Innen IKT er særlig et fellesprosjekt med Oppland Fylkeskommune og Gjøvik om cybersikkerhet viktig. Med svært sterke offentlige aktører som Cyberforsvaret og NTNU som kjerne, skal det jobbes for økt verdiskaping innen dette feltet.
Utover dette ønsker vi å satse på E-sport. Vi er klar over at noen synes dette er en merkelig satsing, men for oss handler dette om flere forhold: E-sport-utøvere har en kompetanse utover selve spillingen som er verdifull for bedrifter i regionen og samfunnet ellers, vi ønsker å underbygge satsingen på Gausdal videregående og E-sport er verdens raskeste voksende sport – og vi mener at en komplett sportsregion som Lillehammer må være med på dette toget. I tillegg til E-sport kjører vi også et prosjekt som handler om digitale forretningsmodeller i arrangementer.
Som et siste punkt innen dette området ønsker vi å bidra til at helt vanlige bedrifter får mer forståelse for digitaliseringens muligheter. Mens mange er langt framme, er det vårt inntrykk at flertallet av bedriftene oppfatter digitalisering som noe skummelt. Vi ønsker å ufarliggjøre og bidra å redusere barrierene mot å dra nytte av digitaliseringen. Dette gjør vi blant annet med et næringsseminar 12. april.
Næringsareal. Når det gjelder næringsareal, så vil jeg først vektlegge betydningen av at vi er regionalt organisert. Det innebærer at vi kan tenke muligheter i tre kommuner når det gjelder lokalisering av bedrifter. For Jeg skal ikke legge skjul på at Lillehammer per nå har en utfordrende situasjon med næringsareal. Mye areal er, midlertidig og permanent, båndlagt av statlige samferdselsetater. Bane Nor har varslet et noe mindre arealbehov for sin hovedbanegård, og det nærmer seg en avklaring på E6-trasé. Begge deler viktige avklaringer for viktige næringsarealer i Lillehammer.
I forbindelse med ny arealplan jobbes det også med å tilgjengeliggjøre nye områder for næringsvirksomhet. Særlig viktig er arbeidet med forlengelse av Industrigata og en mulig utvidelse av næringsarealet inn i dagens Hovemoen Leir. Dette vil tilgjengeliggjøre betydelig nye arealer, som vil øke Lillehammers konkurransekraft i arbeidet med å trekke nye bedrifter til regionen.
Trekke nye bedrifter til regionen. Lillehammer-regionen Vekst jobber kontinuerlig med å trekke nye bedrifter til regionen. Det skal vi fortsette med i 2018, og vi skal sette mer trykk bak arbeidet. Først og fremst dreier dette seg om bred kommunikasjon av regionens fortrinn, og strategisk påvirkningsarbeid mot utvalgte bransjer og bedrifter. I 2017 har vi jobbet svært bra med kommunikasjon mot potensielle tilflyttere, i 2018 skal vi jobbe minst like godt mot bedrifter som potensielt kunne tenke seg hit.
Vi som jobber med næringsutvikling i Lillehammer-regionen Vekst har et fantastisk utgangspunkt for arbeidet vi gjør. Næringslivet i regionen går svært bra, og opplever god vekst både på topp- og bunnlinje og i sysselsettingen. Vi skal gjøre vårt i 2018 for å bidra til at denne veksten fortsetter.
Hilsen,
Eirik Haagensen
Tilflytting og hjemlengsel
En viktig del av jobben vår i Lillehammer-regionen Vekst er å jobbe med tilflytting. Vi ønsker å fortelle utflyttere, naturinteresserte, idrettsinteresserte, kulturinteresserte og alle andre hvorfor Lillehammer-regionen er et fantastisk sted å bo.
Derfor arrangerer vi Homesick 4. juledag, i samarbeid med godt over 20 arbeidsgivere i Lillehammer-regionen. Med arrangementer som Homesick ønsker vi å lokke utflyttede lillehamringer, gausdøler og øyværinger, og selvfølgelig andre som av ulike grunner ønsker seg til regionen, til å faktisk flytte hit. Vi vet at mange trenger et lite ekstra spark bak for å ta dette steget, og i noen tilfeller kan dette lille sparket komme fra oss i Lillehammer-regionen Vekst.
