Alt er klart for tidenes skifestival

GJESTEBLOGG: 21 internasjonale skikonkurranser. 10 dager. 600 frivillige. 100 millioner tv-seere. La det ikke være noen tvil; vinteren vi går inn i vil bli tidenes sesong i regionen hva internasjonale skiarrangementer angår.

World Cup Lillehammer arrangeres over totalt 10 dager i desember, og allerede i mars innleder X-games en ny 10 dagers periode hvor Birkebeinerarrangementene fyller en hel uke. Og midt opp i alt dette arrangerer vi RAW AIR; også kjent som den norske hoppuka.  I RAW AIR konseptet skal herrehopperne konkurrere i Holmenkollen, Lillehammer, Trondheim og Vikersund – 10 dager – hver dag, om å være verdens beste skihopper.

WORLD CUP LILLEHAMMER: På ti dager fra 1. desember til 11. desember skal Lillehammer Skifestival arrangere 13 World Cup renn i hopp, kombinert og langrenn. I tillegg vil åtte Skandinavisk Cup langrenn gå av stabelen på Birkeneinerstadion.

FOLKEFEST: Desember-festen begynner med åpning på Stortorget 1. desember. I år er vi glade for å kunne gjøre dette sammen med Lillehammer sentrum sin julegateåpning. Julebyen åpner, vinteren er her, og vi ønsker alle velkommen til World Cup Lillehammer!

World Cup Lillehammer er en skifest og en kulturfest. Vi har gjennom flere år hatt gleden av å samarbeide med HIL og KULTURNATT. Gjennom dette arbeidet blir de 10 dagene fra 1. desember komplette med opplevelser for alle, barn-unge og voksne, sportsinteresserte og de som ikke kan alle passeringstider og hopplengder.

VERDI: Det er anslått at TV-tallene på disse arrangementene for sesongen 2016/2017 kan nærme seg 100 millioner. Vi vet at skiinteressen er stor i Norge, i tillegg er TV-interessen svært stor i Mellom-Europa. Dette er formidable tall, og det er vanskelig å sette en eksakt verdi på disse. Men det å vise vår region – snølagt og klar for skiaktivitet til millioner av tv-seere, har selvfølgelig en enorm verdi. Slik befester og videreutvikler vi vår merkevare som et av verdens mest komplette vintersportssteder. Byen og omegn fylles med skiløpere, trenere og ledere, presse, sponsorer og ikke minst publikum. Dette gir store ringvirkninger for hotellene og næringslivet ellers.

Gjennom å arrangere disse årlige arrangementene tar vi vare på, og videreutvikler, vår kompetanse på det å være vertskap for store internasjonale vintersportsarrangementer.

DEG OG DINE: Publikum. Spenning, forventninger, glede og lettelse. For å skape de magiske øyeblikkene, de øyeblikkene man snakker om i flere år fremover, trenger arrangementene både små og store publikummere.  Jeg oppfordrer derfor alle til å få med seg vinterens mange arrangementer, og ser frem til å skape flere magiske øyeblikk fra Lillehammer sammen med dere.

Hilsen,

Eiliv Furuli/ daglig leder i Lillehammer Skifestival AS

Foto: Gisle Johnsen


Attraktivt å være lillehamring

Nye innbyggere strømmet til Lillehammer i tredje kvartal, i følge SSB. I løpet av månedene juli til september ble det 242 flere lillehamringer, noe som er den høyeste kvartalsveksten noensinne. Og den største befolkningsveksten av kommunene rundt Mjøsa i tredje kvartal.

Siden det er relativt store svingninger mellom kvartalene, ser vi ofte på veksten siste 12 måneder for å kunne se på utviklingen. Totalt sett har befolkningsveksten i denne perioden vært på 294 personer, eller 1,1 %. Dette er den høyeste tolvmånedersveksten siden første kvartal 2010.

Som vanlig i tredje kvartal var det en svært høy tilflytting, knyttet til tilstrømmingen av studenter der det alltid er en del som melder flytting. 762 tilflyttere er, i likhet med befolkningsveksten totalt, ny rekord for ett enkeltstående kvartal.

