Næringssjefens hjørne: gründerskap
Gründerdagene Lillehammer arrangeres for tredje gang fra 10.-12.oktober. Gründerdagene er tre dager med arrangementer for, av og med folk som er opptatt av gründerskap og skaperkraft.
Omtrent på denne tiden i fjor stilte jeg spørsmålet «Har Lillehammer gründerkultur?» i en kronikk i GD. Svaret på mitt eget spørsmål den gang var at svært mye bra er på gang, at vi har mange knakende flinke gründere og at det fortsatt er mye som kan bli bedre.
På dette året er det min påstand at vi har tatt gode steg i riktig retning. For å underbygge det vil jeg trekke fram fire forhold:
- Kuben
- Switch LHMR
- Hub LHMR
- Hub.Pub
Kuben
Kuben kom til gjennom et samarbeid mellom Lillehammer Bibliotek og IKT-bedriften IKOMM. Kuben har til hensikt å øke barn og unges digitale ferdighet, gjennom å la barn og unge få prøve seg på programmering og teste ut teknologisk utstyr. I Kuben arrangeres blant annet Lær Kidsa Koding annenhver uke, der ungene møtes og får instruksjon i ulike kodespråk.
Men hvorfor er Kuben viktig? Noen vil mene at barn og unge bruker altfor mye tid med teknologi allerede. Svaret på det er at Kuben er viktig fordi det bidrar til å løfte barn og unges teknologisk kompetanse fra å kunne bruke teknologien til å kunne utvikle den. Mens det for min generasjon fortsatt er vanlig å skrive på CV-en at man har gode ferdigheter i Microsoft Office-pakken, er dette ikke lenger noe konkurransefortrinn for den oppvoksende generasjon. Fremover er det programmeringskompetanse, avansert filmredigeringskompetanse og forståelse for algoritmene bak sosiale medier som betyr noe i arbeidslivet. Se eksempelvis denne fra Senter for IKT i utdanningen.
Kuben er også viktig fordi den per i dag dekker et behov som skolen i liten grad dekker. Fra skoleåret 2016/2017 var 55 kommuner med i et nasjonalt pilotprosjekt der programmering som valgfag ble testet ut på til sammen 155 ungdomsskoler. Fra skoleåret 2017/2018 er det laget en læreplan som gjør at alle ungdomsskoler kan tilby programmering som valgfag. Så langt jeg har kunnskap om, har ingen skoler i Lillehammer-regionen benyttet seg av denne muligheten så langt, men jeg håper og tror at dette snart kommer i gang.
Switch HIL
Switch HIL brukes jeg her som symbol på en svært positiv utvikling på Høgskolen i Innlandet – studiested Lillehammer. Switch HIL er et møtested på Storhove for folk gründere og andre som er opptatt av entreprenørskap. Det er svært gledelig og viktig at høgskolen og studentene har tatt tak i arbeidet med entreprenørskap de senere årene, og at arbeidet har medført et rekordhøyt antall studentbedrifter dette året.
Årene på høgskolen er gode til å bygge opp interesse og forståelse for gründerskap. Det er en periode av livet der de fleste har få bindinger i livet i form av familie og fast jobb, og der mulighetene til å eksperimentere er større enn i andre livsfaser. Samtidig har høgskolen flere verktøy de kan bruke, slik som faget studentbedrift og mange koblingsmuligheter til andre relevante fag. Om vi som region også klarer å koble de entreprenørskapsinteresserte studenter opp mot miljøer slik som Hub LHMR, kan også denne interessen bli et viktig grunnlag for en sterk kobling til regionen og derigjennom en større mulighet for at studenten blir værende i regionen.
Hub LHMR
Hub LHMR har nå eksistert i litt over 2 år, og har blitt den møteplassen og det kreative miljøet som var intensjonen ved oppstarten. Bedrifter kommer og går, og det er nettopp intensjonen. Positivt er at en vanlig utflyttingsgrunn er behov for mer plass, noe både Rubic og 60 Degrees North har opplevd.
I Hub LHMR tåler folk at det er lyd rundt seg, for kraften i konseptet er nettopp at folk snakker uformelt sammen og drar veksler på hverandres kompetansen. Hub LHMR er ikke bare en møteplass for bedriftene som leier plass der, men tiltrekker seg også daglig mennesker utenfra som deltar på møter og foredrag eller ganske enkelt ønsker å komme innom for en prat og en kaffe. Og ikke sjelden går ut igjen med ny inspirasjon og nye ideer.