En positiv bieffekt av å lokke utflyttede hjem er at vi bidrar til at regionens bedrifter får tak i arbeidskraft de har vanskeligheter med å få tak i selv. Det er ikke mitt inntrykk at dette er en generell utfordring for regionens bedrifter, men for noen bedrifter er tilgang på den riktige kompetansen et hinder for utvikling. Gjennom arrangementer som Homesick er vi Kirsten Giftekniv for dem som har og dem som trenger kompetanse. Eksemplene på at det gir resultater er flere selv etter bare to gjennomførte arrangementer.
Homesick
Homesick er ikke bare to arrangementer årlig, ett i Oslo og et på Lillehammer. Det er kontinuerlig arbeid over tid, der det meste av arbeidet foregår gjennom digitale kanaler. En prosess med å flytte hjem tar ofte tid. Fra de første tankene begynner å komme, til drømmer om en annerledes og kanskje mindre stressende tilværelse, til å sette opp Finn-søk på bolig og jobb og til flyttingen faktisk skjer. I hele denne prosessen ønsker vi å være tilstede og ha en positivt ladet kommunikasjon med de potensielle tilflytterne. I tett sammenheng med næringsliv og arbeidsgivere i offentlig sektor.
Befolkningsutvikling består grovt sett av tre komponenter: fødselsoverskudd eller -underskudd, netto innenlands tilflytting og netto innvandring. Oslo har hatt en eksplosiv vekst det siste tiåret, men faktum er at Oslo har opplevd netto innenlands utflytting i perioden 2008-2016, nærmere bestemt har 6618 flere personer flyttet fra Oslo til et annet sted i Norge enn motsatt. Veksten har altså kommet gjennom fødselsoverskudd og ikke minst svært høy netto innvandring.
I grafen under har jeg plottet inn samlet %-vis netto innflytting i perioden 2008-2016 og avstand fra en av Norges fem største byer (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand). Hypotesen bak er at veksten er sterkere jo nærmere en av de største byene bykommunen er lokalisert. Bykommuner i alle fylker unntatt Sogn & Fjordane og de tre nordligste fylkene er tatt med i analysen. De fem byene største byene er heller ikke tatt med.
Som den lineære kurven (forventningskurve) viser er det en sammenheng mellom avstand fra en av de fem største byene og netto innenlands tilflytting. Det som er interessant er å se på hvilke bykommuner som er tydelige positive uteliggere fra normalen. Tre av disse bykommunene ligger i Innlandet, to i Østfold og en i Akershus. De fem største bykommunene i landet ikke med i grafen, men alle ville ligget under forventningskurven. Stavanger har hatt en netto innenlands utflytting på 5,9 %, mens Oslo har hatt utflytting på 1,2 % og Bergen 0,9 %. Befolkningsveksten i disse kommunene kommer altså fra fødselsoverskudd og innvandring.
Lillehammer og Hamar er bykommunene i Innlandet med størst netto tilflytting, og begge skiller seg betydelig positivt ut fra forventet tilflytting gitt avstand fra en av de store byene. Ringsaker og Gjøvik ligger begge under forventningskurven, og har i perioden hatt en begrenset netto tilflytning.
Positiv retning
Det at Lillehammer skiller seg så klart ut i positiv retning er for meg et klart bevis for byens og regionens attraktivitet. Vi merker i dialogen vi har med potensielle tilflyttere at regionen har noen unike kvaliteter som mange ønsker seg til. For mange dreier det seg om nærheten til naturen, kombinert med et rikt aktivitetstilbud og en attraktiv småby med en unik gågate. Samtidig er grunnene til å flytte til regionen mange og varierte.
Velkommen til Lillehammer-regionen, og god jul i julebyen.
