22 gasellebedrifter fra Lillehammer-regionen

For et par uker siden ble årets gasellebedrifter i Oppland og Hedmark kåret. I kortversjon kan gasellebedrifter beskrives som bedrifter som har opplevd svært god vekst over en fireårsperiode og samtidig tjent penger. Årets gasellebedrifter er kåret basert på regnskapstallene til og med 2016.

Totalt var det i år 22 gasellebedrifter fra Lillehammer-regionen, fordelt på 16 fra Lillehammer, fem fra Øyer og en fra Gausdal. Aller øverst kom Øyer-bedrifter Leve Hytter, etter at de i fjor snuste på topplasseringen. Omsetningsveksten fra 2013 til 2016 har vært på formidable 747 %. Dagens Næringsliv har skrevet en flott artikkel om gasellevinneren, der daglig leder Arve Noreng blant annet forteller at han solgte bilen for å skaffe startkapital. En annen hyttebygger, Saltdalshytta Øst, gjør det også skarpt og er nummer 22 blant de 104 gasellene i Oppland.

Fjorårets Oppland-vinner Aqua Pharma er ikke på gasellelisten i år, men det er derimot søsterselskapet Aco Kjemi. ACO Kjemi er i følge nettsiden en ledende leverandør av kjemiske produkter som benyttes innenfor næringsmiddelindustri, mekanisk industri og transportsektoren. Omsetningen i 2016 var på hele 120 millioner kroner.

Blant andre gasellebedrifter fra regionen kan nevnes:

  • GK Rør. Landsdekkende rørleggerbedrift som ble gaselle for andre, og i 2016 nådde en omsetning hele 794,2 millioner
  • Askus. Regnskapsbyrå som er gaselle for femte gang
  • Alltid Bemanning. Er et bemanningsbyrå ledet av Andreas Zervas og som i perioden 2013 til 2016 hadde en omsetningsvekst på fantastiske 1364 %
  • Styggpent. Selskapet bak merkevaren Ment, som på kort tid har blitt en internasjonal merkevare med utgangspunkt i Fåberg. Les omtalen i Dagens Næringsliv

Du kan se alle gasellebedriftene i regionen nederst i artikkelen.

«Regionen trenger gasellebedrifter. Disse bedriftene tør å satse. Noen er fortsatt inne i en krevende vekstperiode, mens andre har kommet over i en fase der bedriften er mer moden og stabil. Felles for dem alle er at de bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser», sier næringssjef Eirik Haagensen. «Jeg håper årets gaseller fortsetter å satse på vekst, og at de også gir inspirasjon til andre oppstartsbedrifter som ser at det er mulig».

Med ordførerne i Øyer og Lillehammer i spissen, arrangerte Lillehammer-regionen Vekst sammen med PwC og Clarion Collection Hotel Hammer også en regional markering for gasellebedriftene i Lillehammer-regionen. 29. november er det nasjonal finale i Oslo. Kanskje stikker Leve Hytter av med seieren også der?

Oversikt over alle gasellebedrifter

Kommune Firmnavn og bransje Omsetning Vekst
Lillehammer Aco Kjemi AS Varehandel, reparasjon av motorvogner 120,0 m 102 %
Lillehammer Alltid Bemanning AS Forretningsmessig tjenesteyting 16,1 m 1364 %
Lillehammer Aquatic Consult AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 9,3 m 389 %
Lillehammer Askus AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 10,6 m 126 %
Lillehammer Eminent Eiendomsmegling Lillehammer AS Omsetning og drift av fast eiendom 22,3 m 135 %
Lillehammer Gjerdalen Entreprenør AS Bygge- og anleggsvirksomhet 46,7 m 107 %
Lillehammer Gk Rør AS Bygge- og anleggsvirksomhet 792,4 m 235 %
Lillehammer Lars Jeistad Graving og Transport AS Bygge- og anleggsvirksomhet 17,0 m 102 %
Lillehammer Lillehammer Mur & Flis AS Bygge- og anleggsvirksomhet 9,2 m 119 %
Lillehammer Lyshaug Mudo AS Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 2,9 m 107 %
Lillehammer Nordby Elektriske AS Bygge- og anleggsvirksomhet 8,4 m 250 %
Lillehammer Rud Rørlegger AS Bygge- og anleggsvirksomhet 5,0 m 108 %
Lillehammer Saltdalshytta Øst AS Bygge- og anleggsvirksomhet 93,2 m 314 %
Lillehammer Sentrum Parkering-Lillehammer AS Transport og lagring 3,8 m 111 %
Lillehammer Spinnvilt AS Varehandel, reparasjon av motorvogner 3,1 m 138 %
Lillehammer Styggpent AS Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 5,8 m 480 %
Øyer Dalan Grus AS Bergverksdrift og utvinning 4,7 m 236 %
Øyer Hafjell Bygg AS Bygge- og anleggsvirksomhet 8,6 m 274 %
Øyer Leve Hytter AS Bygge- og anleggsvirksomhet 127,0 m 747 %
Øyer Mosetertoppen AS Forretningsmessig tjenesteyting 2,8 m 100 %
Øyer Tin Milovanovic Skogservice AS Jordbruk, skogbruk og fiske 24,5 m 106 %
Gausdal Gausdal Bilselskap AS Transport og lagring 6,1 m 259 %

 


Inngår avtale med Skåppå Kunnskapspark

Nå blir det ytterligere fart på gründersatsingen i Lillehammer-regionen. Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer har gjennom en periode bidratt med årlig finansiering av Inkubatoren i regi Skåppå Kunnskapspark.