Befolkningstallene viser at Lillehammer har høy attraksjonskraft som bosted. Forskere har over lenger tid omtalt Lillehammer som unik i norsk målestokk, ved at kommunen har god befolkningsvekst til tross for relativt lang avstand til en av de største byene, i Lillehammers tilfelle Oslo. Vi vet at folk tiltrekkes av kombinasjonen attraktiv og vital småby og nærheten til fantastiske friluftsområder, ikke minst snøen. Vi vet at vi har mange bedrifter, slik som Brunbjørn, i god vekst som ansetter flinke mennesker. Vi ser et gryende gründermiljø og en fremvoksende gründerkultur.

På Hamar har de begynt å se en god effekt av bedret samferdsel, både at reisetiden med bil har gått ned og at forventningene om ytterligere redusert reisetid både med bil og ikke minst tog, er store. Også for Lillehammer sin del har reisetiden til Oslo med bil gått betydelig ned, men likevel relativt lite sammenlignet med Hamar. Vi ser derfor ikke noen betydelig samferdselseffekt ennå, men med full E6- og Intercity-utbygging forventer vi en sterk positiv effekt også for Lillehammer.

En liten kuriositet er at om befolkningsveksten i Lillehammer og Gjøvik fortsetter å være på nivået for siste 12 måneder, vil Lillehammer bli en større kommune enn Gjøvik i løpet av 2029.

Vi ønsker velkommen til alle nye lillehamringer, og ønsker dere som har flyttet ut velkommen tilbake :)

 


Dersom du har flyttet til Lillehammer-regionen og har endret din folkeregistrerte adresse, skal du motta et 'velkommen-kort' i posten. For at du som nyinnflyttet skal bli bedre kjent, gir kortet en rekke rabatter på opplevelsestilbud i regionen. Mer om fordelene velkommen-kortet gir kan du lese her.

Dersom du vurderer å flytte til Lillehammer-regionen finner du nyttig og praktisk informasjon her. Du kan også ta kontakt med Lillehammer-regionen Vekst direkte, så skal vi hjelpe deg så best vi kan enten det er snakk om privatetablering eller bedriftsetablering. Går du med en drøm å om starte egen virksomhet, kan vi bistå deg gjennom vårt etablererapparat, samt tilby deg et trivelig og ressurssterkt kontorfellesskap gjennom HubLHMR.

lillehammer_sentrum_kommunehuset

 


Synlighet med lokal kompetanse

28.oktober ble Innlandsperler arrangert i Sagbladfabrikken på Hamar. Innlandsperler er en årlig prisutdeling hvor det deles ut priser for det beste arbeidet som er gjort i reklamebransjen i Oppland og Hedmark det siste året.

Kategoriene i kåringen reflekterer at reklamebransjen favner om mye, og inkluderer blant annet trykte annonser, radio, film, logo og visuell identitet. Svært hyggelig under årets kåring var at flere personer og selskaper fra Lillehammer-regionen representerte både kunde- og utførersiden i vinnerbidragene.

Siv Beate Farstad fra Lillehammer i enkeltpersonforetaket Morild Design stakk av med seieren i kategoriene design i trykte medier og visuell identitet, i begge tilfeller med Volden i Valdres som kunde.

Lillehamringen Johan Høstmælingen er et kjent navn for mange og har lang fartstid fra reklamebransjen. Sammen med sine kollegaer i det Hamar-baserte reklamebyrået Ferskvann var han med på å vinne hele fire priser. To av dem med oppdragsgiver på Lillehammer, henholdsvis IKOMM for beste 3D-illustrasjon og Oppland Fylkeskommune sitt profileringsprosjekt Finne hjem for beste kampanje. I tillegg var Lillehammer-firmaet Mjøsen Skog kjøper av den beste appen, utviklet av Vangen & Plotz.

Stadig flere bedrifter ser viktigheten av å satse på design og øvrig markedskommunikasjon. Hafjell, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, Eidsiva Bredbånd og IKOMM er blant noen eksempler på bedrifter i Lillehammer-regionen som har gjort betydelig oppgradering av sin designprofil de siste årene. I tillegg har også Gudbrandsdølen Dagningen (GD) store ambisjoner innenfor digital markedsføring  og starter nå et eget digitalbyrå.