Hub.Pub
Hub.Pub hadde nylig markering av ettårsdagen. Den andre torsdagen i måneden arrangeres Mjøsregionens viktigste møteplass for folk som er opptatt av gründere, entreprenørskap og skaperkraft i Hub LHMR. Konseptet er ikke mer komplisert enn at det holdes et kort foredrag om et aktuelt tema og så har folk det hyggelig og inspirerende sammen. Og når folk møtes og utveksler ideer og erfaringer, gjerne over en øl, skjer det mye spennende. Vi vet at mange gode ideer har blitt utviklet etter møter på Hub.Pub.
Gründerdagene i neste uke byr på en serie arrangementer som i år alle er knyttet til digitalisering. Det er arrangementer både i Øyer, Gausdal og Lillehammer, og det er stor bredde i arrangementene. Sjekk ut Facebook-siden for å få oversikt over alle arrangementene.
Lillehammer kan bli UNESCO Creative City
Byen Lillehammer og ordfører Espen Granberg Johnsen har nå sendt søknad til UNESCO om å inngå i nettverket av Creative Cities som litteraturby. Det er innen litteratur at byen og regionen har den sterkeste nasjonale og internasjonale posisjonen i dag.
Hvis vi blir UNESCO city of literature vil det kunne styrke vår status ytterligere, det kan gi tilgang til utviklingsprosjekter og internasjonale samarbeidspartnere som vil være en inspirasjon for så vel litteraturområdet som hele det kreative feltet for byen, regionen og fylket. Kultur kan bli en enda sterkere faktor for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Etter planen vil det bli etablert en stillingsressurs som knyttes til kommunens kulturenhet i nært samarbeid med litteraturfestivalen, de øvrige aktørene i Litteraturhus Lillehammer og Lillehammer-regionen Vekst. Arbeidet har vært bredt forankret og følgende samarbeidspartnere står bak søknaden: Norsk litteraturfestival, Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Museum (Nobelprisvinnernes dikterhjem), Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune. I siste fase har kultursjef Olav Brostrup Müller hatt hovedansvaret for den tekstlige utformingen av søknadsdokumentet. Prosjektgruppa har ellers bestått av Marit Borkenhagen, Gudmund Moren, Hans Tarje Skaare, Ingunn Trosholmen og undertegnede.
Under årets litteraturfestival ble det avholdt møte med byene på ICORN-konferansen som også er UNESCO litteraturbyer og alle håpet at Lillehammer nå kan inngå i nettverket. Lillehammers søknad er også anbefalt fra norske litterære organisasjoner og den norske UNESCO-kommisjonen. Det har også vært kontakt med Norges UNESCO-medarbeidere i Paris.
Nå er det bare å vente. UNESCO’s hovedkontor i Paris bruker sommeren til kvalitetssikring av alle søknader og høsten til vurdering. Vi vet ikke hvor mange som har søkt denne gang, men kjenner ikke til flere søkere innen litteratur fra Skandinavia. Norge har i dag kun en «Creative City»: Bergen innen gastronomi. Men Europa og den vestlige verden er allerede sterkt representert.
De ulike fagområdene som inngår i UNESCO Creative Cities er: Crafts & Folk Art, Design, Film, Gastronomy, Literature, Music, Media Arts.
Dette blir spennende!
Hilsen Øivind Pedersen
Kultur & Næring
Den råeste sykkelvåren
Den råeste sykkelvåren
Den 19. mai inntar sykkelverden Lillehammerregionen for å kjempe om seieren i den tredje etappen av Tour of Norway. For de mange tusen som fikk med seg sykkel-NM i 2015, byr Tour of Norway denne gang på gjensyn med de rå duellene som var opp VIP-veien. I tillegg legger rittet turen om både Øyer, Hunderfossen, Gausdal og selvfølgelig sykkel-bygda Rudsbygd.
Selv om lagene ikke er endelige, kan vi med sikkerhet si at det blir stor lokal deltakelse. Edvald Boasson Hagen sitt lag Dimension Data kommer, med rudsbygdingen i spissen. I tillegg skal Team Joker Icopal sykle, og for dette laget forventes det at Anders Skaarseth, som nylig ble nummer to i et stort etapperitt i Frankrike. Rasmus Fossum Tiller og Tobias Foss deltar. Alle har det til felles at de sykler for Lillehammer Cykle Klubb. Også kvamværen Hans Kristian Rudland, den tidligere terrengsyklisten Erik Nordsæter Resell og Oslo-gutten Ole Forfang, som alle syklet for LCK før de gikk til henholdsvis Uno-X Hydrogen development team og Team Joker Icopal, har stor mulighet for å stå på startstreken under Tour of Norway.
