Høsten er over oss, og med den er mye av det naturen og landbruket gir oss klart for innhøsting. Vi får mange gode og ferske råvarer fra flinke bønder, og vi koker fårikål og spiser soppstuing. Men hvordan ta vare på disse gode råvarene gjennom hele året? Våre bestemødre syltet, saltet, tørket og hermetiserte kjøttet, frukten og grønnsakene, melka ble ystet og kjernet slik at vi hadde nok mat gjennom året. I dag har næringsmiddelindustrien tatt over denne rollen og gir oss konserverte og ferske produkter gjennom hele året. Fersk biff i februar? Ikke noe problem.
Den 7-9. oktober er det Mataukfestival på Lillehammer. Her får vi møte mange flinke matprodusenter. Etter hvert har vi fått mange lokalmatprodusenter som også videreforedler og konserverer sine råvarer, og vi får den beste sylte fra Gausdal Mat, ferske pølser fra Annis Pølsemakeri, gode oster fra Avdem Gardsysteri og bringebærsyltetøy fra Moe. Det spennende er at vi kunne hatt mye mer av det, fordi markedet roper etter disse varene hele året. Dagene og tidspunktene vi vil unne oss det ekstra gode måltidet blir flere og flere, og dekker snart hele uka og hele året. Kanskje med unntak av en periode i januar da lommeboka er tom og magen full.
Hva kan vi så gjøre for å få flere videreforedlede produkter ut til markedet? Tilgang på råvarer er ikke noe problem. Norsk landbruk er tross mye svartmaling fullt oppegående og kan levere kjøtt og melk. Butikkene vil gjerne ha produktene i sine hyller, bare tilgangen er stabil og forutsigbar. Det samme med kokkene. Distribusjon finnes, med Gudbrandsdalsmat sitt system og Tine sine biler. Det store hullet heter videreforedling. Det leddet der råvarene omgjøres til pølser, spekemat, ost, karbonade, syltetøy og andre godsaker. Der hvor edle råvarer kombineres med krydder og urter, kvernes, kokes, røykes og spekes og forvandles til delikatesser. Til produkter med en historie, ekthet og renhet. En magisk portal der vi får gullpris for varene i stedet for råoljepris. Et sted der lykkelig kunder finner noe som gjør lørdagsmiddagen til noe mer enn et matinntak.
Vi kan ikke bygge slike anlegg på hver en gard og i hver ei grend. Du skal tross alt opp i et stort volum før du kan dra nytte av et eget produksjonskjøkken. Her må det samhandling til! Hvis flere går sammen og etablerer et anlegg for deling av kapasitet. Med god fryse- og kjølekapasitet. Med mulighet for å lage pølser, koke, steke, røyke og modne. Det ønsker jeg meg til jul!
I mellomtiden; få med deg Matauk!
/Henning 🙂