Også på tilbydersiden er det mye spennende på gang i regionen. Digitalbyrået Sempro åpnet tidligere i år sitt Lillehammer-kontor, og varslet nylig at de har ansatt én person til og snart skal ansette ytterligere én. Sammen med Sempro i Hub LHMR sitter også kommunikasjonsbedriften Digiko, som tidligere har gjesteblogget for oss. Blant mer veletablerte selskaper i regionen kan nevnes Dialecta kommunikasjon, Lole Design, IGT og APluss Design.

Det er altså alle muligheter for å bruke lokal kompetanse for å designe firmaets nye logo, lage en reklamekampanje eller lage innhold til nettside og sosiale medieplattformer.

 

Bilde: Digiko - Liv Runi Antonsen


Vi elsker snø!

Vi nærmer oss den kalde, fine tiden da mange mener at Lillehammer er på sitt aller beste. Entusiastene har allerede hatt sine første skiturer på fjellet, og det er ikke mer enn en måned til World Cup nordiske grener arrangeres i regionen. Mye av identiteten til Lillehammer-regionen er knyttet til snø og vinter. Her presenterer vi fem områder der snøen er avgjørende viktig for Lillehammer.

Merkevaren. Lillehammer-regionens styrke som merkevare er sterkt koblet til snøen. Det er snøen som gjennom to OL har lagt grunnlaget for Lillehammers internasjonale merkevare. Det er snøen og vinteren som de fleste har som sine første assosiasjoner til Lillehammer, og som dermed er grunnlaget for Lillehammer som merkevare.

Tilflyttere. Vi vet at mange tilflyttere velger Lillehammer-regionen grunnet nærheten til friluftsliv, og da særlig nærheten til snøsikre områder. En ting er alle toppidrettsutøverne som velger seg regionen grunnet treningsmulighetene, men minst like viktig er småbarnsfamiliene som flytter hit for å gi ungene enkel adgang til skikkelig norsk vinter.

Fritidsboliger. Lillehammer-regionen har mange fritidsboliger, men har, i følge SSB, likevel færre enn både Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal. Det unike med Lillehammer-regionen er at Lillehammer by ligger innenfor en halvtime fra Sjusjøen, Nordseter, Hafjell og Skeikampen og en drøy time fra Gålå og Venabygdsfjellet. Mens fjellet kan by på snøsikre områder under en lang vintersesong, er det kort vei til urbane opplevelser i en sjarmerende småby. En kraftfull kombinasjon!

Næringsliv. Hvor mange arbeidsplasser i regionen som kan kobles til snø er ikke enkelt å si. At snøen har betydning for mange, er det ingen tvil om. Selv om det vesentligste argumentet for Swix for å bli værende på Lillehammer er økonomi, er også tilstedeværelsen i og koblingen til vinterbyen Lillehammer viktig for selskapet. Leverandørindustrien til fritidsboliger er stor i regionen, og stadig økende. I tillegg baserer store deler av reiselivet seg på gjester som kommer til regionen for å oppleve snøen.

Arrangement. Lillehammer er en arrangementsregion, og de fleste av de største arrangementene er knyttet til snø. World Cup nordiske grener kommer i 2016/2017-sesongen til Lillehammer tre ganger.  Et av disse arrangementene er Raw Air - det største norsk hopp har sett på lenge. I tillegg skal X-games arrangeres i Hafjell til vinteren og Birkebeinerrennet arrangeres for 79.gang i mars. Om vi legger til et svært suksessfullt ungdoms-OL tidligere i år, kan vi trygt fastslå at snø + arrangementer = sant i Lillehammer-regionen.

 


Fritidsboliger og lokal verdiskaping

GJESTEBLOGG: Denne uken er det Kjell Overvåg, forsker i Østlandsforskning, som gjesteblogger for oss. Torsdag og fredag denne uken samles alle kommunene i Gudbrandsdalen på Gålå for å diskutere det videre arbeid i Byregionprogrammet og funnene frem til nå. 