Tidligere sykkelarrangementer på Lillehammer, enten det har vært Tour of Norway eller sykkel-NM, har vært skikkelige folkefester. Enten det er fordi du er lidenskapelig opptatt av sykkel, du liker idrett i verdensklasse, du ønsker å heie fram de lokale sykkelheltene, du liker å få med deg det som skjer eller du ønsker å invitere med venner på en hyggelig dag ute i forhåpentligvis flott vårvær, så er det bare å komme seg ut 19. mai.
Syklistene passerer Lillehammer Sentrum første gang ca. 14.30, før de legger ut på en runde om Øyer, Hunderfossen, Rudsbygd, Segalstad Bru, Follebu, Jørstadmoen og Vingnes, før de igjen passerer målstreken i Kirkegata nedenfor Stortorget rundt kl. 16.00. Så legger de ut på tre avsluttende runder, som alle inkluderer VIP-veien. Når det gjelder steder å stå for å få med seg rittet er det mange muligheter, men noen anbefalinger:
- Stortorget er målområde og det er et must å få med seg avslutningen, som er rundt kl 18. Rundt Stortorget blir det også et barneritt etter første målpassering, arrangert av DNB
- Rudsbygd er selveste sykkelbygda, og der mobiliseres det for å gi Edvald et skikkelig løft videre bortover Øverbygdsvegen. Syklistene kan ventes å passere Rudsbygd ca. 15.15, så dette er et sted å få med seg
- VIP-veien kommer til å bli spektakulært, og her kommer feltet garantert til å sprekke kraftig opp. Syklistene har relativt lavt tempo, noe som gjør det mulig å følge dem over lengre tid. Fra VIP-veien er det kort gå- eller sykkeltur ned til Stortorget og avslutningen
- Utover dette forventes det mye folk og liv og røre i Øyer Sentrum og ved Aulestad
Alt du trenger å vite om Tour of Norway finner du her.
Treningsmiljøer
De siste årene har Lillehammer utvilsomt vært Norges råeste sykkelby. Med Edvald som ledestjerne, har en lang rekke toppsyklister blitt utviklet. De fleste av dem har vært innom både junioravdelingen til LCK, NTG Sykkel og har brukt sykkelkompetansen på Høgskolen i Innlandet – Lillehammer aktivt. Når Norge nylig stilte et U23-landslag på et stort internasjonalt ritt, hadde alle de seks syklistene syklet for LCK.
Sykkelregionen Lillehammer er så mye mer enn verdens beste syklister som kjemper om etappeseier. Ønsker du å sykle i litt organiserte rammer har Lillehammer Cykle Klubb (LCK) et bredt tilbud. LCK Kids er for barn mellom 6 og 12 år, og i denne gruppa er det mye lek på sykkelen – og et og annet litt mer alvorlig ritt en gang i blant. For dem som er litt eldre har LCK treningsgrupper for dem som er 13-16 og for juniorer. I tillegg er det hvert år ulike grupper som trener sammen mot forskjellige mål, slik som Lillehammer-Oslo eller Trondheim-Oslo. For dem som er godt voksne og ønsker å komme inn i et treningsmiljø, finnes det en egen Facebook-gruppe « LCK veteran treningsgruppe» som anbefales.
Terrengsykkel
17.juni åpner Hafjell Bike Park, en av Europas råeste destinasjoner for heisbasert sykling. Arenaen har flere ganger vært brukt til verdenscup og i 2014 til verdensmesterskapet, så løypene holder høy kvalitet. For dem synes de tøffeste løypene blir for tøffe, finnes det tilbud i alle kategorier. Litt etter samme modell som for et alpinanlegg. Koblet sammen med det heisbaserte anlegget er det et fantastisk stinett innover fjellet.
Og nettopp et variert og omfattende sykkelstinett, særlig i høyfjellet, er noe som kjennetegner Lillehammer-regionen. Regionen har et aktivt lokallag for terrengsyklister i NOTS Lillehammer og omegn. NOTS er en for en nasjonal organisasjon som ivaretar alle terrengsyklisters interesser, og lokallaget i regionen er aktive på å arrangere fellesturer som ofte gir deltakerne helt nye opplevelser. Områdene innover fra Hafjelltoppen både nordover mot Venabygdsfjellet og sørover til Nordseter er nevnt. I tillegg har Skeikampen i mange år vært regnet som en Norges absolutt beste steder for stisykling i høyfjellet. I stinettet på Skei arrangeres Bukkerittet 1. juli.