Hilsen,
Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen
Graf: SSB/ Google maps
Gjesteblogg: viderefører OL-arven
Fredag 1. desember ble åpningen 5av Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre markert i Håkons Hall. Senteret som er lokalisert i det nyåpnede Idrettens Hus på Lillehammer, er verdens første i sitt slag og skal bygges opp til å bli et internasjonalt kompetansesenter for vinteridrett. Målgruppene for senteret er nasjonale og internasjonale unge utøvere, trenere, ledere og arrangører innen olympiske vinteridrettsgrener.
Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre (LOLSC) skal bidra til å videreføre arven etter OL’94 og Ungdoms-OL 2016, samt ikke minst å dele kompetansen knyttet til disse arrangementene. Spesielt vil senteret rette seg mot nasjoner som ikke har de samme tradisjoner og ressurser som Norge innen vinteridrett, men en vil også ha aktiviteter rettet mot norske idrettsungdommer. I senterets første driftsår i 2018 har en utpekt tre hovedområder som senteret skal jobbe innenfor:
- Planlegge og gjennomføre treningsleirer for unge utøvere- og trenere i samarbeid med nasjonale og internasjonale særforbund.
- Invitere til fagseminarer som er relatert til utøver-, trener-, leder- eller arrangørutvikling. Spesielt vil senteret jobbe med å videreføre tematikken som var en del av læringsprogrammet under Ungdoms-OL 2016.
- Støtte Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og særforbundenes arbeid med oppfølging av samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Kina og Norge tilknyttet utvikling av kinesisk vinteridrett fram mot OL i Beijing 2022.
LOLSC er i starten et fireårig prosjekt finansiert av Kulturdepartementet med en bevilgning på 12,4 mill. kroner. I tillegg har IOC gitt tilsagn om 1 mill. kroner til senteret.
«Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre er et bevis på den langvarige effekten av de Olympiske Vinterlekene i 1994 og fjorårets Vinterungdoms OL. IOC er glad for å støtte LOLSC prosjektet og å støtte unge idrettsutøvere fra hele verden for å gi dem de beste mulighetene» sier Thomas Bach, president i Den internasjonale olympiske komité (IOC).
«For Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske Komite er senteret et viktig bidrag både med tanke på organisasjonens arbeid med økt involvering av unge mennesker i idretten, samt NIFs internasjonale arbeid, og vårt ønske å og ansvar om å spre de olympiske idealer nasjonalt og internasjonalt» uttalte idrettspresident Tom Tvedt i sin gratulasjonstale i forbindelse med åpningsarrangementet.
Lillehammer og Innlandet har greid å ta vare på og videreutvikle både den olympiske infrastrukturen og den tilhørende idrettskompetansen på en svært god måte. I tillegg har vi også sterke idrettsfaglige kompetansemiljøer rundt om i landet som vi ønsker å etablere et nært samarbeid med i årene som kommer. Dette danner et utmerket grunnlag for arbeidet med å fylle LOLSC med relevant og attraktivt innhold.
Hilsen,
Erik Ulateig,
Daglig leder LOLSC
Fotograf: Jostein Vedvik
Dato: 10. feb, 2016
UNESCO Creative City - hva innebærer det?
Lillehammer har blitt UNESCO Creative City i litteratur, men hva innebærer det?
Jo. Dette betyr en stor internasjonal anerkjennelse for våre kvaliteter. Dette er kulturelt viktig for Norge og gir Lillehammer og regionen spennende utviklingsmuligheter i et samarbeid med noen av verdens fremste kreative byer. Lillehammers status som UNESCO-by understreker byens langvarige posisjon i norsk litteratur, og er et uttrykk for byens ambisjoner om å utvikle seg ytterligere som internasjonal litteraturby.
Selv om det er kommunen som har ledet søkeprosessen, så har det vært et bredt og forpliktende samarbeid mellom Norsk litteraturfestival, Nobelprisvinnernes dikterhjem som del av Lillehammer Museum, Høgskolen i Innlandet, Nansenskolen og Nansen fredssenter, Oppland fylkeskommune, - og kommunen med våre kulturinstitusjoner, litteraturhus og at vi er friby for forfulgte forfattere.
