Fritidsboliger og lokal verdiskaping
GJESTEBLOGG: Denne uken er det Kjell Overvåg, forsker i Østlandsforskning, som gjesteblogger for oss. Torsdag og fredag denne uken samles alle kommunene i Gudbrandsdalen på Gålå for å diskutere det videre arbeid i Byregionprogrammet og funnene frem til nå.
Fritidsboliger på fjellet har antagelig vært den viktigste impulsen for næringsutvikling i Gudbrandsdalen de siste tiårene. Bygging av nye fritidsboliger, oppgradering av eldre og utbygging av infrastruktur representerer store verdier hvert eneste år. Det gjør også fritidsbeboernes handel av varer og tjenester og deltakelse i aktiviteter og opplevelser. Hyttene på fjellet brukes dessuten mye både sommer, høst og vinter - i motsetning til mange plasser på kysten hvor det for det meste er sommerbruk.
Samtidig er det jo slik at skal det bli lokal verdiskaping fra dette markedet, så må det være et lokalt tilbud hvor pengene kan brukes! Og det lokale tilbudet har sterk konkurranse fra tilbudet fritidsbeboerne har på sine hjemsteder (i hovedsak Oslo-regionen) og på veien til fritidsboligen. Det positive er at mange fritidsbeboere er bevisste på å handle lokalt når det eksisterer et godt tilbud - så her er det muligheter!
Det har blitt etablert mange bedrifter og gode varer og tjenester i Gudbrandsdalen med basis i etterspørselen fra fritidsbeboerne. Det er imidlertid store muligheter for å forbedre den lokale verdiskapingen – her er det mer å hente for å utvikle arbeidsplasser. Hva kan næringslivet selv gjøre bedre? Hvordan kan vi utvikle forretningsmodeller som er særlig tilpasset fritidsbeboerne? Hva kan kommunene og virkemiddelapparatet bidra med? Hvilket kunnskapsbehov har vi?
Et bedre lokalt tilbud vil både kunne øke den lokale andelen av eksisterende forbruk (også fra lokalbefolkningen og turister for øvrig), gjøre det mer attraktivt å være flere dager på fritidsboligen, og gjøre utleie av fritidsboligen lettere. I et slikt arbeid må det ses på det gjensidige samspillet mellom fjellet og tettstedene i dalen, og hvordan Lillehammer som by i større grad kan bidra og få nytte av fritidsboligområdene på fjellet.
I byregionprogrammet for Lillehammer og Gudbrandsdalen som har tittelen «By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping» er det i gang et arbeid for å bidra til å øke den lokale verdiskapingen fra fritidsboligene. I første omgang arbeides det med tre eksempelområder: Bjorli, Venabygdsfjellet og Hafjell.
I byregionprogrammet deltar alle de 12 kommunene i Gudbrandsdalen samt Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. Har du innspill, ideer eller synspunkter, kontakt gjerne prosjektleder Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune, eller forsker Kjell Overvåg, Østlandsforskning. Hver kommune har også en kontaktperson for prosjektet, se siste side i prosjektbeskrivelsen.
Ny i regionen?
Vi synes du har tatt en kjempegod beslutning om å bosette deg i Lillehammer-regionen :) For at du skal bli bedre kjent med regionens fritidstilbud og brede utvalg av opplevelser får du et velkommen-kort i posten (så fort du foretar adresseendring - fra og med oktober 2016). Kortet gir en rekke fordeler som vi håper fører til mange hyggelige opplevelser i "bli-kjent-fasen"! Velkommen til Lillehammer-regionen; et område du/ dere kommer til å trives i. Garantert!
Hvordan vinne julen i sosiale medier?
GJESTEBLOGG: Digiko er et gründerselskap som jobber med digitalt kommunikasjon, og holder til i HubLHMR. Her deler de sine beste tips til hvordan bedrifter kan vinne julen i sosiale medier. Allerede i morgen skal de ha frokostseminar om samme tematikk.
Julestria nærmer seg, og kundene går i kjøpemodus. Bruk av sosiale medier i førjulstiden kan gi din bedrift fordeler dere lever godt på langt inn i 2017. Her er tre tips til hvordan dere kan vinne jula i sosiale medier.