Birkebeinerrittet
Selv om det er en stund til 26. august, er det vanskelig å snakke om sykkelregionen Lillehammer uten å nevne Birkebeinerrittet. Rittet arrangeres i 2017 for 25. gang etter at Morten Østli, Snorre Moen og Tor Fredriksen rundt 1991/1992 fant fram til traseen og fikk ideen om rittet. Selve hovedrittet på lørdag hadde på det meste 17 758 påmeldte deltakere, i tillegg til mange tusen deltakere på de andre sykkelarrangementene i samme periode. Selv om det er litt færre deltakere i dag, er Birkebeinerrittet fortsatt et av Norges og Nordens største sykkelarrangementer, og er et hovedmål for mange for sesongens trening.
Sykkelbyen
For mange er sykkel først og fremst et praktisk fremkomstmiddel, og det jobbes godt for å tilrettelegge for hverdagssyklister i regionen. Fra Segalstad Bru, via Follebu og helt inn til Lillehammer sentrum, er det et sammenhengende sykkelveisystem. Fra Øyer og til Lillehammer er Gudbrandsdalsvegen/Fylkesveg 312 relativt lite trafikkert og et flott sted å sykle.
Lillehammer er definert som sykkelby. Satsingen begynte i 2009, og er et samarbeid mellom Lillehammer kommune, Oppland Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Bakgrunnen er å gjøre det enklere å sykle i Lillehammer, og gjennom å informere, engasjere og oppmuntre, få flere til å velge sykkelen som fremkomstmiddel.
Avslutningsvis en oppfordring om å ta del i den råeste sykkelvåren. Ta sykkelen til jobb, bli med på fellestur med NOTS Lillehammer eller test dine egne grenser i Hafjell Bike Park. Og ikke minst oppfordres du herved til å møte opp under Tour of Norway 19. mai. Det blir helt rått!
Leve heiagjengen
Denne teksten sto på trykk i GD som en kronikk 18. april 2017.
Først og fremst er det på sin plass å advare om at denne bloggposten inneholder fakta som kan ødelegge får dem som henter livsglede fra å klage over hvor dårlig det står til med næringsutviklingen på Lillehammer.
Forundringen er til tider stor over mange lillehamringers behov for å snakke ned næringslivet og utviklingsarbeidet som foregår i sin egen by. Vi kan alle være enig om at det hele tiden er mye som kan forbedres, og det jobber vi også for, men premissene mange legger til grunn for sin generelle negativitet er ofte feil.
Faktum er at de fleste måleparametere tilsier at Lillehammer har et næringsliv som er svært velfungerende, som opplever god vekst og som skaper arbeidsplasser. Det er verdt å se litt nærmere på noen av disse parameterne.
Sysselsettingsvekst. Nylig har det vært flere Facebook-diskusjoner der utgangspunktet har vært at alle arbeidsplasser, både private og offentlige, forsvant til Hamar. Det er mulig å finne et par eksempler fra nyere tid der dette er tilfellet, eksempelvis regionkontoret til politiet, men ser vi på de overordnede tallene peker de i en helt annen retning. Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tall for antall sysselsatte i en norsk kommune, både de som jobber i privat og offentlig sektor. Siden Hamar er en by som på mange måter ligner på Lillehammer, sammenligner jeg her med «Innlandets urbane hjerte».
Fra 2008 til i dag har antallet sysselsatte som jobber i Lillehammer økt med 808 personer eller 5,0 %. Tilsvarende tall for Hamar er 391 personer eller 2,1 %. Ser vi kun på de tre siste årene, fra 2013 til 2016, peker de på en trend som er enda klarere. I denne perioden er antall sysselsatte i Hamar redusert med 64 (-0,3 %), mens antall sysselsatte i Lillehammer har økt med 608 (3,7 %). Økningen i Lillehammer fordeler seg relativt likt på privat og offentlig sektor, med noe større økning i privat sektor. Så ingen grunn til å mene at ikke Lillehammers næringsliv er i positiv utvikling.
Gasellebedrifter. Gasellebedrifter er kort fortalt bedrifter som har opplevd sterk vekst over en fireårsperiode og samtidig klart å tjene penger. Fram til 2013 var denne kåringen i regi av Dagens Næringsliv dyster lesing med Lillehammer-øyne. Siden 2014 har derimot Lillehammer vært gaselle-byen rundt Mjøsa, og også ligget over landsgjennomsnittet når det gjelder gasellebedrifter.