Fritidsboliger på fjellet har antagelig vært den viktigste impulsen for næringsutvikling i Gudbrandsdalen de siste tiårene. Bygging av nye fritidsboliger, oppgradering av eldre og utbygging av infrastruktur representerer store verdier hvert eneste år. Det gjør også fritidsbeboernes handel av varer og tjenester og deltakelse i aktiviteter og opplevelser. Hyttene på fjellet brukes dessuten mye både sommer, høst og vinter - i motsetning til mange plasser på kysten hvor det for det meste er sommerbruk.

Samtidig er det jo slik at skal det bli lokal verdiskaping fra dette markedet, så må det være et lokalt tilbud hvor pengene kan brukes! Og det lokale tilbudet har sterk konkurranse fra tilbudet fritidsbeboerne har på sine hjemsteder (i hovedsak Oslo-regionen) og på veien til fritidsboligen. Det positive er at mange fritidsbeboere er bevisste på å handle lokalt når det eksisterer et godt tilbud - så her er det muligheter!

Det har blitt etablert mange bedrifter og gode varer og tjenester i Gudbrandsdalen med basis i etterspørselen fra fritidsbeboerne. Det er imidlertid store muligheter for å forbedre den lokale verdiskapingen – her er det mer å hente for å utvikle arbeidsplasser. Hva kan næringslivet selv gjøre bedre? Hvordan kan vi utvikle forretningsmodeller som er særlig tilpasset fritidsbeboerne? Hva kan kommunene og virkemiddelapparatet bidra med? Hvilket kunnskapsbehov har vi?

Et bedre lokalt tilbud vil både kunne øke den lokale andelen av eksisterende forbruk (også fra lokalbefolkningen og turister for øvrig), gjøre det mer attraktivt å være flere dager på fritidsboligen, og gjøre utleie av fritidsboligen lettere. I et slikt arbeid må det ses på det gjensidige samspillet mellom fjellet og tettstedene i dalen, og hvordan Lillehammer som by i større grad kan bidra og få nytte av fritidsboligområdene på fjellet.

I byregionprogrammet for Lillehammer og Gudbrandsdalen som har tittelen «By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping» er det i gang et arbeid for å bidra til å øke den lokale verdiskapingen fra fritidsboligene. I første omgang arbeides det med tre eksempelområder: Bjorli, Venabygdsfjellet og Hafjell.

I byregionprogrammet deltar alle de 12 kommunene i Gudbrandsdalen samt Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. Har du innspill, ideer eller synspunkter, kontakt gjerne prosjektleder Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune, eller forsker Kjell Overvåg, Østlandsforskning. Hver kommune har også en kontaktperson for prosjektet, se siste side i prosjektbeskrivelsen.

 

 


Ny i regionen?

Vi synes du har tatt en kjempegod beslutning om å bosette deg i Lillehammer-regionen :) For at du skal bli bedre kjent med regionens fritidstilbud og brede utvalg av opplevelser får du et velkommen-kort i posten (så fort du foretar adresseendring - fra og med oktober 2016). Kortet gir en rekke fordeler som vi håper fører til mange hyggelige opplevelser i "bli-kjent-fasen"! Velkommen til Lillehammer-regionen; et område du/ dere kommer til å trives i. Garantert!

velkommenkort_lillehammer_regionen_2016

velkommenkort

 


Hvordan vinne julen i sosiale medier?

GJESTEBLOGG: Digiko er et gründerselskap som jobber med digitalt kommunikasjon, og holder til i HubLHMR. Her deler de sine beste tips til hvordan bedrifter kan vinne julen i sosiale medier. Allerede i morgen skal de ha frokostseminar om samme tematikk.

Julestria nærmer seg, og kundene går i kjøpemodus. Bruk av sosiale medier i førjulstiden kan gi din bedrift fordeler dere lever godt på langt inn i 2017.  Her er tre tips til hvordan dere kan vinne jula i sosiale medier.

