Torsdag 12. april setter vi hverdagsdigitalisering på dagsorden i Næringskonferansen på Scandic Lillehammer Hotell. Hvordan kan fornyelse gjennom digitalisering bidra til vekst i helt vanlige bedrifter? Digitalisering er ikke noe nytt, og det finnes ikke en bedrift i dag som ikke er påvirket av digitaliseringen. Likevel opplever vi at mange ser på digitalisering som noe skummelt i stedet for å se mulighetene, og en undersøkelse BDO har gjort viser at det er få styrer i Innlandet der digitalisering diskuteres jevnlig.

Med konferansen ønsker vi å motivere bedriftsledere, styreledere og andre til å se mulighetene i digitalisering, og tørre å gå gjennom prosessen med å transformere bedriften til nye produksjonsmåter, nye forretningsmodeller og nye produkter. Digitalisering kan være et stort løft, men det trenger ikke være det. I dag er det så mye teknologi som er standard, og heller ikke så kostbart, at mye dreier seg om å ville og å prioritere. Konferansen gir noen perspektiver fra folk utenfra regionen, men vel så viktig er de praktiske eksemplene fra regionens bedrifter. Vi får blant annet møte Swix, Fjellshop og Gausdal Landhandleri.

Digitalisering i samfunnet

Hvordan kan vi så forvente at digitaliseringen vil påvirke samfunnet? Det som er helt sikkert er at digitaliseringen fortsatt vil bidra til at nye jobber kommer til og andre forsvinner. Slik har det vært i lang tid allerede, og slik vil det fortsette å være. Mange mener at utviklingen skjer og vil skje betydelig raskere enn den har gjort, med den konsekvens at både den enkelte arbeidstager og den samlede kompetansen i arbeidslivet må omstilles raskere. Robotisering og automatisering vil ikke nødvendigvis gjøre at det blir færre jobber, men en større del av jobbene vil flyttes over til dem som utvikler og vedlikeholder robotene og den automatiserte produksjonslinjen. En slik endring vil påvirke kompetansebehovene, og et viktig spørsmål vi som region og lokalsamfunn er om vi er godt posisjonert til å være med på utviklingen.

Viktigheten av skole

Skoletilbudet fra første klasse til høyere utdanning er av stor betydning for svaret på dette spørsmålet. Her skjer det mye som er positivt. Eksempelvis kan jeg nevne:

  • utstrakt bruk av iPad i grunnskolen øker den digitale kompetansen
  • flere av skolene i regionen er aktive brukere av tjenestene til Ungt Entreprenørskap og øker gjennom det entreprenørskapskompetansen
  • Lillehammer videregående skole til byr fra høsten 2018 valgfaget programmering og modellering
  • på høgskolen er det et stadig økende antall studentbedrifter som gir studentene praktisk erfaring med å drive egen bedrift

Samtidig har vi en del mulige forbedringspunkter, og jeg vil trekke fram noen:

  • programmering tilbys så langt jeg har brakt på det rene, ikke som fag på grunnskolenivå i Lillehammer-regionen. Et ekspertutvalg nedsatt av Utdanningsdirektoratet anbefalte i 2016 å gjøre programmering til obligatorisk fag i grunnskolen, og som del av et nasjonalt pilotprosjekt tilbyr 146 ungdomsskoler i Norge programmering som valgfag. Dessverre var det ingen av kommunene i Lillehammer-regionen som søkte om å få delta. I hele Gudbrandsdalen er det bare Dovre ungdomsskole som deltar. Programmering regnes av mange som en helt nødvendig basisferdighet i de kommende årene
  • med noen gode unntak, er bruken av tilbudet til Ungt Entreprenørskap svært mangelfullt i regionen. Her er det mange skolebarn og –ungdommer som går glipp av en fantastisk mulighet til å tilegne seg entreprenørskapskompetans
  • Lillehammer videregående skole tilbyr ikke faget studentbedrift i det hele tatt. Det gjør at mange elever ikke får denne muligheten til praktisk læring om det å drive egen bedrift
  • På høgskolen er det svært få fag som har digitalisering som fag. Min påstand er at det knapt finnes en studieretning i dag der ikke digitaliseringens betydning for fagområdet bør være et viktig tema i utdanningen. Her er det et stort forbedringspotensial

Hva kan bedriftene gjøre?

Espen Andersen fra BI, som er blant foredragsholderne på konferansen, skriver i denne kronikken at norske toppledere er på bunn i digitalisering. Han setter opp følgende ligning: «Digitale ferdigheter = Forretnings- og teknologiforståelse x Vilje og evne til transformasjon.» Han skriver videre: «Men den jevne norske bedrift – og særlig den jevne norske bedriftsleder – trenger å våkne og forstå at teknologi er et topplederansvar, at man ikke kan analysere seg til digital konkurransekraft, og at man i alle fall ikke kan overlate teknologi til teknologene.».

Undersøkelsen fra BDO Innlandet jeg refererte til innledningsvis, som viser at styrene i bedriften i Innlandet i liten grad har digitalisering på dagsorden, viser at vi har en vei å gå i regionen vår. Mye av ansvaret ligger på styrelederne og topplederne. Det er herfra styringssignalene må komme, og det er viktig at styrene og topplederne har nok teknologiforståelse til at de kan gi de nødvendige signalene for at bedriftene skal lykkes med digitalisering. Denne forståelsen ønsker vi å bidra til gjennom konferansen 12. april. Våre tre stikkord for dagen er:

Digitalisering. Motivasjon. Transformasjon

Velkommen skal du være.

Mvh,

Eirik Haagensen
Næringssjef i Lillehammer-regionen