- Pass på at budskapet matcher merkevaren din
Alt for mange avholder konkurranser hvor gavene ikke matcher kjernevirksomheten. Er du frisør, så ikke gi bort en iPad. Gi heller bort hårprodukter og klipp og farge. Slik når du målgruppen din på en bedre måte, og du får til og med en ekstra mulighet til å reklamere for produktene dine. Feil bruk kan i verste fall skade merkevaren din.
- Vær kreativ
Tenk gjerne litt alternativt. Greier dere å overraske og underholde kundene, kommer de tilbake for å se mer av dere på et senere tidspunkt. Skap gjerne en historie og flyt gjennom kampanjen, slik at kundene opplever en gjenkjennelseseffekt for hvert element som lanseres.
- Vårt beste tips – digital julekalender!
Julekalendere har vært en tradisjon i den norske befolkningen i mange år, og man har i de siste årene gått fra å kun ha én sjokoladekalender hjemme til å delta i flere digitale kalendere hvor man kan vinne premier. Gevinsten dere som bedrift får er en mulighet til å kommunisere med kundene – også gjennom hele 2017.
Er du veldig rask rekker du å hive deg med på vårt frokostseminar om nettopp digital julekalender i morgen tidlig klokken 09:00.
Kort om DigiKo
Vi ble etablert i 2016, men er på ingen måte nybegynnere i faget. Liv Maren er best kjent som tidligere journalist i Byavisa, og Liv-Runi har jobbet som kommunikasjonsrådgiver for etablerte merkevarer som blant annet Dytt og Oslo Lufthavn. Vårt mål er å fortelle dine gode historier, enten via sosiale medier eller ved innhold som tekst, foto, video eller bilder. Mange bedrifter skulle gjerne vært bedre på å kommunisere i nettopp disse kanalene, men har ikke tid eller ressurser til gjennomføringen. Denne utfordringen ønsker vi å bidra til å løse.
Du kan lese mer om DigiKo på www.digiko.no.
Gründerreisen
Skal du etablere egen virksomhet og bli en gründer er det noen viktige ting å tenke på. Mange har gjennomgått dette før deg, så det er ingen grunn til å gå i de samme fellene. Vi hører ofte at det er mangel på kapital som hindrer gründerskap, men oftere er det mangelfull planlegging, gjennomføring og gjennomføringsevne som er problemet. Her får du noen tips på vegen som kanskje gjør det litt enklere å komme i gang med "prosjekt gründer".
- Hva motiverer deg? Det ligger alltid en eller annen drivkraft bak en gründerhistorie. Det er sjelden penger alene er svaret. Som regel er det et brennende ønske om å realisere en idé som man har tro på som driver en gründer, gjerne i kombinasjon med et ønske om å hjelpe noen eller løse et problem. Uansett – den indre drivkraften må være der.
- Test ideen. Det er ikke du som er kunden. Selv om du synes ideen er knallgod, er det ikke sikkert alle andre er enig med deg. Spør dine nærmeste, venner, kjente og sist men ikke minst potensielle kjøpere hva de synes. Be de om å være djevelens advokat, og ikke jatte med for ikke å fornærme deg. På denne måten kan du få nødvendige – og gratis – korreksjoner underveis.
- Sjekk markedet. Finnes dette produktet eller tjenesten fra før? Hvor stort kan markedet være? Hvor er markedet, og hvilke kundegrupper er dette? Hvem er konkurrentene? Hvilke alternativer har dine potensielle kunder? Mye informasjon ligger tilgjengelig på nett, så her kan du gjøre en hjemmelekse. Markedspotensialet er alltid avgjørende dersom man skal skaffe finansiering.
- Skaff støtte. Det er helt avgjørende at dine nærmeste støtter deg 100% i ditt ønske om å bli gründer. Det vil bli lange dager, kanskje trangere økonomi i en periode og du vil bli ganske ensporet og utfordrende å leve med i starten.
