Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet

«Dette er eksamensdag for alle ordførere og rådmenn i hele Innlandet», uttalte regiondirektør i  NHO Innlandet, Jon Kristiansen, nylig i forbindelse med publiseringen av Kommune-NM 2020. Når sant skal sies er nok dette litt navlebeskuende i en tid dere ordførere og kommunedirektører står midt oppe i en koronakrise og kommuneøkonomien blir mer og mer skrantende for hvert år som går.

 

Men det er ingen tvil om at ordførere og kommunedirektører følger med når Kommune-NM lanseres, og for oss næringssjefer er utviklingen i Kommune-NM utvilsomt avgjørende for om vi får en god eller dårlig dag. Derfor er det hyggelig at årets Kommune-NM viser en god utvikling for kommunene i Lillehammer-regionen. Øyer faller riktignok 1 plass, men Gausdal går 9 plasser opp og Lillehammer 5 plasser. Og her må det legges til at tidligere års resultater er justert for kommunesammenslåinger, slik at sammenslåtte kommuner ikke automatisk gir de lenger ned på lista et hopp oppover.

I følge NHO selv rangerer de kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. Og det er denne brede tilnærmingen som gjør at regiondirektør Kristiansen kaller rangering eksamen for kommuneledelsen. Selvfølgelig sett fra næringslivets perspektiv, men en kommunes evne til å skape fremtidige jobber er naturlig nok avgjørende også for fremtidig kommuneøkonomi.

Vi vet at det, spesielt for mindre kommuner, kan komme litt uforklarlige utslag i enkeltår. Derfor er det også greit å ta med seg utviklingen over tid. I Kommune-NM sitt tilfelle betyr det fra starten av rangeringen i 2019. Der har Lillehammer gått opp 17 plasser, Øyer hele 61 plasser og Gausdal har falt ned 10 plasser. Alt i alt en svært god utvikling for regionen over tid. Jeg kommer litt senere i bloggen tilbake til hvilke kategorier Lillehammer-regionen kommer godt ut av, og hvilke vi har en del å hente på.

Lillehammer-regionen sett under ett

NHO publiserer ikke resultater på regionnivå, men med litt enkel matematikk kan vi gjøre om kommunetallene til et rimelig godt anslag på regionnivå. Riktignok ikke helt nøyaktig med slik det ville vært om alle enkeltparameterne ble vurdert for regionen samlet, men likevel et godt anslag. Om vi vekter den enkelte kommunes plassering opp mot andel av regionens innbyggertall, får vi følgende vektet gjennomsnittsplassering i de tre store Mjøs-regionene:

  • Lillehammer-regionen 68,9
  • Hamarregionen 103,5
  • Gjøvikregionen 119,1

For mange kan disse tallene virke overraskende. Som oftest peker mange i retning Gjøvikregionen eller Hamarregionen for å si hvor utviklingen skal skje i fremtiden. Kommune-NM peker i retning av at vi har vel så gode forutsetninger for at vår region skal være ledende i utviklingen i Innlandet. Hvor denne utviklingen skal skje blir det opp til kommunens politikere og oss som administrasjon å påvirke, men til syvende og sist er det næringslivet selv som må gjøre jobben. Så skal kommunene støtte opp så godt det lar seg gjøre.

Nærmere om indikatorene bak rangeringen

Kommune-NM består av de fem delindikatorene næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. Bak disse ligger det en rekke enkeltindikatorer som baserer seg på offentlig statistikk. Om du har lyst til å se nærmere på dette, er det et omfattende Excel-ark tilgjengelig på NHO sine nettsider. For ikke å trøtte den gjennomsnittlige leser, skal jeg her begrense meg til en gjennomgang på overskriftsnivå.

Næringsliv

Dette er delindikatoren vi som region skårer dårligst på, primært fordi Lillehammer trekker ned. Paradoksalt nok ville den beste måten å komme høyere opp på denne indikatoren være om Lillehammer Sykehus ble lagt ned. Da ville privat sysselsettingsandel gått betydelig opp. Dette er en av fire delindikatorer, og mange plasser ville vært hentet på rangeringen. Men det er vanskelig å se at en nedleggelse av Lillehammer Sykehus på noe vis kan gagne næringslivet i byen. Så lenge vi fortsetter å oppleve en vekst i privat sysselsetting, mener jeg det er et gode for regionen vår at Lillehammer har en høy andel offentl

Gasellebedriftene bidrar til sysselsettingsvekst og et variert næringsliv

ig sysselsetting, og dette er noe vi kommer til å fortsette å kjempe for fremover.

Enkeltindikatorene peker ellers i retning av at regionen bør søke å få et noe mer variert næringsliv og at kommunene bør kjøpe mer private tjenester. Det førstnevnte skal vi som jobber med næringsutvikling fortsatt stå på hver dag for å bidra til, det siste overlater vi til politikerne å tilnærme seg.