  1. Pass på at budskapet matcher merkevaren din

Alt for mange avholder konkurranser hvor gavene ikke matcher kjernevirksomheten. Er du frisør, så ikke gi bort en iPad. Gi heller bort hårprodukter og klipp og farge. Slik når du målgruppen din på en bedre måte, og du får til og med en ekstra mulighet til å reklamere for produktene dine. Feil bruk kan i verste fall skade merkevaren din.

  1. Vær kreativ

Tenk gjerne litt alternativt. Greier dere å overraske og underholde kundene, kommer de tilbake for å se mer av dere på et senere tidspunkt. Skap gjerne en historie og flyt gjennom kampanjen, slik at kundene opplever en gjenkjennelseseffekt for hvert element som lanseres.

  1. Vårt beste tips – digital julekalender!

Julekalendere har vært en tradisjon i den norske befolkningen i mange år, og man har i de siste årene gått fra å kun ha én sjokoladekalender hjemme til å delta i flere digitale kalendere hvor man kan vinne premier. Gevinsten dere som bedrift får er en mulighet til å kommunisere med kundene – også gjennom hele 2017.

Er du veldig rask rekker du å hive deg med på vårt frokostseminar om nettopp digital julekalender i morgen tidlig klokken 09:00.

Kort om DigiKo

Vi ble etablert i 2016, men er på ingen måte nybegynnere i faget. Liv Maren er best kjent som tidligere journalist i Byavisa, og Liv-Runi har jobbet som kommunikasjonsrådgiver for etablerte merkevarer som blant annet Dytt og Oslo Lufthavn. Vårt mål er å fortelle dine gode historier, enten via sosiale medier eller ved innhold som tekst, foto, video eller bilder. Mange bedrifter skulle gjerne vært bedre på å kommunisere i nettopp disse kanalene, men har ikke tid eller ressurser til gjennomføringen. Denne utfordringen ønsker vi å bidra til å løse.

Du kan lese mer om DigiKo på www.digiko.no.

 

jul


Gründerreisen

Skal du etablere egen virksomhet og bli en gründer er det noen viktige ting å tenke på. Mange har gjennomgått dette før deg, så det er ingen grunn til å gå i de samme fellene. Vi hører ofte at det er mangel på kapital som hindrer gründerskap, men oftere er det mangelfull planlegging, gjennomføring og gjennomføringsevne som er problemet. Her får du noen tips på vegen som kanskje gjør det litt enklere å komme i gang med "prosjekt gründer".

 

  1. Hva motiverer deg? Det ligger alltid en eller annen drivkraft bak en gründerhistorie. Det er sjelden penger alene er svaret. Som regel er det et brennende ønske om å realisere en idé som man har tro på som driver en gründer, gjerne i kombinasjon med et ønske om å hjelpe noen eller løse et problem. Uansett – den indre drivkraften må være der.
  2. Test ideen. Det er ikke du som er kunden. Selv om du synes ideen er knallgod, er det ikke sikkert alle andre er enig med deg. Spør dine nærmeste, venner, kjente og sist men ikke minst potensielle kjøpere hva de synes. Be de om å være djevelens advokat, og ikke jatte med for ikke å fornærme deg. På denne måten kan du få nødvendige – og gratis – korreksjoner underveis.
  3. Sjekk markedet. Finnes dette produktet eller tjenesten fra før? Hvor stort kan markedet være? Hvor er markedet, og hvilke kundegrupper er dette? Hvem er konkurrentene? Hvilke alternativer har dine potensielle kunder? Mye informasjon ligger tilgjengelig på nett, så her kan du gjøre en hjemmelekse. Markedspotensialet er alltid avgjørende dersom man skal skaffe finansiering.
  4. Skaff støtte. Det er helt avgjørende at dine nærmeste støtter deg 100% i ditt ønske om å bli gründer. Det vil bli lange dager, kanskje trangere økonomi i en periode og du vil bli ganske ensporet og utfordrende å leve med i starten.
  5. Søk hjelp. Det er etter hvert etablert et godt hjelpeapparat for gründere nær deg. I Lillehammer-regionen har de tre kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer etablert Lillehammer-regionen Vekst, som er førstelinjetjenesten for potensielle gründere. Her finnes kunnskap om etablering og om hvilke andre du bør kontakte for å komme videre. Lillehammer og Gudbrandsdal Kunnskapspark tilbyr rådgiving og nettverk til nye og nyskapende vekstbedrifter. De er en partner for gründerprosjekter med stort potensiale, internasjonale ambisjoner eller krevende oppstart.
  6. Lag et team. Det er ingen som er i stand til å løse og utføre alle oppgaver som gründer alene. Det er garantert mange områder hvor andre har mer kompetanse, erfaring eller rett og slett har bedre kontakter enn du har selv. Derfor bør du aktiv oppsøke samarbeidspartnere, bransjeeksperter, med-gründere og andre entusiaster som utfyller deg. Et gründerteam er mange ganger smartere og slagkraftig enn gründere alene.
  7. Tenk økonomi. Det kan være kjedelig men det er tross alt pengene vi lever av. Realistiske budsjetter og en finansieringsplan er viktige. Ett punkt som ofte undervurderes er likviditet – penger i banken til enhver tid. Det hjelper lite med et enormt potensiale når pungen blir tom underveis.
  8. Lag en plan. Men ikke overdriv. Planen må ikke skrives i stein. Det eneste som er sikkert er at lite går som planlagt, da må man være løsningsorientert og justere under vegs. Sett deg delmål for neste periode å jobbe mot. Det er som å gå fjelltur – du må vite hvor du er og hvor du skal.

