Til tross for at kommentarfeltene på sosiale medier flommer over av negativitet, viser befolkningstallene som kom fra SSB 20. november at folk vil bo i regionen. Total befolkningsvekst siste 12 måneder for regionen samlet er på 242 personer, noe som tilsvarer 0,59 %. Omtrent på landsgjennomsnittet på 0,62 %.

Lillehammer kommune leder an i veksten

For Lillehammer kommune isolert sett var veksten site 12 måneder på tett oppunder 0,96 %, tilsvarende en oppgang på 270 personer. Langt over landsgjennomsnittet, og også en stor økning sett i et historisk perspektiv. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst (12-månedersvekst) de siste 20 årene har vært på 0,66 %.

Vi vet at Lillehammer er en sterk merkevare, både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet også at Lillehammer har kvaliteter som mange setter pris på. Verdens beste skiløypenett i disse dager, en flott gågate i spissen for et attraktivt sentrum og en by med stor aktivitet innen kultur og idrett. Kvaliteter som i sum gjør Lillehammer unik i norsk sammenheng.

Befolkningsvekst Mjøsa rundt

Det er alltid fristende å gjøre en sammenlikning med de andre storkommunene rundt Mjøsa. Både fordi de er relativt like som Lillehammer i størrelse og demografi, men selvfølgelig også fordi det alltid trigger nysgjerrigheten litt ekstra så se hvordan vi ligger an i forhold til naboene. For de fire kommunene ser tallene slik ut for siste 12 måneder:

  • Ringsaker 1,02 %
  • Lillehammer 0,96 %
  • Hamar 0,46 %
  • Gjøvik -0,19 %

Ringsaker hadde i årene 1998 til 2016 en årlig vekst på 0,38 %, men har de siste 3 årene hatt en gjennomsnittlig vekst på 1 %. Et tydelig trendskifte for Innlandets største kommune, og et klart tegn på at kommunens satsing på vekst og utvikling gir resultater.

Når det gjelder Hamar hadde de en veldig sterk vekst for tre til fire år siden, mens veksten den siste tiden har vært mer moderat. Om den relativt lave veksten er av midlertidig karakter eller om det er mer langsiktig trend er vanskelig å si. Også Lillehammer opplever tidvis en svært lav vekst, og opplevde senest 1. kvartal i år en 12-månedersvekst nede på 0,15 %.

Gjøvik er den eneste av de store kommunene som opplever befolkningsnedgang, og får kanskje kjenne litt på baksiden av medaljen etter at de i 2017 opplevde sterk befolkningsvekst da de ga studenter 3000 kroner for å melde flytting. Når det ble kjent at det var en slik ordning på Gjøvik, fikk jeg forespørsler om ikke vi burde gjøre det samme på Lillehammer. Heldigvis konkluderte vi raskt med at dette er en dårlig løsning, siden du skaper en midlertidig boost, men får smellen senere om ikke tiltaket varer evig.

Hva kreves framover?

Vi får gjort lite med det som har skjedd, men kan selv skape framtiden. Så hva skal til for at Lillehammer-regionen fortsatt skal være et attraktivt sted å flytte til og bli boende i? Hadde svaret på dette spørsmålet vært enkelt, så hadde jobben min vært overflødig, men jeg drister meg likevel til å peke på tre sentrale elementer:

  1. Vi må bli flinkere til å fortelle de positive historiene og få fram alt det positive som skjer. Negativitet får mye mer plass i GD og i kommentarfeltene i sosiale medier enn situasjonen egentlig skulle tilsi
  2. Vi må finne de gode løsningene med ny E6 gjennom kommunene. Dette betyr at E6 må legges slik at Gausdal Landhandleri får utviklingsmuligheter og blir værende, den svært verdifulle grusressursen må utnyttes parallelt med og etter byggeperioden, Statnett må finne annen plassering for sin trafostasjon enn det mest attaktive næringsarealet på Hovemoen og vi må lykkes med å tiltrekke oss de rette aktørene som kan ta i bruk disse næringsarealene
  3. Vi må fortsette å være en kultur- og idrettsregion med bredde og kvalitet. Lillehammer har stabilt ligget på toppen blant norske kulturkommuner, og få regioner i Norge slår Lillehammer når det gjelder idrettsarrangementer. Både kultur og idrett bidrar sterkt til denne regionens attraktivitet som bosted, og slik må det fortsette å være.
Dølajazz er blant mange kulturarrangementer på Lillehammer som bidrar til befolkningsvekst

Les om arrangementsmåneden mars 2019, som blir overgått i 2020

Les om den mangfoldige kulturregionen Lillehammer

Hvorfor 12-månedersvekst?

Befolkningstallene i en studentregion som Lillehammer varierer mye fra kvartal til kvartal. Det er eksempelvis alltid slik at 2. kvartal har befolkningsnedgang, mens 3. kvartal har befolkningsøkning. Dette fordi en god andel av studentene melder flytting til regionen når de begynner på høsten og tilsvarende melder flytting fra regionen når de slutter på våren. Når vi derimot ser på en periode på minst 12 måneder vil slike kvartalsvise forskjeller jevnes ut.

Denne bloggposten er skrevet av næringssjef Eirik Haagensen