Inkubatoren skal gjennom tett oppfølging og som aktiv sparringspartner, hjelpe frem gründerideer med særlig vekstpotensial. Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok i høst å inngå en treårig partnerskapsavtale med Skåppå kunnskapspark om drifting av Inkubatoren. Avtalene er nå signert og Lillehammer-regionen setter dermed ytterligere fart på gründersatsingen.

- Dette er et viktig element i vår totale satsing på entreprenørskap i Lillehammer-regionen, utaler næringssjef Eirik Haagensen. Ved å få på plass partnerskapsavtalene med kunnskapsparken, kan vi i større grad reise mer konkrete prestasjonsforventinger fra vår side. Samtidig har Skåppå større sikkerhet for finansiering av Inkubatoren for en lengre periode enn fra år til år. – Å være gründer kan være relativt krevende, men er viktig for etableringen av fremtidige bedrifter og arbeidsplasser. Da er det viktig at vi legger best mulig til rette for at flere skal lykkes.

Kunne du tenke deg å bli gründer eller starte for deg selv? Kontakt næringsrådgiver Henning Holmbakken på hh@vekst.lillehammer.no eller 917 07 016. Har prosjektet ditt et særlig potensial, kobler vi det på Inkubatoren. Uansett små eller store ambisjoner, lover vi å følge deg opp videre.


Vil du starte meieriproduksjon?

Lillehammer-regionen er et av senterpunktene for meierisektoren i Norge. Alle de tre store har utviklings- og produksjonsanlegg i regionen. Tine har lange tradisjoner på Tretten i Øyer, Q-meieriene har en lengre historie i Gausdal og Synnøve Finden etablerte seg i Lillehammer tidligere i år. Nå ønsker vi oss flere små meierier.

Meieriene i Lillehammer-regionen kjennetegnes ved sine innovasjoner. Eksempelvis har Tine Tretten gjennom produktutvikling maktet å selge 30 millioner begre grøt i 2016. For bare få år siden produktet betraktet som nokså trauste greier. Samtidig har Q-meieriet med anlegg i Gausdal, gjort konseptet forbrukerdrevet innovasjon til selve motoren i sitt utviklingsarbeid.

Sentral del av industrisektoren

Så lenge det har eksistert meierier har disse vært en sentral del av industrisektoren i regionen. Helt siden Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten – Norges sannsynligvis mest kjente meieriprodukt – i 1863 på en seter ved Gålå i Gudbrandsdalen gjennom å eksperimentere med koking av myse og fløteblandinger, har det løpende gjennom tiden blitt utviklet nye meieriprodukter. Dette har igjen dannet grunnlaget for meieriindustrien i vår region.

Hvorfor ønsker vi oss så flere nye meierier dersom meieriene allerede ruller bra? På meierisektorens store årlige bransjearena i Europa, International Food Contest i Herning, ble det meldt inn 1119 produkter fra ulike europeiske industrimeierier til bedømming. Elvehundre og nitten! Trenger vi da enda flere meierier?

Matmangfold

Mat er i vår tid, ikke bare for å bli mett, men i høyeste grad også grunnlaget for og rammen rundt hygge, opplevelser og sosiale settinger for mennesker i trivelige lag. Produkter fra gårdsmeierier og andre små meierier, er en viktig del av bredden av meieriprodukter og markedet synes for tiden å være nesten utømmelig. Med sin store og fremdeles sterkt voksende fritidsboligbefolkning i Lillehammer-regionen og Gudbrandsdalen, vil det være et godt grunnlag for flere meierispesialiteter lagd med flid og håndverksmessig stolthet.

Vil du starte?

Kjenner du til noen eller driver du selv melkeproduksjon og lurer på om oppstart av et gårdmeieri hadde vært tingen eller som ønsker å starte meieri basert på lokale råvarer, da er du en av våre helter. Vi lover å bli med deg på reisen gjennom å stille vår kompetanse i Lillehammer-regionen Vekst på gründerskap og forretningsutvikling, til disposisjon. Har du et lovende konsept, skal vi anbefale kommunen du holder til i å bidra med midler til etableringen. Du vil bli en del av et voksende nettverk av håndverksmatprodusenter og samtidig få mulighet til å utvikle virksomheten på inspirerende vis ved å øke verdiskapingen i større grad enn om melken sendes av gåre som uforedlet råvare. Vil du starte et gårdsmeieri eller et meieri basert på lokale råvarer, lover vi å bli med deg på reisen!

Av: Dag Høiholt-Vågsnes og Henning Holmbakken


Gründer i Lillehammer-regionen – hva er oddsene?

En gründer (tysk: grunnlegger) er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller et nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten. (kilde; Wikipedia).

Mange spådommer sier at halvparten av dagens bedrifter er borte om 20 år og at vi trenger mange virksomheter for å veie opp for disse og møte morgendagens behov. Dette vet vi også hvis vi studerer historien og bedrifter som eksisterte for 20 år siden.

For å møte denne utfordringen må vi legge til rette for en gründerkultur som stimulerer flere til å starte egen virksomhet. Hva er så en gründerkultur?

Regjeringen brukte i 2016 over 400 millioner kroner på å gjøre Norge til en bedre gründernasjon. Ble vi egentlig det? Penger alene er ikke nok til at vi blir en gründernasjon, her må det andre ting til.