Ser vi på 2016 isolert sett viser gasellelistene at Lillehammer hadde 18 gasellebedrifter, Ringsaker 14, Hamar 13 og Gjøvik 12. Antallet gaseller i Lillehammer har ikke vært så høyt siden prefinanskriseåret 2008. I tillegg skiller Lillehammer seg ut positivt ved at det er flere relativt store bedrifter på listen, slik som Aqua Pharma og GK Rør.
Omsetningsvekst. Nå har vi foreløpig ingen samlet oversikt over omsetningsvekst i kommunens bedrifter for 2016, men basert på de tallene som er sluppet er det all mulig grunn til å tro at statistikken også for 2016 vil vise en rivende utvikling. Blant annet kunne Gausdal Landhandleri nylig vise til en vekst på 23 %!
Ser vi på samlet omsetningsutvikling for alle kommunens bedrifter viser den en omsetningsøkning på 11 % fra 2015 til 2016. I tallene vi sitter på, som strekker seg tilbake til 2008, har veksten aldri tidligere vært over 8 %. Om et par måneder vil vi ha fasiten for hvordan utviklingen var i 2016.
Forbedringer framover. La oss i hvert fall være enige om at fakta ikke gir noen grunn til å svartmale situasjonen. Så kan vi også være enige om at det er rom for forbedring på flere områder. Lillehammer har en utfordrende situasjon når det gjelder næringsareal. Selv om næringsutviklingsarbeidet er organisert regionalt, og vi dermed kan tilby muligheter i også Øyer og Gausdal over interessenter, ser vi at mangelen på næringsareal i noen tilfeller er et hinder for både ekspansjon og nyetablering. Et samlet politisk miljø på Lillehammer har allerede åpnet opp for Lillehammer kommunale eiendomsselskap skal bli en aktiv næringseiendomsutvikler, og jeg oppfatter at det er stor politisk vilje til å bruke den pågående revisjon av kommuneplanens arealdel til å få på plass nye næringsarealer som bidrag til ytterligere næringsutvikling.
Gjennom Hub LHMR har vi fått et miljø som av 98 % oppfattes godt og riktig for dem som ønsker å starte opp egen virksomhet, men vi skal fortsatt jobbe med at næringsutviklingsapparatet fremstår helhetlig utad. Her er særlig Lillehammer-regionen Vekst, Skåppå Kunnskapspark og Innovasjon Norge viktige.
Sist, men ikke minst, ønsker vi oss en størst mulig heiagjeng. For byens gründere. For byens bedriftseiere. For byens handelsstand. For byens innovative industrimiljøer. Og resten av næringslivet som leverer varene. Enten du er en del av denne heiagjengen eller innerst inne ønsker å bli det, vil vi anbefale de arrangementer og sosiale møtearenaer som er etablert med mål om å stimulere til videre vekst i regionen, enten det er næringsseminarer, den månedlige Hub.Pub eller gründerdagene i oktober.
Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen
Bærekraftig reisemålsutvikling
GJESTEBLOGG: Bærekraft-begrepet er i vinden som aldri før, og «alle» snakker om en bærekraftig utvikling. Nylig ble Snowball-konferansen 2017 for reiselivsbransjen arrangert i Hafjell med bærekraft som et gjennomgående tema. Det ble satt fokus på bærekraft i destinasjonsutvikling, opplevelsesutvikling, transportløsninger og turoperatørvirksomhet sett fra et markedsperspektiv. NHO’s årskonferanse «Made in Norway – på jobb for ei grønn framtid» i januar hadde også et hovedfokus på bærekraft, og NHO Reiselivs årskonferanse på Lillehammer i mai vil ha samme fokus. 2017 er også «FN-året for bærekraftig turisme for utvikling» hvor temaet får et internasjonalt fokus. Det er ingen tvil om at en bærekraftig utvikling er viktig for reiselivsnæringen hvor «råmaterialet» for opplevelsene og attraksjonskraften i stor grad er basert på natur, kultur og klima.
Visit Lillehammer har startet prosessen med å bli merket som et bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norges standard, slik 8 øvrige reisemål i Norge har blitt gjennom de siste tre årene. Å bli et bærekraftig reisemål forutsetter et samspill mellom destinasjonsselskap, kommuner og næringsliv for å ivareta en miljømessig, kulturelt, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.