- Søk hjelp. Det er etter hvert etablert et godt hjelpeapparat for gründere nær deg. I Lillehammer-regionen har de tre kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer etablert Lillehammer-regionen Vekst, som er førstelinjetjenesten for potensielle gründere. Her finnes kunnskap om etablering og om hvilke andre du bør kontakte for å komme videre. Lillehammer og Gudbrandsdal Kunnskapspark tilbyr rådgiving og nettverk til nye og nyskapende vekstbedrifter. De er en partner for gründerprosjekter med stort potensiale, internasjonale ambisjoner eller krevende oppstart.
- Lag et team. Det er ingen som er i stand til å løse og utføre alle oppgaver som gründer alene. Det er garantert mange områder hvor andre har mer kompetanse, erfaring eller rett og slett har bedre kontakter enn du har selv. Derfor bør du aktiv oppsøke samarbeidspartnere, bransjeeksperter, med-gründere og andre entusiaster som utfyller deg. Et gründerteam er mange ganger smartere og slagkraftig enn gründere alene.
- Tenk økonomi. Det kan være kjedelig men det er tross alt pengene vi lever av. Realistiske budsjetter og en finansieringsplan er viktige. Ett punkt som ofte undervurderes er likviditet – penger i banken til enhver tid. Det hjelper lite med et enormt potensiale når pungen blir tom underveis.
- Lag en plan. Men ikke overdriv. Planen må ikke skrives i stein. Det eneste som er sikkert er at lite går som planlagt, da må man være løsningsorientert og justere under vegs. Sett deg delmål for neste periode å jobbe mot. Det er som å gå fjelltur – du må vite hvor du er og hvor du skal.
Er så hjelpeapparatet godt nok rigget slik at vi får flere etableringer? Det mener vi helt klart. Utfordringen er å gjøre tilbudet kjent slik at du finner oss den dagen du trenger hjelp. Vi må motivere potensielle gründere og senke terskelen for å ta kontakt, slik at flere tør ta sjansen og hoppe ut i gründerlivet.
Kronikken stod på trykk i dagens GD
Gründerkultur i Lillehammer?
Tirsdag åpner Gründerdagene Lillehammer 2016, tolv arrangementer i løpet av fire dager som alle løfter frem skaperkraft og gründerskap. Ønsket til aktørene som står bak er å styrke gründerkulturen i Lillehammer-regionen, og det er nærliggende å stille seg spørsmålet om Lillehammer i dag har en god gründerkultur?
Når folk flest snakker om gründerskap, refereres det ofte til nystartede bedrifter. Regjeringens gründerplan definerer gründer som «personer som starter opp ny virksomhet for å skape verdier, enten på eget initiativ eller som knoppskyting fra eksisterende virksomhet.» Det siste er en ofte undervurdert del av gründerskapet, spesielt med tanke på at flertallet av arbeidsplassene som skapes faktisk oppstår gjennom organisk vekst i eksisterende bedrifter.
Uansett om gründeren starter en ny bedrift eller knoppskyter fra en eksisterende, handler gründerskap om fremtidens arbeidsplasser. Mange av dagens arbeidsplasser vil være byttet ut med nye om 20 år – estimatene varierer fra 25 til 50 %. Samtidig er det en klar trend i retning av at flere blir freelancere, og tilbyr sin kompetanse til mange kunder i stedet for én arbeidsgiver. Begge deler peker i klar retning av at regionen er avhengig av gründerne som kan skape de nye arbeidsplassene.
Svaret på spørsmålet innledningsvis om gründerkultur er selvfølgelig ikke entydig, men la meg komme inn på tre aspekter.
Utdanning. Det er ikke slik at det er noen enkel utdanningsvei til å bli gründer, men utdanningen kan stimulere til gründerskap. Ungt Entreprenørskap (UE) er en organisasjon som jobber med å utvikle kreativitet og skaperglede hos unge mennesker, både i barne- og ungdomsskolen, videregående skole og i høyere utdanning. I Lillehammer-regionen har organisasjonen hatt en aktiv rolle inn i videregående skoler og på HiL over flere år, og nylig har også Lillehammer kommune inngått en samarbeidsavtale om program i barne- og ungdomsskolen.