Det å være gründer handler om å våge å ta steget fra en trygg og kjedelig arbeidsplass til å bli selvstendig næringsdrivende. De som lykkes kjennetegnes ved følgende;

  • De er flere som går sammen – et team – som utfyller hverandre. Ingen er gode til alt, derfor er dette viktig.
  • De er utrolig markedsorienterte – de spør og lytter til hva kundene vil ha og hvordan de vil ha det, og retter seg etter det.
  • De er fokuserte – målet er der fremme og dit skal de, kanskje med noen omveger
  • De er gode på nettverk – kunder, mentorer, partnere, alt som kan hjelpe dem på veien
  • De har en utholdenhet utover gjennomsnittet – gründerhverdagen byr på opp- og nedturer som må

Vi i Lillehammer-regionen Vekst jobber for at vi får flere gründere i Lillehammer-regionen. Hvordan man brygger en gründerkultur har vi hverken oppskriften eller fasiten på, men vi tror at fokus på gründere og gode gründerhistorier, gode møteplasser og en synlig førstelinjetjeneste kan bidra. I tillegg er det viktig at vi heier på de som lykkes og løfter opp igjen de som kanskje ikke lykkes like bra – og de er det en del av.

For å bli bedre på dette området har vi gjennomført en studie i regionen for å se på forutsetningene for å etablere egen virksomhet her – er vi gode nok? Av svarene vi fikk, kom det blant annet frem at

  • Vi må bli bedre på forventningsavklaring ovenfor gründerne – hva tror de vi gode hjelpere kan bidra med? Ofte er det penger som står øverst på ønskelista, mens det i stedet er rådgivning som er viktigst.
  • Det er uklart hvem som kan hjelpe med hva. Det er mange som får en gründer på døra – banken, regnskapskontoret, Innovasjon Norge, kommunen. Koordineringen er for dårlig – vi trengeren én dør der gründerne kan henvende seg.
  • Det er korte avstander til etablert næringsliv, kunder, og partnere. Man sparer mye tid på å etablere seg her.
  • Regionen har ypperlige bo- og leveforhold – noe som er viktig selv om mye av tiden går med til å jobbe når man etablerer en ny bedrift.

Dette var noen punkter som har kommet frem i studien. Vil du høre mer fra denne kan du enten komme på Nermo Hotell tirsdag den 10.oktober eller på Clarion Collection Hotel Hammer onsdag den 11. oktober. Dette er bare to av mange programposter under Gründerdagene i Lillehammer-regionen den 10. til 12. oktober.

Skrevet av: Henning Holmbakken

Til orientering: denne teksten stod på trykk i GD 9. oktober, 2017


Næringssjefens hjørne: gründerskap

Gründerdagene Lillehammer arrangeres for tredje gang fra 10.-12.oktober. Gründerdagene er tre dager med arrangementer for, av og med folk som er opptatt av gründerskap og skaperkraft.

Omtrent på denne tiden i fjor stilte jeg spørsmålet «Har Lillehammer gründerkultur?» i en kronikk i GD. Svaret på mitt eget spørsmål den gang var at svært mye bra er på gang, at vi har mange knakende flinke gründere og at det fortsatt er mye som kan bli bedre.

På dette året er det min påstand at vi har tatt gode steg i riktig retning. For å underbygge det vil jeg trekke fram fire forhold:

  • Kuben
  • Switch LHMR
  • Hub LHMR
  • Hub.Pub

Kuben
Kuben kom til gjennom et samarbeid mellom Lillehammer Bibliotek og IKT-bedriften IKOMM. Kuben har til hensikt å øke barn og unges digitale ferdighet, gjennom å la barn og unge få prøve seg på programmering og teste ut teknologisk utstyr. I Kuben arrangeres blant annet Lær Kidsa Koding annenhver uke, der ungene møtes og får instruksjon i ulike kodespråk.

Men hvorfor er Kuben viktig? Noen vil mene at barn og unge bruker altfor mye tid med teknologi allerede. Svaret på det er at Kuben er viktig fordi det bidrar til å løfte barn og unges teknologisk kompetanse fra å kunne bruke teknologien til å kunne utvikle den. Mens det for min generasjon fortsatt er vanlig å skrive på CV-en at man har gode ferdigheter i Microsoft Office-pakken, er dette ikke lenger noe konkurransefortrinn for den oppvoksende generasjon. Fremover er det programmeringskompetanse, avansert filmredigeringskompetanse og forståelse for algoritmene bak sosiale medier som betyr noe i arbeidslivet. Se eksempelvis denne fra Senter for IKT i utdanningen.

Kuben er også viktig fordi den per i dag dekker et behov som skolen i liten grad dekker. Fra skoleåret 2016/2017 var 55 kommuner med i et nasjonalt pilotprosjekt der programmering som valgfag ble testet ut på til sammen 155 ungdomsskoler. Fra skoleåret 2017/2018 er det laget en læreplan som gjør at alle ungdomsskoler kan tilby programmering som valgfag. Så langt jeg har kunnskap om, har ingen skoler i Lillehammer-regionen benyttet seg av denne muligheten så langt, men jeg håper og tror at dette snart kommer i gang.

Switch HIL
Switch HIL brukes jeg her som symbol på en svært positiv utvikling på Høgskolen i Innlandet – studiested Lillehammer. Switch HIL er et møtested på Storhove for folk gründere og andre som er opptatt av entreprenørskap. Det er svært gledelig og viktig at høgskolen og studentene har tatt tak i arbeidet med entreprenørskap de senere årene, og at arbeidet har medført et rekordhøyt antall studentbedrifter dette året.