Hvorfor er det så viktig å jobbe med alle disse områdene? Når vi snakker om bærekraft tenker nok de fleste på miljøaspektet, og hvordan man kan spare miljøet gjennom energitiltak, avfallsreduksjon m.m. En miljøsertifisering er et av de beste tiltak bedrifter kan iverksette for å jobbe mer bærekraftig. For reisemålet som helhet er det også viktig å styrke den lokale kulturformidlingen og de sosiale verdiene gjennom delaktighet og engasjement. Ved å ta vare på natur og mennesker vil den økonomiske levedyktigheten for både reisemålet og enkeltbedriftene bli styrket.
Vertskapsrollen. Å jobbe bærekraftig handler i stor grad om styrke gjesteopplevelsen – altså det totalinntrykket de tilreisende til vår region sitter igjen med basert på alt de møter fra ankomst til avreise. Overnattingsbedriftene og attraksjonene kan gi gjestene både gode opplevelser og god informasjon, men dersom gjesten opplever mangelfull service på øvrige møtepunkter vil totalopplevelsen svekkes. Dette kan være skilting, service og informasjon på f.eks. togstasjonen, lokalbussen, bensinstasjonen, rasteplassen, turområdet osv. For å sikre at gjestene får en positiv helhetsopplevelse på reisemålet, må vi jobbe sammen og ha en felles forståelse av hva som må tilrettelegges. HUSK at det tar 2 sekund å publisere en negativ omtale i sosiale medier som kanskje kunne vært unngått med enkle tiltak. Derfor er det viktig at lokalsamfunn jobber sammen for å sikre gode gjesteopplevelser, som igjen er med på å sikre økonomisk levedyktighet ved at gjestene blir lenger, legger igjen mer penger, skriver en positiv omtale og ikke minst kommer tilbake!
Reiselivsbedrifter og arrangører må på sin side jobbe aktivt med vertskapsrollen, og sørge for at de ansatte og frivillige har den kunnskapen og kompetansen de trenger for å gi gode gjesteopplevelser. Kjenner de stedets og nærområdets historie slik at dette kan formidles med entusiasme og stolthet? Kjenner de til hvilke tradisjoner som er knyttet til den lokale maten som evt. blir servert, og hvor maten kommer fra? Er lokale matretter synliggjort i menyen og på buffeten slik at gjestene får det med seg? Kan de ansatte på hotellet eller fjellstua anbefale hvilken skitur, vandretur eller sykkeltur som passer for de ulike gjestene, hvordan de bør kle seg, hva de skal ha med seg og hvordan de finner fram? Den lokale kunnskapen og hvordan den blir formidlet er det som gir økt merverdi for gjestene, og som er det de vil huske best når de kommer hjem!
Flere gjesteundersøkelser gjennomført de siste årene viser at gjestene ønsker å bli kjent med lokale skikker og spise lokal mat på reisen. I tillegg blir flere og flere gjester opptatt av miljø, og ønsker å bo på steder som har en bevisst holdning til miljøspørsmål. Her må vi sørge for at reiselivsbedriftene i vår region henger med i utviklingen for å være konkurransedyktige. Gjennom å jobbe med bærekraftig reisemålsutvikling ønsker Visit Lillehammer å styrke kunnskapen til næringen om bærekraftige forretningsmodeller, og motivere flere bedrifter til å komme i gang med miljøsertifisering. De reiselivsaktørene som har jobbet aktivt med bærekraft gjennom en eller annen form for miljøsertifisering viser til mange positive effekter som bl.a. besparelser innen energiforbruk, vannforbruk, avfallssortering og mindre svinn. Mange peker også på bedret arbeidsmiljø gjennom forbedring av arbeidsrutiner og holdninger, samt redusert sykefravær!
Verdiskaping. Jobben med å bli et bærekraftig reisemål handler altså i første rekke om å styrke gjesteopplevelsene som igjen styrker verdiskapningen i regionen - sosialt, kulturelt, miljømessig og økonomisk! De mest levedyktige reisemål på sikt vil være de lokalsamfunn som også er attraktive for å bo og leve. Derfor må vi sammen sikre verdiskapningen - destinasjonsselskap, kommuner og reiselivsnæring – for å nå visjonen om å bli Norges mest attraktive reisemål!
Som nevnt innledningsvis er bærekraftig utvikling et tema på mange konferanser og arenaer for tiden, som forhåpentligvis fører til flere konkrete tiltak. Vi må tenke globalt og handle lokalt for å sikre konkurransekraften og attraktiviteten til regionen, og unngå «å sage av den greina vi sitter på». For vintersportsregionen Lillehammer & Gudbrandsdalen er alle klimatiltak viktige for å unngå at vintersesongen reduseres med flere måneder allerede i 2030 (ref. klimaundersøkelse fra Vestlandsforskning).