Dette kan åpne dører for nye nasjonale og internasjonale prosjekter og medfinansieringskilder, flere arrangementer og vil styrke vår attraksjonskraft. UNESCO-byene tiltrekker seg tradisjonelt mange kulturinteresserte turister og byene forplikter seg til å dele sine kvaliteter og erfaringer.
UNESCO er jo FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon under bla dette mottoet: «Fred må etableres i menneskets moral og intellektuelle solidaritet». Kultur skal stå sentralt for bærekraftig økonomisk utvikling av byer og regioner.
For Lillehammer betyr dette at vi har styrket vår nasjonale og internasjonale status og posisjon. Vi bygger våre internasjonale relasjoner til sentrale kulturbyer og vi kan ta til oss kunnskap, erfaringer og ideer fra disse. Det er en stor inspirasjon og kan gjøre oss mer attraktiv for gründere innen kulturelle og kreative næringer. Men ingenting kommer av seg selv, det er opptil oss og institusjonene her hvordan vi klarer å utnytte dette. Vi vil selvsagt arbeide for å tiltrekke oss relevante konferanser og arrangementer. Vi har også lagt noen ambisjoner inn i søknaden som vi nå skal følge opp. Vi har mange kvaliteter å dele og som kan kobles på satsingen. Eksempler: At vi er en ledende region innen film med bla de nasjonale filmutdanningene og «storytelling», at vi har spesiell satsing på barn og unge gjennom litteraturfestivalens Pegasus-program, Amandus, forfattere, filmprodusenter, Den kulturelle skolesekken, den norske kulturskolemodellen osv.
Det skal etter hvert etableres en stillingsressurs, hjemmeside og presentasjoner av byen og våre kvaliteter. Tanken er å samlokalisere mest mulig av disse ressursene i tilknytning til Litteraturhuset. Som kultursjef er det nå Olav Brostrup Müller som har overtatt hovedansvaret for etablering og drift av Lillehammer som UNESCO litteraturby.
Det har vært en spennende utfordring å lede arbeidet med å utarbeide søknaden. Vi har hatt ei dyktig prosjektgruppe bestående av Marit Borkenhagen fra Litteraturfestivalen, Hans Tarjei Skaare fra Nansenskolen, Gudmund Moren fra høgskolen, Ingunn Trosholmen fra fylkeskommunen og Kjell Marius Mathisen fra dikterhjemmene. Olav Brostrup Müller hadde en sentral rolle i å føre de viktigste kapitlene i søknaden i pennen, mens andre regionale og nasjonale bidragsytere har gitt viktig hjelp.
Lykke til videre. Dette blir spennende!
Skrevet av: Øivind Pedersen
Lillehammer-regionen Vekst
22 gasellebedrifter fra Lillehammer-regionen
For et par uker siden ble årets gasellebedrifter i Oppland og Hedmark kåret. I kortversjon kan gasellebedrifter beskrives som bedrifter som har opplevd svært god vekst over en fireårsperiode og samtidig tjent penger. Årets gasellebedrifter er kåret basert på regnskapstallene til og med 2016.
Totalt var det i år 22 gasellebedrifter fra Lillehammer-regionen, fordelt på 16 fra Lillehammer, fem fra Øyer og en fra Gausdal. Aller øverst kom Øyer-bedrifter Leve Hytter, etter at de i fjor snuste på topplasseringen. Omsetningsveksten fra 2013 til 2016 har vært på formidable 747 %. Dagens Næringsliv har skrevet en flott artikkel om gasellevinneren, der daglig leder Arve Noreng blant annet forteller at han solgte bilen for å skaffe startkapital. En annen hyttebygger, Saltdalshytta Øst, gjør det også skarpt og er nummer 22 blant de 104 gasellene i Oppland.
Fjorårets Oppland-vinner Aqua Pharma er ikke på gasellelisten i år, men det er derimot søsterselskapet Aco Kjemi. ACO Kjemi er i følge nettsiden en ledende leverandør av kjemiske produkter som benyttes innenfor næringsmiddelindustri, mekanisk industri og transportsektoren. Omsetningen i 2016 var på hele 120 millioner kroner.