Årene på høgskolen er gode til å bygge opp interesse og forståelse for gründerskap. Det er en periode av livet der de fleste har få bindinger i livet i form av familie og fast jobb, og der mulighetene til å eksperimentere er større enn i andre livsfaser. Samtidig har høgskolen flere verktøy de kan bruke, slik som faget studentbedrift og mange koblingsmuligheter til andre relevante fag. Om vi som region også klarer å koble de entreprenørskapsinteresserte studenter opp mot miljøer slik som Hub LHMR, kan også denne interessen bli et viktig grunnlag for en sterk kobling til regionen og derigjennom en større mulighet for at studenten blir værende i regionen.

Hub LHMR
Hub LHMR har nå eksistert i litt over 2 år, og har blitt den møteplassen og det kreative miljøet som var intensjonen ved oppstarten.  Bedrifter kommer og går, og det er nettopp intensjonen. Positivt er at en vanlig utflyttingsgrunn er behov for mer plass, noe både Rubic og 60 Degrees North har opplevd.

I Hub LHMR tåler folk at det er lyd rundt seg, for kraften i konseptet er nettopp at folk snakker uformelt sammen og drar veksler på hverandres kompetansen. Hub LHMR er ikke bare en møteplass for bedriftene som leier plass der, men tiltrekker seg også daglig mennesker utenfra som deltar på møter og foredrag eller ganske enkelt ønsker å komme innom for en prat og en kaffe. Og ikke sjelden går ut igjen med ny inspirasjon og nye ideer.

Hub.Pub
Hub.Pub hadde nylig markering av ettårsdagen. Den andre torsdagen i måneden arrangeres Mjøsregionens viktigste møteplass for folk som er opptatt av gründere, entreprenørskap og skaperkraft i Hub LHMR. Konseptet er ikke mer komplisert enn at det holdes et kort foredrag om et aktuelt tema og så har folk det hyggelig og inspirerende sammen. Og når folk møtes og utveksler ideer og erfaringer, gjerne over en øl, skjer det mye spennende. Vi vet at mange gode ideer har blitt utviklet etter møter på Hub.Pub.

Gründerdagene i neste uke byr på en serie arrangementer som i år alle er knyttet til digitalisering. Det er arrangementer både i Øyer, Gausdal og Lillehammer, og det er stor bredde i arrangementene. Sjekk ut Facebook-siden for å få oversikt over alle arrangementene.

 


Lillehammer kan bli UNESCO Creative City

Lillehammer kan bli UNESCO Creative City

Byen Lillehammer og ordfører Espen Granberg Johnsen har nå sendt søknad til UNESCO om å inngå i nettverket av Creative Cities som litteraturby. Det er innen litteratur at byen og regionen har den sterkeste nasjonale og internasjonale posisjonen i dag.

Hvis vi blir UNESCO city of literature vil det kunne styrke vår status ytterligere, det kan gi tilgang til utviklingsprosjekter og internasjonale samarbeidspartnere som vil være en inspirasjon for så vel litteraturområdet som hele det kreative feltet for byen, regionen og fylket. Kultur kan bli en enda sterkere faktor for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Etter planen vil det bli etablert en stillingsressurs som knyttes til kommunens kulturenhet i nært samarbeid med litteraturfestivalen, de øvrige aktørene i Litteraturhus Lillehammer og Lillehammer-regionen Vekst. Arbeidet har vært bredt forankret og følgende samarbeidspartnere står bak søknaden: Norsk litteraturfestival, Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Museum (Nobelprisvinnernes dikterhjem), Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune. I siste fase har kultursjef Olav Brostrup Müller hatt hovedansvaret for den tekstlige utformingen av søknadsdokumentet. Prosjektgruppa har ellers bestått av Marit Borkenhagen, Gudmund Moren, Hans Tarje Skaare, Ingunn Trosholmen og undertegnede.

Under årets litteraturfestival ble det avholdt møte med byene på ICORN-konferansen som også er UNESCO litteraturbyer og alle håpet at Lillehammer nå kan inngå i nettverket. Lillehammers søknad er også anbefalt fra norske litterære organisasjoner og den norske UNESCO-kommisjonen. Det har også vært kontakt med Norges UNESCO-medarbeidere i Paris.

Nå er det bare å vente. UNESCO’s hovedkontor i Paris bruker sommeren til kvalitetssikring av alle søknader og høsten til vurdering. Vi vet ikke hvor mange som har søkt denne gang, men kjenner ikke til flere søkere innen litteratur fra Skandinavia. Norge har i dag kun en «Creative City»: Bergen innen gastronomi. Men Europa og den vestlige verden er allerede sterkt representert.

De ulike fagområdene som inngår i UNESCO Creative Cities er: Crafts & Folk Art, Design, Film, Gastronomy, Literature, Music, Media Arts.

Dette blir spennende!

Hilsen Øivind Pedersen
Kultur & Næring


Den råeste sykkelvåren

Den råeste sykkelvåren

Den 19. mai inntar sykkelverden Lillehammerregionen for å kjempe om seieren i den tredje etappen av Tour of Norway. For de mange tusen som fikk med seg sykkel-NM i 2015, byr Tour of Norway denne gang på gjensyn med de rå duellene som var opp VIP-veien. I tillegg legger rittet turen om både Øyer, Hunderfossen, Gausdal og selvfølgelig sykkel-bygda Rudsbygd.