Vi har startet reisen med å samle Visit Lillehammer og våre 7 kommuner om en felles handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling, og vi gleder oss til fortsettelsen!
Hilsen,
Kristin Prøven
Visit Lillehammer
Headerbilde: Visit Lillehammer
StafettBirken 2017 - en møteplass!
Vi er midt inne i en av de heftigste arrangementsmånedene noen sinne, noe regionrådsleder Brit K. Lundgård har gjesteblogget om tidligere. Under arrangementene er manges øyne rettet mot regionen, og det gir regionen en fantastisk profilering både som turistdestinasjon og bo- og arbeidsområde.
Vi er nå midt inne i Birken-uka, som strekker seg fra 11.-18. mars. Inga-Låmi, Ungdomsbirken og Barnebirken er allerede gjennomført, mens kommende helg er det både StafettBirken, FredagsBirken og selveste Birkebeinerrennet.
Flere har nok ment at Lillehammer har vært litt for beskjedne når det gjelder å ta en tydelig vertskapsrolle for Birken-arrangementene. Åmot kommune viste under Birkebeinerrittet i 2016 at det er mulig, og Birken responderte tydelig med at det er ønskelig. Under Birken-arrangementene kommer det svært mange til regionen, og blant disse er det hyttefolk, potensielle tilflyttere, næringslivsledere og andre som regionen har nytte av at får et ekstra godt inntrykk av området og det vi har å by på. Derfor vil det i tiden fremover gjøres et arbeid for å se på hvordan arrangementene, slik som Birken, i større grad kan brukes til å bidra til befolkningsvekst og næringsutvikling.
Vi starter under StafettBirken. StafettBirken har normalt gått fra Rena til Lillehammer, men i år har alle de fire etappene start og slutt på Birkebeineren Skistadion. Dette gjør at alle deltakerne, støtteapparat og tilskuere vil være på stadion store deler av dagen. Lillehammer kommune og Lillehammer-regionen Vekst setter opp en dome fra Gausdal Sewing Industry, serverer suppe fra Suppelure fra Tretten og bringebærsaft fra Moe Gård i Øyer og ønsker i det hele tatt å bidra til å skape god stemning. Ordfører Espen Granberg Johnsen skal gå stafetten, og har lovet en premie til den som er nærmest å tippe tiden hans på de 15 kilometerne.
Fram mot senere arrangementer, enten det er Birken eller andre arrangementer med stor deltagelse, blir det jobbet med andre konsepter for å få flere til å flytte enten seg selv eller bedriften sin til regionen. Har du noen tips til hvordan dette kan gjøres, er vi veldig interessert i en prat. Ta kontakt på eh@vekst.lillehammer.no.
Vi sees på stadion!
Hilsen Eirik Haagensen
Næringssjef, Lillehammer-regionen
Gi de små en stor opplevelse
I forbindelse med RAW AIR Lillehammer den 14. mars legges det opp til en innholdsrik ettermiddag med morsomme aktiviteter for barna. Alt er klart for familiefest i Lysgårdsbakken.
I Lillehammer-regionene er vi så heldig å ha tilgang på kortreiste turopplevelser. Hvorfor ikke benytte anledningen til å gjøre RAW AIR til en familieutflukt? Pakk tursekken og grillmaten, dra rett fra jobb, skole og barnehage, og spis middagen ute med hele familien denne ettermiddagen. Varme griller står til disposisjon fra klokken 16.00. Barna kan i tillegg boltre seg i et bredt utvalg av aktiviteter. Dere som foreldre kan få med dere feststemningen inne på sletta, mens barna leker trygt rett nedenfor. Ved å utføre fire av aktivitetene under kan barna velge fritt mellom en lue eller hals fra Barnas Skiklubb.
- Hoppetårn
- Ansiktsmaling
- Varm saft
- Pinnebrød
- Quiz
- Tangram
Husk: det går gratis busser mellom sentrum og arenaen. Pensjonister og barn har i tillegg gratis inngang til arrangementet.