Er så hjelpeapparatet godt nok rigget slik at vi får flere etableringer? Det mener vi helt klart. Utfordringen er å gjøre tilbudet kjent slik at du finner oss den dagen du trenger hjelp. Vi må motivere potensielle gründere og senke terskelen for å ta kontakt, slik at flere tør ta sjansen og hoppe ut i gründerlivet.

 

Kronikken stod på trykk i dagens GD 

lagre_grunderreisen

 


Gründerkultur i Lillehammer?

Tirsdag åpner Gründerdagene Lillehammer 2016, tolv arrangementer i løpet av fire dager som alle løfter frem skaperkraft og gründerskap. Ønsket til aktørene som står bak er å styrke gründerkulturen i Lillehammer-regionen, og det er nærliggende å stille seg spørsmålet om Lillehammer i dag har en god gründerkultur?

Når folk flest snakker om gründerskap, refereres det ofte til nystartede bedrifter. Regjeringens gründerplan definerer gründer som «personer som starter opp ny virksomhet for å skape verdier, enten på eget initiativ eller som knoppskyting fra eksisterende virksomhet.» Det siste er en ofte undervurdert del av gründerskapet, spesielt med tanke på at flertallet av arbeidsplassene som skapes faktisk oppstår gjennom organisk vekst i eksisterende bedrifter.

Uansett om gründeren starter en ny bedrift eller knoppskyter fra en eksisterende, handler gründerskap om fremtidens arbeidsplasser. Mange av dagens arbeidsplasser vil være byttet ut med nye om 20 år – estimatene varierer fra 25 til 50 %. Samtidig er det en klar trend i retning av at flere blir freelancere, og tilbyr sin kompetanse til mange kunder i stedet for én arbeidsgiver. Begge deler peker i klar retning av at regionen er avhengig av gründerne som kan skape de nye arbeidsplassene.

Svaret på spørsmålet innledningsvis om gründerkultur er selvfølgelig ikke entydig, men la meg komme inn på tre aspekter.

Utdanning. Det er ikke slik at det er noen enkel utdanningsvei til å bli gründer, men utdanningen kan stimulere til gründerskap. Ungt Entreprenørskap (UE) er en organisasjon som jobber med å utvikle kreativitet og skaperglede hos unge mennesker, både i barne- og ungdomsskolen, videregående skole og i høyere utdanning. I Lillehammer-regionen har organisasjonen hatt en aktiv rolle inn i videregående skoler og på HiL over flere år, og nylig har også Lillehammer kommune inngått en samarbeidsavtale om program i barne- og ungdomsskolen.