Selv om lagene ikke er endelige, kan vi med sikkerhet si at det blir stor lokal deltakelse. Edvald Boasson Hagen sitt lag Dimension Data kommer, med rudsbygdingen i spissen. I tillegg skal Team Joker Icopal sykle, og for dette laget forventes det at Anders Skaarseth, som nylig ble nummer to i et stort etapperitt i Frankrike. Rasmus Fossum Tiller og Tobias Foss deltar. Alle har det til felles at de sykler for Lillehammer Cykle Klubb. Også kvamværen Hans Kristian Rudland, den tidligere terrengsyklisten Erik Nordsæter Resell og Oslo-gutten Ole Forfang, som alle syklet for LCK før de gikk til henholdsvis Uno-X Hydrogen development team og Team Joker Icopal, har stor mulighet for å stå på startstreken under Tour of Norway.

Tidligere sykkelarrangementer på Lillehammer, enten det har vært Tour of Norway eller sykkel-NM, har vært skikkelige folkefester. Enten det er fordi du er lidenskapelig opptatt av sykkel, du liker idrett i verdensklasse, du ønsker å heie fram de lokale sykkelheltene, du liker å få med deg det som skjer eller du ønsker å invitere med venner på en hyggelig dag ute i forhåpentligvis flott vårvær, så er det bare å komme seg ut 19. mai.

Syklistene passerer Lillehammer Sentrum første gang ca. 14.30, før de legger ut på en runde om Øyer, Hunderfossen, Rudsbygd, Segalstad Bru, Follebu, Jørstadmoen og Vingnes, før de igjen passerer målstreken i Kirkegata nedenfor Stortorget rundt kl. 16.00. Så legger de ut på tre avsluttende runder, som alle inkluderer VIP-veien. Når det gjelder steder å stå for å få med seg rittet er det mange muligheter, men noen anbefalinger:

  • Stortorget er målområde og det er et must å få med seg avslutningen, som er rundt kl 18. Rundt Stortorget blir det også et barneritt etter første målpassering, arrangert av DNB
  • Rudsbygd er selveste sykkelbygda, og der mobiliseres det for å gi Edvald et skikkelig løft videre bortover Øverbygdsvegen. Syklistene kan ventes å passere Rudsbygd ca. 15.15, så dette er et sted å få med seg
  • VIP-veien kommer til å bli spektakulært, og her kommer feltet garantert til å sprekke kraftig opp. Syklistene har relativt lavt tempo, noe som gjør det mulig å følge dem over lengre tid. Fra VIP-veien er det kort gå- eller sykkeltur ned til Stortorget og avslutningen
  • Utover dette forventes det mye folk og liv og røre i Øyer Sentrum og ved Aulestad

Alt du trenger å vite om Tour of Norway finner du her.

Treningsmiljøer

De siste årene har Lillehammer utvilsomt vært Norges råeste sykkelby. Med Edvald som ledestjerne, har en lang rekke toppsyklister blitt utviklet. De fleste av dem har vært innom både junioravdelingen til LCK, NTG Sykkel og har brukt sykkelkompetansen på Høgskolen i Innlandet – Lillehammer aktivt. Når Norge nylig stilte et U23-landslag på et stort internasjonalt ritt, hadde alle de seks syklistene syklet for LCK.

Sykkelregionen Lillehammer er så mye mer enn verdens beste syklister som kjemper om etappeseier. Ønsker du å sykle i litt organiserte rammer har Lillehammer Cykle Klubb (LCK) et bredt tilbud. LCK Kids er for barn mellom 6 og 12 år, og i denne gruppa er det mye lek på sykkelen – og et og annet litt mer alvorlig ritt en gang i blant. For dem som er litt eldre har LCK treningsgrupper for dem som er 13-16 og for juniorer. I tillegg er det hvert år ulike grupper som trener sammen mot forskjellige mål, slik som Lillehammer-Oslo eller Trondheim-Oslo. For dem som er godt voksne og ønsker å komme inn i et treningsmiljø, finnes det en egen Facebook-gruppe « LCK veteran treningsgruppe» som anbefales.

Terrengsykkel

17.juni åpner Hafjell Bike Park, en av Europas råeste destinasjoner for heisbasert sykling. Arenaen har flere ganger vært brukt til verdenscup og i 2014 til verdensmesterskapet, så løypene holder høy kvalitet. For dem synes de tøffeste løypene blir for tøffe, finnes det tilbud i alle kategorier. Litt etter  samme modell som for et alpinanlegg.  Koblet sammen med det heisbaserte anlegget er det et fantastisk stinett innover fjellet.

Og nettopp et variert og omfattende sykkelstinett, særlig i høyfjellet, er noe som kjennetegner Lillehammer-regionen. Regionen har et aktivt lokallag for terrengsyklister i NOTS Lillehammer og omegn. NOTS er en for en nasjonal organisasjon som ivaretar alle terrengsyklisters interesser, og lokallaget i regionen er aktive på å arrangere fellesturer som ofte gir deltakerne helt nye opplevelser. Områdene innover fra Hafjelltoppen både nordover mot Venabygdsfjellet og sørover til Nordseter er nevnt. I tillegg har Skeikampen i mange år vært regnet som en Norges absolutt beste steder for stisykling i høyfjellet. I stinettet på Skei arrangeres Bukkerittet 1. juli.