Blant andre gasellebedrifter fra regionen kan nevnes:
- GK Rør. Landsdekkende rørleggerbedrift som ble gaselle for andre, og i 2016 nådde en omsetning hele 794,2 millioner
- Askus. Regnskapsbyrå som er gaselle for femte gang
- Alltid Bemanning. Er et bemanningsbyrå ledet av Andreas Zervas og som i perioden 2013 til 2016 hadde en omsetningsvekst på fantastiske 1364 %
- Styggpent. Selskapet bak merkevaren Ment, som på kort tid har blitt en internasjonal merkevare med utgangspunkt i Fåberg. Les omtalen i Dagens Næringsliv
Du kan se alle gasellebedriftene i regionen nederst i artikkelen.
«Regionen trenger gasellebedrifter. Disse bedriftene tør å satse. Noen er fortsatt inne i en krevende vekstperiode, mens andre har kommet over i en fase der bedriften er mer moden og stabil. Felles for dem alle er at de bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser», sier næringssjef Eirik Haagensen. «Jeg håper årets gaseller fortsetter å satse på vekst, og at de også gir inspirasjon til andre oppstartsbedrifter som ser at det er mulig».
Med ordførerne i Øyer og Lillehammer i spissen, arrangerte Lillehammer-regionen Vekst sammen med PwC og Clarion Collection Hotel Hammer også en regional markering for gasellebedriftene i Lillehammer-regionen. 29. november er det nasjonal finale i Oslo. Kanskje stikker Leve Hytter av med seieren også der?
Oversikt over alle gasellebedrifter
| Kommune | Firmnavn og bransje | Omsetning | Vekst |
| Lillehammer | Aco Kjemi AS Varehandel, reparasjon av motorvogner | 120,0 m | 102 % |
| Lillehammer | Alltid Bemanning AS Forretningsmessig tjenesteyting | 16,1 m | 1364 % |
| Lillehammer | Aquatic Consult AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | 9,3 m | 389 % |
| Lillehammer | Askus AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | 10,6 m | 126 % |
| Lillehammer | Eminent Eiendomsmegling Lillehammer AS Omsetning og drift av fast eiendom | 22,3 m | 135 % |
| Lillehammer | Gjerdalen Entreprenør AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 46,7 m | 107 % |
| Lillehammer | Gk Rør AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 792,4 m | 235 % |
| Lillehammer | Lars Jeistad Graving og Transport AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 17,0 m | 102 % |
| Lillehammer | Lillehammer Mur & Flis AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 9,2 m | 119 % |
| Lillehammer | Lyshaug Mudo AS Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter | 2,9 m | 107 % |
| Lillehammer | Nordby Elektriske AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 8,4 m | 250 % |
| Lillehammer | Rud Rørlegger AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 5,0 m | 108 % |
| Lillehammer | Saltdalshytta Øst AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 93,2 m | 314 % |
| Lillehammer | Sentrum Parkering-Lillehammer AS Transport og lagring | 3,8 m | 111 % |
| Lillehammer | Spinnvilt AS Varehandel, reparasjon av motorvogner | 3,1 m | 138 % |
| Lillehammer | Styggpent AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | 5,8 m | 480 % |
| Øyer | Dalan Grus AS Bergverksdrift og utvinning | 4,7 m | 236 % |
| Øyer | Hafjell Bygg AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 8,6 m | 274 % |
| Øyer | Leve Hytter AS Bygge- og anleggsvirksomhet | 127,0 m | 747 % |
| Øyer | Mosetertoppen AS Forretningsmessig tjenesteyting | 2,8 m | 100 % |
| Øyer | Tin Milovanovic Skogservice AS Jordbruk, skogbruk og fiske | 24,5 m | 106 % |
| Gausdal | Gausdal Bilselskap AS Transport og lagring | 6,1 m | 259 % |
Inngår avtale med Skåppå Kunnskapspark
Nå blir det ytterligere fart på gründersatsingen i Lillehammer-regionen. Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer har gjennom en periode bidratt med årlig finansiering av Inkubatoren i regi Skåppå Kunnskapspark.