I Silicon Valley læres gründerskap fra foreldrene, som gjerne er gründere selv. I Lillehammer-regionen er det få som har denne muligheten, og da blir utdanningssystemet viktig for å skape forståelse og interesse for å etablere egne arbeidsplasser. Når regionen nå gjennom UE kan tilby programmer rett inn mot gründerskap på alle nivåer i utdanningsløpet, har vi et godt utgangspunkt.

Samarbeidet mellom biblioteket og IKOMM som lanseres tirsdag denne uken er også særdeles viktig for å stimulere skaperkraften hos unge mennesker.

Samarbeid. Samarbeid er viktig langs mange dimensjoner når det gjelder gründerkultur. For det første regnes gründerens evne til å bygge team rundt seg som en av suksessfaktorene for vellykket gründerskap.

Videre er det viktig å ha tilgang på ressurspersoner utenfor teamet som kan bidra med kompetanse og kapital. På kompetansesiden har regionen en stor fordel i at en rekke bedrifter er opptatt av å løfte fram og bistå gründere. Det ser vi blant annet under Gründerdagene.

Samarbeid kan også oppstå gjennom uformelle møteplasser, der folk kan utveksle ideer og lære hver andre å kjenne. Dette er bakgrunnen for Hub.Pub, et månedlig arrangement som ikke er mer komplisert enn at det skal være en møteplass for gründere, studenter og etablert næringsliv.

Spiriten. Er det attraktivt nok å være gründer i Lillehammer-regionen? Får gründere som tar sjanser, både de som lykkes og mislykkes, et klapp på skulderen? Som samfunn kan vi alltid bli enda flinkere til å løfte fram gründere, men generelt er det min oppfatning at lillehamringer er stolte av gründersuksesser.

På den andre side lider nok regionen fortsatt litt under «hva var det jeg sa»-mentaliteten når noen ikke lykkes. Når den nasjonale statistikken viser at noe slikt som to av tre bedrifter ikke lenger eksisterer etter fem år, er det klart at mange også må mislykkes. De som mislykkes fortjener også et klapp på skulderen og et lykke til neste gang – med ny kunnskap og forståelse i bagasjen.

Oppsummert. Mye positivt kan sies om gründerkulturen i Lillehammer, og mange jobber i riktig retning for å styrke denne kulturen ytterligere. Men regionen er ikke Berlin, København eller Oslo når det kommer til kreativitet og skaperkraft, og vi må fortsette å jobbe sammen for å legge grunnlaget for mer gründerskap og flere vekstbedrifter. La oss begynne med Gründerdagene Lillehammer 2016.

/Eirik Haagensen, Næringssjef Lillehammer-regionen

Kronikken stod på trykk i dagens GD og kan leses av GD+ abonnenter her 

grunderdagene


Koding i Kuben

Tirsdag 18. oktober kl 16:00 åpner Kuben på Lillehammer Bibliotek. Sammen med IT-bedriften Ikomm har Lillehammer Biblioteket skapt Kuben, en fysisk installasjon på biblioteket hvor det legges til rette for digital læring.

Målet er å få flere til å bli produsenter og ikke bare konsumenter av den digitale verden. Det legges spesielt til rette for å lære koding, hvor en kodeklubb er etablert under paraplyen til Kodeklubben.no. Kodeklubben er et fritidstilbud der barn og ungdommer leker og lærer med programmering. Ideen er enkel: frivillige med IT-kunnskap lærer barn å programmere i eller etter skoletid.

Kuben kan reserveres av skoler og barnehager, hvor de kan få prøvd utstyr, teknologi og programmer som de kanskje ellers ikke har tilgang til. Kuben skal være et levende sted, hvor man i dag ikke vet hva som skjer om 6 måneder, og initiativtakerne ønsker at brukerne skal være med og påvirke bruken.

Dette er et unikt prosjekt på nasjonalbasis, hvor et bibliotek og det private næringsliv har skapt et samarbeidskonsept, og vi håper mange utforsker Kuben i tiden fremover. Hvem vet; kanskje Lillehammers neste IT-gründere får sitt utspring nettopp fra Kuben.

lkk_smallkodeklubben_lillehammer_kvadrat_72ppi