Birkebeinerrittet

Selv om det er en stund til 26. august, er det vanskelig å snakke om sykkelregionen Lillehammer uten å nevne Birkebeinerrittet. Rittet arrangeres i 2017 for 25. gang etter at Morten Østli, Snorre Moen og Tor Fredriksen rundt 1991/1992 fant fram til traseen og fikk ideen om rittet. Selve hovedrittet på lørdag hadde på det meste 17 758 påmeldte deltakere, i tillegg til mange tusen deltakere på de andre sykkelarrangementene i samme periode. Selv om det er litt færre deltakere i dag, er Birkebeinerrittet fortsatt et av Norges og Nordens største sykkelarrangementer, og er et hovedmål for mange for sesongens trening.

Sykkelbyen

For mange er sykkel først og fremst et praktisk fremkomstmiddel, og det jobbes godt for å tilrettelegge for hverdagssyklister i regionen. Fra Segalstad Bru, via Follebu og helt inn til Lillehammer sentrum, er det et sammenhengende sykkelveisystem. Fra Øyer og til Lillehammer er Gudbrandsdalsvegen/Fylkesveg 312 relativt lite trafikkert og et flott sted å sykle.

Lillehammer er definert som sykkelby. Satsingen begynte i 2009, og er et samarbeid mellom Lillehammer kommune, Oppland Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Bakgrunnen er å gjøre det enklere å sykle i Lillehammer, og gjennom å informere, engasjere og oppmuntre, få flere til å velge sykkelen som fremkomstmiddel.

Avslutningsvis en oppfordring om å ta del i den råeste sykkelvåren. Ta sykkelen til jobb, bli med på fellestur med NOTS Lillehammer eller test dine egne grenser i Hafjell Bike Park. Og ikke minst oppfordres du herved til å møte opp under Tour of Norway 19. mai. Det blir helt rått!


Leve heiagjengen

Denne teksten sto på trykk i GD som en kronikk 18. april 2017.

Først og fremst er det på sin plass å advare om at denne bloggposten inneholder fakta som kan ødelegge får dem som henter livsglede fra å klage over hvor dårlig det står til med næringsutviklingen på Lillehammer.

Forundringen er til tider stor over mange lillehamringers behov for å snakke ned næringslivet og utviklingsarbeidet som foregår i sin egen by. Vi kan alle være enig om at det hele tiden er mye som kan forbedres, og det jobber vi også for, men premissene mange legger til grunn for sin generelle negativitet er ofte feil.

Faktum er at de fleste måleparametere tilsier at Lillehammer har et næringsliv som er svært velfungerende, som opplever god vekst og som skaper arbeidsplasser. Det er verdt å se litt nærmere på noen av disse parameterne.

Sysselsettingsvekst. Nylig har det vært flere Facebook-diskusjoner der utgangspunktet har vært at alle arbeidsplasser, både private og offentlige, forsvant til Hamar. Det er mulig å finne et par eksempler fra nyere tid der dette er tilfellet, eksempelvis regionkontoret til politiet, men ser vi på de overordnede tallene peker de i en helt annen retning. Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tall for antall sysselsatte i en norsk kommune, både de som jobber i privat og offentlig sektor. Siden Hamar er en by som på mange måter ligner på Lillehammer, sammenligner jeg her med «Innlandets urbane hjerte».

Fra 2008 til i dag har antallet sysselsatte som jobber i Lillehammer økt med 808 personer eller 5,0 %. Tilsvarende tall for Hamar er 391 personer eller 2,1 %. Ser vi kun på de tre siste årene, fra 2013 til 2016, peker de på en trend som er enda klarere. I denne perioden er antall sysselsatte i Hamar redusert med 64 (-0,3 %), mens antall sysselsatte i Lillehammer har økt med 608 (3,7 %). Økningen i Lillehammer fordeler seg relativt likt på privat og offentlig sektor, med noe større økning i privat sektor. Så ingen grunn til å mene at ikke Lillehammers næringsliv er i positiv utvikling.

Gasellebedrifter. Gasellebedrifter er kort fortalt bedrifter som har opplevd sterk vekst over en fireårsperiode og samtidig klart å tjene penger. Fram til 2013 var denne kåringen i regi av Dagens Næringsliv dyster lesing med Lillehammer-øyne. Siden 2014 har derimot Lillehammer vært gaselle-byen rundt Mjøsa, og også ligget over landsgjennomsnittet når det gjelder gasellebedrifter.

Ser vi på 2016 isolert sett viser gasellelistene at Lillehammer hadde 18 gasellebedrifter, Ringsaker 14, Hamar 13 og Gjøvik 12. Antallet gaseller i Lillehammer har ikke vært så høyt siden prefinanskriseåret 2008. I tillegg skiller Lillehammer seg ut positivt ved at det er flere relativt store bedrifter på listen, slik som Aqua Pharma og GK Rør.

Omsetningsvekst. Nå har vi foreløpig ingen samlet oversikt over omsetningsvekst i kommunens bedrifter for 2016, men basert på de tallene som er sluppet er det all mulig grunn til å tro at statistikken også for 2016 vil vise en rivende utvikling. Blant annet kunne Gausdal Landhandleri nylig vise til en vekst på 23 %!

Ser vi på samlet omsetningsutvikling for alle kommunens bedrifter viser den en omsetningsøkning på 11 % fra 2015 til 2016. I tallene vi sitter på, som strekker seg tilbake til 2008, har veksten aldri tidligere vært over 8 %. Om et par måneder vil vi ha fasiten for hvordan utviklingen var i 2016.

