2016 var et godt år for næringslivet i Lillehammer-regionen. Undersøkelsen Bedriftstempen som nylig ble presentert av DNB viser også at optimismen lever i beste velgående inn i 2017. La oss peke på noen forhold som underbygger optimismen.

For tredje året på rad hadde Lillehammer i 2016 mange gasellebedrifter i kåringen til Dagens Næringsliv, og flere av gasellebedriftene i Lillehammer var bedrifter med over 100 millioner i omsetning. En gasellebedrift er en bedrift som har opplevd sterk vekst over en fireårsperiode og samtidig klart å tjene penger, typisk bedrifter som bidrar til høy verdiskaping og sysselsettingsvekst.

Gründerkultur. Til tross for flere gode enkelteksempler, har ikke Lillehammer historisk hatt en sterk gründerkultur. Mye positivt har skjedd og er i ferd med å skje. Høyskolen, både gjennom flere av fagmiljøene og studentmiljøer som Start HiL, går i bresjen for entreprenørskap. Kontorfellesskapet Hub LHMR og den uformelle mingleplassen Hub.Pub har fått godt fotfeste som viktige arenaer der gode ideer møter flinke mennesker og ideene utvikles.

Lav arbeidsledighet og god sysselsettingsvekst. Lillehammer har en lav arbeidsledighet, og opplevde i årene 2013-2015 en god sysselsettingsvekst. Selv om sysselsettingstallene for 2016 ikke er lansert ennå, er det vår spådom at disse tallene også er positive. Spådommen er basert på den optimismen vi faktisk ser i næringslivet, og en rekke enkeltbedrifter som utvider sin virksomhet.

Hvordan blir så 2017? Det er lett å dele optimismen som kommer fram i DNB sin undersøkelse, og året har startet med at flere bedrifter er i markedet med nye stillinger. Mulighetene for 2017 er mange, men la meg vise til tre viktige områder.

Cyberforsvaret. Stortingets vedtak om at Cyberforsvaret på Jørstadmoen skal styrkes betydelig forventes å gi effekt allerede fra 2017, selv om prosessene vil pågå i flere år fremover. Denne styrkingen gir direkte effekt i form av statlige arbeidsplasser, men forventes også å gi en svært positiv effekt for den private IKT-næringen.

Reiseliv. 2017 vil trolig gi reiselivet mindre drahjelp fra kronekursen, men alt ligger likevel til rette for et godt 2017 for en næring som er svært viktig for regionen. På Lillehammer er to av hotellene nylig pusset opp, arrangementene vil fortsette å dra mye trafikk til byen og Hafjell bør få en svært positiv effekt av X-games. For Hafjell sin del kommer denne effekten på toppen av en allerede god forhåndsbooking før X-games ble avklart.

Lillehammers attraktivitet. Vi vet at regionen vår er attraktiv som bosted for mange. Selv om folk er ulike når det kommer til hva som oppfattes attraktivt, kan regionens attraktivitet for mange oppsummeres i «urbane kvaliteter nært verdens beste friluftsområder». Attraktiviteten er noe vi kan gjøre mer ut av, og det skal vi i 2017. Blant annet skal vi bidra til å redusere den bøygen manglende jobbmuligheter er for tilflytting, ved å ha flere tilstelninger der kompetanse og jobbmuligheter møtes. Homesick ble arrangert første gang 4.juledag og blir arrangert igjen flere ganger i 2017. Arrangementet skal være lavterskel og uformelt og skal gi tilbakeflyttingslyst, nettverk og bedre forståelse av jobbmulighetene i regionen. Se film her. 

2017 byr også på noen utfordringer som blir særlig viktig å jobbe med gjennom året.

Næringsareal. Lillehammer-regionen som helhet har rimelig mye næringsareal. Likevel er det en realitet at vi har en utfordring med å dekke alle næringsaktørers behov for næringsareal. Flere av næringsaktørene vi er i kontakt med har et eksplisitt ønske om nærhet til Lillehammer by, og situasjonen i dag er at dette ønsket er vanskelig å innfri. Arbeidet med arealplanen i Lillehammer blir viktig for å løse denne utfordringen, det samme blir et mer aktivt kommunalt eiendomsselskap og tett dialog med private eiendomsaktører.

Samferdsel. 2017 er året vi sannsynligvis får avklart hvor fremtidig E6 forbi Lillehammer skal gå, vi får på plass en mulighetsstudie om utvikling av stasjonsområdet og vi tar forhåpentligvis noen gode skritt videre i retning av full Intercity-utbygging. På litt sikt er dette de største mulighetene vi har, men i 2017 er dette kompliserte og krevende prosesser som utfordrer oss næringsutviklere og mange andre i kommuneorganisasjonen

Bioøkonomi. Begrepet favner om mye, og temaet er derfor komplisert å jobbe med. Lillehammer-regionen har sterke aktører, slik som eksempelvis Tine Tretten, Gausdal Bruvoll og Mjøsen Skog, og regionens satsing må selvfølgelig bygges opp rundt disse. Siden bioøkonomien er kompleks, er strategien vår på området å danne allianser med andre regioner. Et nødvendig, men utfordrende arbeid.

For oss i Lillehammer-regionen Vekst er 2017 det første året vi er fullt operative. Dette gjør at vi har store forventninger til oss selv, og innbyggerne i regionen og næringslivet kan ha store forventninger til oss. Utgangspunktet for 2017 er svært bra, og vi ser mange muligheter vi ønsker å bidra til at regionen kan gripe.

Skrevet av: Eirik Haagensen, næringssjef, Lillehammer-regionen

                                                                                       

Lillehammer-regionen Vekst: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner har samlet sine næringsutviklere i en felles enhet.  Vi holder til i Hub LHMR som er et kontorfellesskap for gründere. Vi jobber for utvikling av næringslivet i Lillehammer-regionen og blogger om ulike aspekter som berører næringsutvikling.