I Silicon Valley læres gründerskap fra foreldrene, som gjerne er gründere selv. I Lillehammer-regionen er det få som har denne muligheten, og da blir utdanningssystemet viktig for å skape forståelse og interesse for å etablere egne arbeidsplasser. Når regionen nå gjennom UE kan tilby programmer rett inn mot gründerskap på alle nivåer i utdanningsløpet, har vi et godt utgangspunkt.
Samarbeidet mellom biblioteket og IKOMM som lanseres tirsdag denne uken er også særdeles viktig for å stimulere skaperkraften hos unge mennesker.
Samarbeid. Samarbeid er viktig langs mange dimensjoner når det gjelder gründerkultur. For det første regnes gründerens evne til å bygge team rundt seg som en av suksessfaktorene for vellykket gründerskap.
Videre er det viktig å ha tilgang på ressurspersoner utenfor teamet som kan bidra med kompetanse og kapital. På kompetansesiden har regionen en stor fordel i at en rekke bedrifter er opptatt av å løfte fram og bistå gründere. Det ser vi blant annet under Gründerdagene.
Samarbeid kan også oppstå gjennom uformelle møteplasser, der folk kan utveksle ideer og lære hver andre å kjenne. Dette er bakgrunnen for Hub.Pub, et månedlig arrangement som ikke er mer komplisert enn at det skal være en møteplass for gründere, studenter og etablert næringsliv.
Spiriten. Er det attraktivt nok å være gründer i Lillehammer-regionen? Får gründere som tar sjanser, både de som lykkes og mislykkes, et klapp på skulderen? Som samfunn kan vi alltid bli enda flinkere til å løfte fram gründere, men generelt er det min oppfatning at lillehamringer er stolte av gründersuksesser.
På den andre side lider nok regionen fortsatt litt under «hva var det jeg sa»-mentaliteten når noen ikke lykkes. Når den nasjonale statistikken viser at noe slikt som to av tre bedrifter ikke lenger eksisterer etter fem år, er det klart at mange også må mislykkes. De som mislykkes fortjener også et klapp på skulderen og et lykke til neste gang – med ny kunnskap og forståelse i bagasjen.
Oppsummert. Mye positivt kan sies om gründerkulturen i Lillehammer, og mange jobber i riktig retning for å styrke denne kulturen ytterligere. Men regionen er ikke Berlin, København eller Oslo når det kommer til kreativitet og skaperkraft, og vi må fortsette å jobbe sammen for å legge grunnlaget for mer gründerskap og flere vekstbedrifter. La oss begynne med Gründerdagene Lillehammer 2016.
/Eirik Haagensen, Næringssjef Lillehammer-regionen
Kronikken stod på trykk i dagens GD og kan leses av GD+ abonnenter her
Koding i Kuben
Tirsdag 18. oktober kl 16:00 åpner Kuben på Lillehammer Bibliotek. Sammen med IT-bedriften Ikomm har Lillehammer Biblioteket skapt Kuben, en fysisk installasjon på biblioteket hvor det legges til rette for digital læring.
Målet er å få flere til å bli produsenter og ikke bare konsumenter av den digitale verden. Det legges spesielt til rette for å lære koding, hvor en kodeklubb er etablert under paraplyen til Kodeklubben.no. Kodeklubben er et fritidstilbud der barn og ungdommer leker og lærer med programmering. Ideen er enkel: frivillige med IT-kunnskap lærer barn å programmere i eller etter skoletid.
Kuben kan reserveres av skoler og barnehager, hvor de kan få prøvd utstyr, teknologi og programmer som de kanskje ellers ikke har tilgang til. Kuben skal være et levende sted, hvor man i dag ikke vet hva som skjer om 6 måneder, og initiativtakerne ønsker at brukerne skal være med og påvirke bruken.
Dette er et unikt prosjekt på nasjonalbasis, hvor et bibliotek og det private næringsliv har skapt et samarbeidskonsept, og vi håper mange utforsker Kuben i tiden fremover. Hvem vet; kanskje Lillehammers neste IT-gründere får sitt utspring nettopp fra Kuben.