Forbedringer framover. La oss i hvert fall være enige om at fakta ikke gir noen grunn til å svartmale situasjonen. Så kan vi også være enige om at det er rom for forbedring på flere områder. Lillehammer har en utfordrende situasjon når det gjelder næringsareal. Selv om næringsutviklingsarbeidet er organisert regionalt, og vi dermed kan tilby muligheter i også Øyer og Gausdal over interessenter, ser vi at mangelen på næringsareal i noen tilfeller er et hinder for både ekspansjon og nyetablering. Et samlet politisk miljø på Lillehammer har allerede åpnet opp for Lillehammer kommunale eiendomsselskap skal bli en aktiv næringseiendomsutvikler, og jeg oppfatter at det er stor politisk vilje til å bruke den pågående revisjon av kommuneplanens arealdel til å få på plass nye næringsarealer som bidrag til ytterligere næringsutvikling.

Gjennom Hub LHMR har vi fått et miljø som av 98 % oppfattes godt og riktig for dem som ønsker å starte opp egen virksomhet, men vi skal fortsatt jobbe med at næringsutviklingsapparatet fremstår helhetlig utad. Her er særlig Lillehammer-regionen Vekst, Skåppå Kunnskapspark og Innovasjon Norge viktige.

Sist, men ikke minst, ønsker vi oss en størst mulig heiagjeng. For byens gründere. For byens bedriftseiere. For byens handelsstand. For byens innovative industrimiljøer. Og resten av næringslivet som leverer varene. Enten du er en del av denne heiagjengen eller innerst inne ønsker å bli det, vil vi anbefale de arrangementer og sosiale møtearenaer som er etablert med mål om å stimulere til videre vekst i regionen, enten det er næringsseminarer,  den månedlige Hub.Pub eller gründerdagene i oktober.

Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen


Bærekraftig reisemålsutvikling

GJESTEBLOGG: Bærekraft-begrepet er i vinden som aldri før, og «alle» snakker om en bærekraftig utvikling. Nylig ble Snowball-konferansen 2017 for reiselivsbransjen arrangert i Hafjell med bærekraft som et gjennomgående tema. Det ble satt fokus på bærekraft i destinasjonsutvikling, opplevelsesutvikling, transportløsninger og turoperatørvirksomhet sett fra et markedsperspektiv. NHO’s årskonferanse «Made in Norway – på jobb for ei grønn framtid» i januar hadde også et hovedfokus på bærekraft, og NHO Reiselivs årskonferanse på Lillehammer i mai vil ha samme fokus. 2017 er også «FN-året for bærekraftig turisme for utvikling» hvor temaet får et internasjonalt fokus. Det er ingen tvil om at en bærekraftig utvikling er viktig for reiselivsnæringen hvor «råmaterialet» for opplevelsene og attraksjonskraften i stor grad er basert på natur, kultur og klima.

Visit Lillehammer har startet prosessen med å bli merket som et bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norges standard, slik 8 øvrige reisemål i Norge har blitt gjennom de siste tre årene. Å bli et bærekraftig reisemål forutsetter et samspill mellom destinasjonsselskap, kommuner og næringsliv for å ivareta en miljømessig, kulturelt, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.

Hvorfor er det så viktig å jobbe med alle disse områdene? Når vi snakker om bærekraft tenker nok de fleste på miljøaspektet, og hvordan man kan spare miljøet gjennom energitiltak, avfallsreduksjon m.m. En miljøsertifisering er et av de beste tiltak bedrifter kan iverksette for å jobbe mer bærekraftig. For reisemålet som helhet er det også viktig å styrke den lokale kulturformidlingen og de sosiale verdiene gjennom delaktighet og engasjement. Ved å ta vare på natur og mennesker vil den økonomiske levedyktigheten for både reisemålet og enkeltbedriftene bli styrket.

Vertskapsrollen. Å jobbe bærekraftig handler i stor grad om styrke gjesteopplevelsen – altså det totalinntrykket de tilreisende til vår region sitter igjen med basert på alt de møter fra ankomst til avreise. Overnattingsbedriftene og attraksjonene kan gi gjestene både gode opplevelser og god informasjon, men dersom gjesten opplever mangelfull service på øvrige møtepunkter vil totalopplevelsen svekkes. Dette kan være skilting, service og informasjon på f.eks. togstasjonen, lokalbussen, bensinstasjonen, rasteplassen, turområdet osv. For å sikre at gjestene får en positiv helhetsopplevelse på reisemålet, må vi jobbe sammen og ha en felles forståelse av hva som må tilrettelegges. HUSK at det tar 2 sekund å publisere en negativ omtale i sosiale medier som kanskje kunne vært unngått med enkle tiltak. Derfor er det viktig at lokalsamfunn jobber sammen for å sikre gode gjesteopplevelser, som igjen er med på å sikre økonomisk levedyktighet ved at gjestene blir lenger, legger igjen mer penger, skriver en positiv omtale og ikke minst kommer tilbake!