Inkubatoren skal gjennom tett oppfølging og som aktiv sparringspartner, hjelpe frem gründerideer med særlig vekstpotensial. Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok i høst å inngå en treårig partnerskapsavtale med Skåppå kunnskapspark om drifting av Inkubatoren. Avtalene er nå signert og Lillehammer-regionen setter dermed ytterligere fart på gründersatsingen.
- Dette er et viktig element i vår totale satsing på entreprenørskap i Lillehammer-regionen, utaler næringssjef Eirik Haagensen. Ved å få på plass partnerskapsavtalene med kunnskapsparken, kan vi i større grad reise mer konkrete prestasjonsforventinger fra vår side. Samtidig har Skåppå større sikkerhet for finansiering av Inkubatoren for en lengre periode enn fra år til år. – Å være gründer kan være relativt krevende, men er viktig for etableringen av fremtidige bedrifter og arbeidsplasser. Da er det viktig at vi legger best mulig til rette for at flere skal lykkes.
Kunne du tenke deg å bli gründer eller starte for deg selv? Kontakt næringsrådgiver Henning Holmbakken på hh@vekst.lillehammer.no eller 917 07 016. Har prosjektet ditt et særlig potensial, kobler vi det på Inkubatoren. Uansett små eller store ambisjoner, lover vi å følge deg opp videre.
Vil du starte meieriproduksjon?
Lillehammer-regionen er et av senterpunktene for meierisektoren i Norge. Alle de tre store har utviklings- og produksjonsanlegg i regionen. Tine har lange tradisjoner på Tretten i Øyer, Q-meieriene har en lengre historie i Gausdal og Synnøve Finden etablerte seg i Lillehammer tidligere i år. Nå ønsker vi oss flere små meierier.
Meieriene i Lillehammer-regionen kjennetegnes ved sine innovasjoner. Eksempelvis har Tine Tretten gjennom produktutvikling maktet å selge 30 millioner begre grøt i 2016. For bare få år siden produktet betraktet som nokså trauste greier. Samtidig har Q-meieriet med anlegg i Gausdal, gjort konseptet forbrukerdrevet innovasjon til selve motoren i sitt utviklingsarbeid.
Sentral del av industrisektoren
Så lenge det har eksistert meierier har disse vært en sentral del av industrisektoren i regionen. Helt siden Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten – Norges sannsynligvis mest kjente meieriprodukt – i 1863 på en seter ved Gålå i Gudbrandsdalen gjennom å eksperimentere med koking av myse og fløteblandinger, har det løpende gjennom tiden blitt utviklet nye meieriprodukter. Dette har igjen dannet grunnlaget for meieriindustrien i vår region.
Hvorfor ønsker vi oss så flere nye meierier dersom meieriene allerede ruller bra? På meierisektorens store årlige bransjearena i Europa, International Food Contest i Herning, ble det meldt inn 1119 produkter fra ulike europeiske industrimeierier til bedømming. Elvehundre og nitten! Trenger vi da enda flere meierier?
Matmangfold
Mat er i vår tid, ikke bare for å bli mett, men i høyeste grad også grunnlaget for og rammen rundt hygge, opplevelser og sosiale settinger for mennesker i trivelige lag. Produkter fra gårdsmeierier og andre små meierier, er en viktig del av bredden av meieriprodukter og markedet synes for tiden å være nesten utømmelig. Med sin store og fremdeles sterkt voksende fritidsboligbefolkning i Lillehammer-regionen og Gudbrandsdalen, vil det være et godt grunnlag for flere meierispesialiteter lagd med flid og håndverksmessig stolthet.
Vil du starte?