Headerbilde: Visit Lillehammer
Nå kan helgen bare STARTE
GJESTEBLOGG: Denne helgen samles rundt 200 studenter i Lillehammer for å delta på vårsamling for alle lokallagene i Start Norge. Har du ikke hørt om Start Norge før? Da er det jammen meg på tide :)
Start Norge er en studentorganisasjon lokalisert på 20 ulike høgskoler og universiteter over hele landet. Alle lokallagene jobber med å fremme entreprenørskap og innovasjon på skolen og i nærområdet. Denne helgen samles 200 stk av Norges mest innovative studenthoder og fremtidige verdiskapere her i Lillehammer til "Start Forum", i regi av Start HiL!
I helgens program vil Lillehammer som by, og Høgskolen i Innlandet Lillehammer som skole, stråle av solskinn og engasjement. Vi skal, i skikkelig Lillehammer ånd, være ute hele fredagen med vinteraktiviteter ved Olympiaparken og nede i sentrum. På lørdag drar vi til Storhove for å utvide den allerede store kompetansen deltakerne sitter på, samt løse faktiske problemstillinger fra samarbeidspartnerne våre. Lørdagen avsluttes, som seg hør og bør, på Lillehammer Hotell i form av en gallamiddag med førsteklasses mat, krydret med interessante og lærerike foredrag. Målet med vårsamlingen er å stimulere til økt interesse for innovasjon og entreprenørskap, og ikke minst la deltagere med felles interesser få knytte nettverk på tvers av utdanningsbakgrunn.
Vi i Start HiL gleder oss til å ønske fremtidens ledere velkommen til en helg fullspekket med opplevelser. Vi gleder oss til alle at som deltar vil dra hjem med ny kunnskap og et smil om munnen. Vi gleder oss til å gjøre samarbeidspartnerne våre fornøyde med det vi leverer. Vi gleder oss til å fortsette å jobbe med innovasjon og entreprenørskap. Vi gleder oss til å lære mer og få et enda større nettverk.
Et stort takk til alle våre samarbeidspartnere: DNB, Ikomm, Visit Sjusjøen, Idehouse, Switch og Hub LHMR, GK RØR, Olympiaparken, Lillehammer kommune, Eidsiva bredbånd, Gausdal landhandleri, Oppland fylkeskommune, Skåppå, Visit Sjusjøen, Owren, Gudbransdalen uldvarefabrikk og Høgskolen i Innlandet.
Hilsen,
Start HiL:)
Den råeste vintermåneden!
GJESTEBLOGG: Mens snøen glimrer med sitt fravær i store deler av landet, kan Lillehammer-regionen skilte med hvit småbyidyll, flotte forhold i alpinanleggene og milevis med langrennsløyper som snor seg som trikkeskinner innover fjellet. Sjelden har vi hatt en flottere start på vinteren. Herlighetene står klare til å ta i mot både tilreisende, fastboende og ikke minst de som har fritidsbolig i regionen, og som vi liker å omtale som våre deltidsinnbyggere.
Jeg er glad for at stadig flere velger regionen vår som sin fritidsboligregion, og for at stadig flere oppdager hvilke unike muligheter den byr på for variert rekreasjon og opplevelser. Det finnes alltid en god grunn til å ta turen eller bli en ekstra dag for den som har fritidsbolig i Lillehammer-regionen!
Ikke bare tilbyr regionen uante muligheter for egenstyrt aktivitet. Jeg våger å påstå at ingen annen region av sammenlignbar størrelse kan vise til et så rikholdig utvalg av arrangementer.
Den kommende måneden står store arrangementsopplevelser i kø, med tradisjonsrike arrangementer som Birkebeinerrennet og Ingalåmi, samt en rekke nye, spennende og spektakulære arrangementer. Det hele starter med FIS-renn og Norgescup i skicross på Skeikampen 4.-5. mars, før vi tar imot verdens beste skikjørere og snowboardere når X Games går av stabelen i Hafjell fra 8.-11. mars. Så fort flomlyset er slukket i Hafjell står første utgave av den norske hoppuka, Raw Air, for tur. Arrangementet er en nyvinning i hoppsporten. Over ti dager skal hopperne i verdenscupsirkuset møtes til dyst i fire forskjellige arenaer. Lysgårdsbakken og Lillehammer er vertskap for rennene 13-14. mars.
Som både fastboende og fritidsboligeier har du en unik mulighet til å få med deg disse høydepunktene. Og husk at opplevelser er én av de tingene som blir større av å deles!
Dette blir helt rått!
Hilsen,
Brit K. Lundgård
Regionrådsleder
Trenger du midler til å utvikle et arrangement?
Har du en idé til et nytt arrangement? Er du allerede involvert i et arrangement og har en idé til videreutvikling av dette? I begge tilfeller kan det hende at du kan få støtte til arbeidet.Read more