Reiselivsbedrifter og arrangører må på sin side jobbe aktivt med vertskapsrollen, og sørge for at de ansatte og frivillige har den kunnskapen og kompetansen de trenger for å gi gode gjesteopplevelser. Kjenner de stedets og nærområdets historie slik at dette kan formidles med entusiasme og stolthet? Kjenner de til hvilke tradisjoner som er knyttet til den lokale maten som evt. blir servert, og hvor maten kommer fra? Er lokale matretter synliggjort i menyen og på buffeten slik at gjestene får det med seg? Kan de ansatte på hotellet eller fjellstua anbefale hvilken skitur, vandretur eller sykkeltur som passer for de ulike gjestene, hvordan de bør kle seg, hva de skal ha med seg og hvordan de finner fram? Den lokale kunnskapen og hvordan den blir formidlet er det som gir økt merverdi for gjestene, og som er det de vil huske best når de kommer hjem!

Flere gjesteundersøkelser gjennomført de siste årene viser at gjestene ønsker å bli kjent med lokale skikker og spise lokal mat på reisen. I tillegg blir flere og flere gjester opptatt av miljø, og ønsker å bo på steder som har en bevisst holdning til miljøspørsmål. Her må vi sørge for at reiselivsbedriftene i vår region henger med i utviklingen for å være konkurransedyktige. Gjennom å jobbe med bærekraftig reisemålsutvikling ønsker Visit Lillehammer å styrke kunnskapen til næringen om bærekraftige forretningsmodeller, og motivere flere bedrifter til å komme i gang med miljøsertifisering. De reiselivsaktørene som har jobbet aktivt med bærekraft gjennom en eller annen form for miljøsertifisering viser til mange positive effekter som bl.a. besparelser innen energiforbruk, vannforbruk, avfallssortering og mindre svinn. Mange peker også på bedret arbeidsmiljø gjennom forbedring av arbeidsrutiner og holdninger, samt redusert sykefravær!

Verdiskaping. Jobben med å bli et bærekraftig reisemål handler altså i første rekke om å styrke gjesteopplevelsene som igjen styrker verdiskapningen i regionen - sosialt, kulturelt, miljømessig og økonomisk! De mest levedyktige reisemål på sikt vil være de lokalsamfunn som også er attraktive for å bo og leve. Derfor må vi sammen sikre verdiskapningen - destinasjonsselskap, kommuner og reiselivsnæring – for å nå visjonen om å bli Norges mest attraktive reisemål!

Som nevnt innledningsvis er bærekraftig utvikling et tema på mange konferanser og arenaer for tiden, som forhåpentligvis fører til flere konkrete tiltak. Vi må tenke globalt og handle lokalt for å sikre konkurransekraften og attraktiviteten til regionen, og unngå «å sage av den greina vi sitter på». For vintersportsregionen Lillehammer & Gudbrandsdalen er alle klimatiltak viktige for å unngå at vintersesongen reduseres med flere måneder allerede i 2030 (ref. klimaundersøkelse fra Vestlandsforskning).
Vi har startet reisen med å samle Visit Lillehammer og våre 7 kommuner om en felles handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Hilsen,
Kristin Prøven

Visit Lillehammer

 Headerbilde: Visit Lillehammer


StafettBirken 2017 - en møteplass!

Vi er midt inne i en av de heftigste arrangementsmånedene noen sinne, noe regionrådsleder Brit K. Lundgård har gjesteblogget om tidligere. Under arrangementene er manges øyne rettet mot regionen, og det gir regionen en fantastisk profilering både som turistdestinasjon og bo- og arbeidsområde.

Vi er nå midt inne i Birken-uka, som strekker seg fra 11.-18. mars. Inga-Låmi, Ungdomsbirken og Barnebirken er allerede gjennomført, mens kommende helg er det både StafettBirken, FredagsBirken og selveste Birkebeinerrennet.

Flere har nok ment at Lillehammer har vært litt for beskjedne når det gjelder å ta en tydelig vertskapsrolle for Birken-arrangementene. Åmot kommune viste under Birkebeinerrittet i 2016 at det er mulig, og Birken responderte tydelig med at det er ønskelig. Under Birken-arrangementene kommer det svært mange til regionen, og blant disse er det hyttefolk, potensielle tilflyttere, næringslivsledere og andre som regionen har nytte av at får et ekstra godt inntrykk av området og det vi har å by på. Derfor vil det i tiden fremover gjøres et arbeid for å se på hvordan arrangementene, slik som Birken, i større grad kan brukes til å bidra til befolkningsvekst og næringsutvikling.

Vi starter under StafettBirken. StafettBirken har normalt gått fra Rena til Lillehammer, men i år har alle de fire etappene start og slutt på Birkebeineren Skistadion. Dette gjør at alle deltakerne, støtteapparat og tilskuere vil være på stadion store deler av dagen. Lillehammer kommune og Lillehammer-regionen Vekst setter opp en dome fra Gausdal Sewing Industry, serverer suppe fra Suppelure fra Tretten og bringebærsaft fra Moe Gård i Øyer og ønsker i det hele tatt å bidra til å skape god stemning. Ordfører Espen Granberg Johnsen skal gå stafetten, og har lovet en premie til den som er nærmest å tippe tiden hans på de 15 kilometerne.

Fram mot senere arrangementer, enten det er Birken eller andre arrangementer med stor deltagelse, blir det jobbet med andre konsepter for å få flere til å flytte enten seg selv eller bedriften sin til regionen. Har du noen tips til hvordan dette kan gjøres, er vi veldig interessert i en prat. Ta kontakt på eh@vekst.lillehammer.no.

Vi sees på stadion!

Hilsen Eirik Haagensen
Næringssjef, Lillehammer-regionen