Arbeidsmarked

For dette temaet er rangeringen internt i regionen helt motsatt av for næringsliv, der Lillehammer er best (helt oppe på 33. plass i landet) og Øyer ligger lengst ned. Selv om Øyer ligger lengst ned av de tre kommunene i regionen, er de likevel topp 50 % i landet. Totalt kommer vår kommunene i Lillehammer-regionen godt ut på denne indikatoren.

I følge NHO skal enkeltindikatorene under arbeidsmarked dekke ulike sider ved tilgang og bruk av arbeidskraft. For vår region er det særlig den lave arbeidsledigheten som bidrar til at kommunene kommer rimelig høyt på denne delindikatoren. Slik sett blir det veldig spennende å se hvordan vi kommer oss ut av koronakrisen. Per i dag er arbeidsledigheten høy, spesielt i Øyer og Lillehammer, men den har vært nedadgående de siste månedene. Særlig reiselivet og kulturnæringene har en svært usikker tid i møte, og dette er bekymringsfullt for arbeidsledigheten framover.

Demografi

Denne indikatoren handler om kommunenes evne til å få til befolkningsvekst, og om fordelingen mellom unge og gamle. Ikke helt overraskende er det her store forskjeller på bykommunene Lillehammer og de to andre kommunene i regionen. Spesielt på befolkningsvekst og tilflytting ligger Lillehammer høyt på statistikken, og de to andre et stykke lenger ned på listen.

Med tanke på hvor langt Lillehammer-regionen ligger fra en av de store byene, har regionen over tid vært rimelig unik som har klart å holde opp en god befolkningsvekst. Ser vi på perioden helt tilbake til 1997, har riktignok befolkningsveksten vært på litt over halvparten av landet totalt sett. Om man derimot tar med avstand til en av storbyene som en dimensjon, er det få, om noen, regioner som er i nærheten av Lillehammer-regionen.

En aldrende befolkning er en problemstilling over hele landet, men selvfølgelig i varierende grad. Det eneste middelet mot utviklingen er å være attraktive for barnefamilier og andre yngre mennesker. Vi opplever av Lillehammer-regionene er det i dag, og det er selvfølgelig høyt prioritert å opprettholde og styrke denne attraktiviteten.

Les også: Regionen som vinner nye hjerter

Kompetanse

Mangelen på kompetanse i Innlandet har vært en gjennomgangsmelodi i fylkeskommunale planer i lang tid. Ser man på fylket under ett er det også en rimelig konklusjon, men det er likevel enkeltkommuner som skiller seg ut i positiv retning. En av disse er Lillehammer, som totalt sett ender som nummer 55 på denne indikatoren.

Kompetanse måles både etter høyere utdanning og personer med fagkompetanse. Bakteppet er at begge deler er viktig for næringslivet. I praksis er det slik at kompetansen i stor grad speiler næringsstrukturene. Med stor grad av offentlige arbeidsplasser og også mange andre såkalte kompetansearbeidsplasser, er det naturlig at Lillehammer skårer bra på høyere utdanning og tilsvarende dårlig på fagkompetanse. Øyer og Gausdal har ikke tilsvarende skjevhet, og skårer midt på treet på begge kriterier.

I forbindelse med arbeidet med regional næringsplan, som pågår i disse dager, har vi erkjent at kompetanse er noe som har vært undervurdert i vårt arbeid med næringsutvikling. En av grunnene til denne erkjennelsen, er at flere og flere næringsaktører snakker om tilgangen på kompetanse som en de store hindrene for å få til vekst og utvikling. Problemstillingen er veldig skjevdelt mellom yrkesgrupper. Eksempelvis ser vi at det blant håndverksbedrifter og IKT er vanskelig å få tak i folk med riktig kompetanse.

Kommunal økonomi

Når man leser om kommuneøkonomi i regionalpressen, er det kanskje vanskelig å se for seg at kommunene i vår region alle er blant øvre 1/3-del på denne indikatoren, Lillehammer er nummer 70, Øyer 79 og Gausdal 110. Et perspektiv på dette er at kommuneøkonomien svært mange steder i landet er utfordrende. Et annet er at kommuneøkonomi er mye mer komplisert enn det 5 enkeltindikatorer klarer å fange opp.

Uansett er det verdt å merke seg at basert på de utvalgte kriteriene som NHO best mener beskriver kommunal økonomi, så er ikke situasjonen så aller verst målt mot øvrige kommuner i Norge.

Hva betyr så alt dette?

Kommune-NM kommer ut hvert år, og målet nå må være å bli litt bedre til neste gang. Vi skal ikke gå i fella og ensrette jobbingen mot bli bedre på enkeltindikatorer (ref tidligere omtalte utslag av å legge ned Lillehammer Sykehus). Vi skal derimot tenke helhetlig på hvordan vi over tid kan øke sysselsettingen og verdiskapingen i vår region. Som bakgrunn for hvordan vi skal få til dette er Kommune-NM en viktig ledesnor, og når vi nå holder på å utarbeide en ny strategisk næringsplan for Lillehammer-regionen, så tar vi med oss årets resultater og utviklingen over tid inn i arbeidet.

 

Med vennlig hilsen
Eirik Haagensen, næringssjef Lillehammer-regionen