Kjenner du til noen eller driver du selv melkeproduksjon og lurer på om oppstart av et gårdmeieri hadde vært tingen eller som ønsker å starte meieri basert på lokale råvarer, da er du en av våre helter. Vi lover å bli med deg på reisen gjennom å stille vår kompetanse i Lillehammer-regionen Vekst på gründerskap og forretningsutvikling, til disposisjon. Har du et lovende konsept, skal vi anbefale kommunen du holder til i å bidra med midler til etableringen. Du vil bli en del av et voksende nettverk av håndverksmatprodusenter og samtidig få mulighet til å utvikle virksomheten på inspirerende vis ved å øke verdiskapingen i større grad enn om melken sendes av gåre som uforedlet råvare. Vil du starte et gårdsmeieri eller et meieri basert på lokale råvarer, lover vi å bli med deg på reisen!
Av: Dag Høiholt-Vågsnes og Henning Holmbakken
Gründer i Lillehammer-regionen – hva er oddsene?
En gründer (tysk: grunnlegger) er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller et nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten. (kilde; Wikipedia).
Mange spådommer sier at halvparten av dagens bedrifter er borte om 20 år og at vi trenger mange virksomheter for å veie opp for disse og møte morgendagens behov. Dette vet vi også hvis vi studerer historien og bedrifter som eksisterte for 20 år siden.
For å møte denne utfordringen må vi legge til rette for en gründerkultur som stimulerer flere til å starte egen virksomhet. Hva er så en gründerkultur?
Regjeringen brukte i 2016 over 400 millioner kroner på å gjøre Norge til en bedre gründernasjon. Ble vi egentlig det? Penger alene er ikke nok til at vi blir en gründernasjon, her må det andre ting til.
Det å være gründer handler om å våge å ta steget fra en trygg og kjedelig arbeidsplass til å bli selvstendig næringsdrivende. De som lykkes kjennetegnes ved følgende;
- De er flere som går sammen – et team – som utfyller hverandre. Ingen er gode til alt, derfor er dette viktig.
- De er utrolig markedsorienterte – de spør og lytter til hva kundene vil ha og hvordan de vil ha det, og retter seg etter det.
- De er fokuserte – målet er der fremme og dit skal de, kanskje med noen omveger
- De er gode på nettverk – kunder, mentorer, partnere, alt som kan hjelpe dem på veien
- De har en utholdenhet utover gjennomsnittet – gründerhverdagen byr på opp- og nedturer som må
Vi i Lillehammer-regionen Vekst jobber for at vi får flere gründere i Lillehammer-regionen. Hvordan man brygger en gründerkultur har vi hverken oppskriften eller fasiten på, men vi tror at fokus på gründere og gode gründerhistorier, gode møteplasser og en synlig førstelinjetjeneste kan bidra. I tillegg er det viktig at vi heier på de som lykkes og løfter opp igjen de som kanskje ikke lykkes like bra – og de er det en del av.
For å bli bedre på dette området har vi gjennomført en studie i regionen for å se på forutsetningene for å etablere egen virksomhet her – er vi gode nok? Av svarene vi fikk, kom det blant annet frem at
- Vi må bli bedre på forventningsavklaring ovenfor gründerne – hva tror de vi gode hjelpere kan bidra med? Ofte er det penger som står øverst på ønskelista, mens det i stedet er rådgivning som er viktigst.
- Det er uklart hvem som kan hjelpe med hva. Det er mange som får en gründer på døra – banken, regnskapskontoret, Innovasjon Norge, kommunen. Koordineringen er for dårlig – vi trengeren én dør der gründerne kan henvende seg.
- Det er korte avstander til etablert næringsliv, kunder, og partnere. Man sparer mye tid på å etablere seg her.
- Regionen har ypperlige bo- og leveforhold – noe som er viktig selv om mye av tiden går med til å jobbe når man etablerer en ny bedrift.
Dette var noen punkter som har kommet frem i studien. Vil du høre mer fra denne kan du enten komme på Nermo Hotell tirsdag den 10.oktober eller på Clarion Collection Hotel Hammer onsdag den 11. oktober. Dette er bare to av mange programposter under Gründerdagene i Lillehammer-regionen den 10. til 12. oktober.
Skrevet av: Henning Holmbakken
Til orientering: denne teksten stod på trykk i GD 9. oktober, 2017